Vil regjeringen foreslå å innlemme de forsterkede LULUCF- og ESR-forordningene fra Fit for 55-pakken i EØS-avtalen, og mener statsråden at det er forenlig med klimaavtalen med EU å la være?

Gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019 ble det inngått en klimaavtale mellom EU, Island og Norge. Avtalen går ut på at Island og Norge deltar i EUs skog- og arealbruksregelverk (2018/841), EUs innsatsfordelingsforordning (2018/842) og relevante deler av EUs styringssystemforordning (2018/1999) i perioden 2021-2030. Vår deltakelse i disse tre regelverkene er formelt forankret i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. Regelverket er med andre ord ikke ansett å være EØS-relevant, men Island og Norge har frivillig valgt å delta i perioden 2021-2030. Liechtenstein har derimot valgt å stå utenfor dette klimasamarbeidet.

I desember 2020 vedtok EU å øke sitt klimamål for 2030 fra 40 til 55 prosent. Som følge av det mer ambisiøse klimamålet har EU blant annet vedtatt endringer i skog- og arealbruksregelverket (forordning 2023/839) og endringer i innsatsfordelingen (forordning 2023/857). Formålet med endringene er å oppdatere og forsterke disse to regelverkene slik at de er innrettet mot oppfyllelse av EUs forsterkede klimamål for 2030.

At de opprinnelige regelverkene er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 innebærer at Norge formelt sett ikke er forpliktet til å innlemme endringer til de to regelverkene. Samarbeidet med EU på dette området vil imidlertid måtte avsluttes om vi ikke aksepterer deltakelse i regelverket. Det er en klar forventning fra EU om å videreføre dette samarbeidet og Regjeringen er også klar på at den ønsker å delta i det forsterkede klimaregelverket på dette området. Island og Norge er fremdeles i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av de to endringsrettsaktene i EØS-avtalens protokoll 31. Dette arbeidet er prioritert fra regjeringens side. Det foreligger utkast til EØS-komitébeslutninger for begge regelverkene. EØS-komitébeslutningene går ut på å innlemme de to endringsrettsaktene i EØS-avtalens protokoll 31. Det fremgår av utkastene til beslutninger hvilke tilpasninger og unntak som Island og Norge ber om å få gjennomslag for i dialogen med EU-kommisjonen.

Norge har lagt inn konstitusjonelt forbehold til begge rettsaktene i henhold til EØS-avtalens artikkel 103. Norge har med andre ord tatt forbehold om at Stortinget samtykker til at beslutningene innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Når innholdet i de to EØS-komitébeslutningene er avklart med Kommisjonen vil de bli lagt frem for Stortinget for samtykke i form av en stortingsproposisjon fra regjeringen.