Nobelprisvinneren til Altinget: Putins drøm er et russisk imperium, hele Europa er i hans interessesfære

20.000 deporterte barn

Hun etterlyser oppmerksomheten rundt de over 20.000 ukrainske barna som ulovlig skal være deportert til Russland. 

– De er skilt fra sine familier og blir nå oppdratt som russere. Og hva vil skje med de tusenvis av sivile som er ulovlig fengslet, både menn og kvinner, og som daglig blir utsatt for tortur og seksuelle overgrep? Hva med alle de som lever under okkupasjon? 

Vi er vitne til hvordan det internasjonale systemet kollapser rett foran øynene våre, og spørsmålet er hva som vil bli den nye verdensordenen.

Oleksandra Matviichuk
Leder, Center for Civil Liberties, Nobelprisvinner

Nå er all oppmerksomhet rettet mot uttalelser fra en amerikansk president som forventer mer takknemlighet og mer tilbake, i sitt transaksjonelle syn på verden. Matviichuk ønsker at flere snakket om den menneskelige dimensjonen. 

– Russisk okkupasjon handler ikke bare om at ett land erstatter et annet. Det betyr tvangsforsvinninger, tortur, voldtekter, identitetstyverier, tvangsadopsjon av barn, filtreringsleirer og massegraver. Folk i okkuperte områder har ingen verktøy for å beskytte seg selv, sine rettigheter, sin frihet, sine barn og sine kjære. Vi må bringe den menneskelige dimensjonen inn i alle politiske prosesser knyttet til Russlands krig mot Ukraina. Det er avgjørende, sier hun intenst.

Nylig lanserte menneskerettihetsforkjempere både i Russland, Ukraina og andre land People First-kampanjen. De ber politiske ledere, grasrotbevegelser, sivilsamfunnsorganisasjoner, universiteter og enkeltpersoner om å spre det samme budskapet: At menneskers skjebne blir sentralt i fredsforhandlingene.

– Uten dette offentlige kravet er det vanskelig å forvente at politikere vil endre sin måte å tenke på, sukker Matviichuk.  

– Betyr det at du mener fredsforhandlingene også bør inkludere krav om de 20.000 barna og andre krigsforbrytelser, og en oppfølging av dette fra internasjonale rettsystemet? 

– Spørsmålene politikerne diskuterer – som naturressurser og interesser – er viktige. Men menneskeliv har også en verdi. De må diskutere den menneskelige dimensjonen og hva som vil skje med de menneskene som er rammet av denne krigen. 

– Ingen straffes for krigsforbrytelser

Matviichuks organisasjon etablerte et nasjonalt nettverk da fullskalainvasjonen startet i 2022, av lokale dokumentasjonsgrupper. De dekket hele landet, inkludert okkuperte områder. Til sammen har de systematisert og dokumentert over 81.000 tilfeller av krigsforbrytelser i løpet av disse tre årene.

– 81.000 er et enormt antall, men det er bare toppen av isfjellet. Russland bruker krigsforbrytelser som en metode for krigføring – det er den samme strategien de brukte i Tsjetsjenia, Moldova, Georgia, Mali, Libya, Syria og andre land, sier Matviichuk, og minner om at dette er forbrytelser Russland aldri er blitt straffet for tidligere. 

– Derfor tror de at de kan gjøre hva de vil. Mens denne krigen reduserer mennesker til tall, jobber vi for å gi dem navnene tilbake. Det er ikke bare 81.000 episoder – det er mennesker bak disse hendelsene. Vi mener at mennesker ikke er tall, og at hvert liv har verdi.

Demokratiske prosesser i Ukraina 

Kritikken fra Donald Trump og hans meningsfeller har blant annet handlet om Ukrainas egen demokratiske standard. Ukraina befinner seg på en 109. plass på V-Dems demokratiindeks for 2024, av 179 målte stater. 

– Hvordan vil du beskrive demokratiutviklingen i Ukraina de siste tre årene? Har kritikerne noen poeng?

– Krig er gift for ethvert demokrati. Krig har sin egen logikk – den dikterer sentralisering. Demokratiets logikk er det motsatte – den krever desentralisering. Krig krever innskrenkning av menneskerettigheter og friheter av sikkerhetsårsaker. For eksempel har vi portforbud. Du kan ikke bevege deg fritt etter et bestemt tidspunkt fordi det er nødvendig av sikkerhetshensyn. Demokratiets logikk krever derimot utvidelse av rettigheter og friheter, påpeker Matviichuk og fortsetter resonnementet: 

Det er utrolig vanskelig å kjempe mot en så enorm motstander som Russland. Det betyr enormt mye – også rent menneskelig for meg selv – å vite at vi ikke er alene.

Oleksandra Matviichuk
Leder, Center for Civil Liberties, Nobelprisvinner

– Vi balanserer mellom disse to logikkene, og det er svært vanskelig. Vi er et ungt, transisjonelt demokrati. Vi har bare hatt 11 år på å bygge en demokratisk stat. For 11 år siden sto millioner av mennesker opp mot Russlands korrupte, autoritære styre og demonstrerte fredelig – bare for å få muligheten til å bygge et land hvor alles rettigheter blir beskyttet, hvor regjeringen er ansvarlig, og hvor domstoler og politi ikke slår ned på studenter som protesterer fredelig. Det er vanskelig å bygge demokrati selv i fredstid, men vi må gjøre det midt i en krig.

Hun vet bedre enn noen at Ukrainas problemer er store på dette området. 

– Jeg har ingen illusjoner – vi har mange problemer som må løses. Men vi er på rett vei, en vei som ble lagt av revolusjonen for verdighet for 11 år siden, sier hun. 

I samtalen med Altinget er Oleksandra Matviichuk instendig opptatt av å formidle sin takknemlighet, til Norge, Sverige, Danmark, Europa og alle andre som har støttet deres frihetskamp. Torsdag bestemte et samlet storting seg for å øke sin støtte til Ukraina til 85 milliarder kroner for 2025, 50 milliarder mer enn det som allerede var bevilget for inneværende år. 

– Det er utrolig vanskelig å kjempe mot en så enorm motstander som Russland. Det betyr enormt mye – også rent menneskelig for meg selv – å vite at vi ikke er alene.

Hun advarer mot å ta lett på Russlands fremtidige planer.  

– Vi kjemper for noe som ikke har grenser – frihet. Bare mer frihet kan gjøre verden tryggere. Russland er et imperium, og imperier har et sentrum, men ingen grenser. De søker alltid ekspansjon. Putin startet denne krigen ikke bare for å okkupere mer ukrainsk land, men for å ødelegge hele Ukraina – og gå videre. Han drømmer om en ny russisk imperieorden, hvor hele Europa er en del av hans interessesfære, sier Nobelpris-vinneren, og avslutter: 

– Vi kjemper ikke bare for oss selv – vi kjemper for vår felles europeiske fremtid. 

Russland er et imperium, og imperier har et sentrum, men ingen grenser. De søker alltid ekspansjon.

Oleksandra Matviichuk
Leder, Center for Civil Liberties, Nobelprisvinner