Debatt

«Mystisk sykdom» – en advarsel om sult, fattigdom og globalt sivilisatorisk svik

I lys av den siste ukens fremvekst av en såkalt «mystisk sykdom», kan man bli nervøs. Men sykdomstilfellene i Den demokratiske republikken Kongo markerer sannsynligvis ikke starten på en ny pandemi. Kanskje ser vi der noe enda mer alvorlig, skriver professor i mikrobiologi og smitte, Jörn Klein. 

At verden nå kanskje vil stå i uvisshet i flere uker om et potensielt farlig virus – som man heller ikke ville kunne stanse effektivt i området – er ikke det egentlige problemet, skriver professor Jörn Klein. Bildet er fra sykehuset i Panzi i DR Kongo.
At verden nå kanskje vil stå i uvisshet i flere uker om et potensielt farlig virus – som man heller ikke ville kunne stanse effektivt i området – er ikke det egentlige problemet, skriver professor Jörn Klein. Bildet er fra sykehuset i Panzi i DR Kongo.Foto: AP Photo/Lucien Lufutu
Jörn Klein
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Den demokratiske republikken Kongo står overfor en alvorlig helsekrise i Panzi-regionen, der en mystisk sykdom har rammet hundrevis av mennesker. Mellom 24. oktober og 5. desember 2024 ble det registrert 406 tilfeller med symptomer som feber, hodepine, hoste og rennende nese, med 31 dødsfall. Flertallet av de rammede er barn under fem år, og alle alvorlige tilfeller er knyttet til alvorlig underernæring.

Dette utbruddet skjer i en region som allerede er hardt rammet av fattigdom og matusikkerhet. Over hele DR Kongo trenger 26,4 millioner mennesker – eller én av fire personer – humanitær hjelp. Akutt underernæring rammer 6,4 millioner mennesker, hovedsakelig barn under 5 år.

Sannsynligvis ikke ny pandemi-start

I lys av den siste ukens fremvekst av et «Mystisk sykdom» kan man bli nervøs. Men sykdomstilfellene i Den demokratiske republikken Kongo markerer sannsynligvis ikke starten på en ny pandemi. Kanskje ser vi der noe enda mer alvorlig – og det tragiske er at situasjonen bare vekker oppsikt fordi det kan dreie seg om en ny sykdom.

Det tragiske er at situasjonen bare vekker oppsikt fordi det kan dreie seg om en ny sykdom.

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi og smittevern, USN

Verdens helseorganisasjon rapporterer om 406 tilfeller og 31 dødsfall, de fleste av dem barn. Det er imidlertid sannsynlig at det finnes langt flere tilfeller som ennå ikke er offisielt registrert. Hundrevis av smittede på kort tid ville vært ganske dramatisk med en ny patogen, og en epidemi som faktisk tar livet av over sju prosent av de smittede, ville vært en katastrofe av ufattelige dimensjoner.

Det er imidlertid mer sannsynlig at dette handler om noe annet: En sykdom man ikke kjenner til, er ikke nødvendigvis en ukjent sykdom. Lignende rapporter om ukjente epidemier, noen ganger med dødsfall, dukker opp med noen måneders mellomrom. Når det plutselig blir flere syke enn normalt, har ofte de berørte og det lokale helsepersonellet ingen mulighet til å finne ut av årsaken. Men i de fleste slike utbrudd viser det seg etter hvert at det dreier seg om en kjent patogen. 

Sult kan spille en rolle

I mange tilfeller ligner omstendighetene på det nåværende utbruddet i det sørvestlige Kongo. Den berørte helseregionen Panzi regnes som avsidesliggende og vanskelig tilgjengelig. Som i mange rurale områder i det globale sør, finnes det bare en rudimentær helseinfrastruktur (svakt utviklet), og diagnostiske laboratorier som raskt kunne identifisert årsaken til epidemien, finnes ikke. 

Mange ønsker nå raskt å få vite hva sykdommen egentlig er – og om den utgjør en trussel for oss i Europa. 

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi og smittevern, USN

En annen faktor vekker også oppmerksomhet: Ifølge Verdens helseorganisasjon oppsto de alvorligste tilfellene hos underernærte mennesker, spesielt barn. Regionen i sørøstlige Kongo har i flere måneder slitt med kroniske forsyningsproblemer. Dette forverres nå ytterligere av regntiden, som gjør mange veier utilgjengelige for lastebiler. Det betyr at mange mennesker i den berørte regionen for tiden sulter.

Akutt matmangel gjør mennesker mer utsatt for infeksjoner og fører ofte til at sykdommer får et alvorligere forløp. Regionen er et malariaområde, hvor rundt 40 prosent av barna er infisert med parasitten, og influensasesongen har også begynt. Disse og andre sykdommer som meslinger kan hos en underernært befolkning også utløse en uvanlig kraftig epidemi. Og selvsagt kan det samme gjelde et hypotetisk nytt pandemivirus.

Et sivilisatorisk svik

Mange ønsker nå raskt å få vite hva sykdommen egentlig er – og om den utgjør en trussel for oss i Europa. Men det vil trolig ikke komme noe raskt svar. Eksperter er riktignok på vei for å undersøke situasjonen, men å skaffe tilstrekkelig med representative prøver kan vise seg å være både vanskelig og tidkrevende. De døde er allerede begravet, og man må nøye vurdere hvem som kan være blant de berørte og hvem som ikke er det: I et malariaområde kan man ikke bare ta prøver fra alle med feber.

At verden nå kanskje vil stå i uvisshet i flere uker om et potensielt farlig virus – som man heller ikke ville kunne stanse effektivt i området – er ikke det egentlige problemet.

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi og smittevern, USN

At verden nå kanskje vil stå i uvisshet i flere uker om et potensielt farlig virus – som man heller ikke ville kunne stanse effektivt i området – er ikke det egentlige problemet.

Den virkelige tragedien er langt dypere: Underernærte barn som dør av epidemier, har blitt en uutholdelig normaltilstand i mange deler av verden. Det er en urett som knapt vekker oppmerksomhet, med mindre epidemien plutselig truer europeisk sikkerhet.

Og da, når interessen endelig vekkes, er det allerede for sent. Det at sult, ekstrem fattigdom og fraværet av grunnleggende medisinsk hjelp er hverdagen for millioner, er ikke bare et dypt moralsk svik mot menneskeheten. Det er en tikkende bombe – en global fare som vi fortsetter å ignorere, til vår egen risiko. Det er under slike forhold at epidemier trives, både gamle og nye. Hvis den neste store pandemien faktisk skulle komme fra Panzi, vil vi ha dette store sivilisatoriske sviket å takke for det.

Omtalte personer

Jörn Klein

Professor i mikrobiologi og smittevern, Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge
Ph.D. i virologi (København universitet), MPhil i medisinsk biologi (UiT)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025