«Mystisk sykdom» – en advarsel om sult, fattigdom og globalt sivilisatorisk svik

Sult kan spille en rolle

I mange tilfeller ligner omstendighetene på det nåværende utbruddet i det sørvestlige Kongo. Den berørte helseregionen Panzi regnes som avsidesliggende og vanskelig tilgjengelig. Som i mange rurale områder i det globale sør, finnes det bare en rudimentær helseinfrastruktur (svakt utviklet), og diagnostiske laboratorier som raskt kunne identifisert årsaken til epidemien, finnes ikke. 

Mange ønsker nå raskt å få vite hva sykdommen egentlig er – og om den utgjør en trussel for oss i Europa. 

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi og smittevern, USN

En annen faktor vekker også oppmerksomhet: Ifølge Verdens helseorganisasjon oppsto de alvorligste tilfellene hos underernærte mennesker, spesielt barn. Regionen i sørøstlige Kongo har i flere måneder slitt med kroniske forsyningsproblemer. Dette forverres nå ytterligere av regntiden, som gjør mange veier utilgjengelige for lastebiler. Det betyr at mange mennesker i den berørte regionen for tiden sulter.

Akutt matmangel gjør mennesker mer utsatt for infeksjoner og fører ofte til at sykdommer får et alvorligere forløp. Regionen er et malariaområde, hvor rundt 40 prosent av barna er infisert med parasitten, og influensasesongen har også begynt. Disse og andre sykdommer som meslinger kan hos en underernært befolkning også utløse en uvanlig kraftig epidemi. Og selvsagt kan det samme gjelde et hypotetisk nytt pandemivirus.

Et sivilisatorisk svik

Mange ønsker nå raskt å få vite hva sykdommen egentlig er – og om den utgjør en trussel for oss i Europa. Men det vil trolig ikke komme noe raskt svar. Eksperter er riktignok på vei for å undersøke situasjonen, men å skaffe tilstrekkelig med representative prøver kan vise seg å være både vanskelig og tidkrevende. De døde er allerede begravet, og man må nøye vurdere hvem som kan være blant de berørte og hvem som ikke er det: I et malariaområde kan man ikke bare ta prøver fra alle med feber.

At verden nå kanskje vil stå i uvisshet i flere uker om et potensielt farlig virus – som man heller ikke ville kunne stanse effektivt i området – er ikke det egentlige problemet.

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi og smittevern, USN

At verden nå kanskje vil stå i uvisshet i flere uker om et potensielt farlig virus – som man heller ikke ville kunne stanse effektivt i området – er ikke det egentlige problemet.

Den virkelige tragedien er langt dypere: Underernærte barn som dør av epidemier, har blitt en uutholdelig normaltilstand i mange deler av verden. Det er en urett som knapt vekker oppmerksomhet, med mindre epidemien plutselig truer europeisk sikkerhet.

Og da, når interessen endelig vekkes, er det allerede for sent. Det at sult, ekstrem fattigdom og fraværet av grunnleggende medisinsk hjelp er hverdagen for millioner, er ikke bare et dypt moralsk svik mot menneskeheten. Det er en tikkende bombe – en global fare som vi fortsetter å ignorere, til vår egen risiko. Det er under slike forhold at epidemier trives, både gamle og nye. Hvis den neste store pandemien faktisk skulle komme fra Panzi, vil vi ha dette store sivilisatoriske sviket å takke for det.