Norge trenger flere hender i arbeid

Regnestykket går ikke opp

Det er bra med optimisme, men det hjelper lite hvis det ikke finnes nok kvalifiserte folk.

Med tanke på at vi de neste tjue årene forventer en befolkningsvekst på en halv million og nesten hele veksten skjer i aldersgruppen 67+, må vi ta bedre vare på de ressursene vi har. Mye arbeidskraft går tapt fordi mange står utenfor.

I podkasten Holtes halve er inkludering hovedtemaet denne sesongen. Min første gjest er Navs statistikksjef, Ulf Andersen. Han påpeker at arbeidskraft er i ferd med å bli en knapp ressurs og sier at vi er nødt til å bli bedre på inkludering, ellers går ikke dette regnestykket opp.

Ny teknologi og kunstig intelligens (KI) kan frigjøre tid til andre oppgaver, i statlig sektor er det for eksempel en dobling i bruken av KI siden 2023. Men det erstatter ikke behovet for menneskelig arbeidskraft. Vi er rett og slett nødt til å inkludere flere, og vi må ta vare på de som allerede er i arbeidslivet.

Vi må starte tidlig

685.000 personer, det vil si 1 av 5 i yrkesaktiv alder, står av ulike årsaker helt utenfor arbeidsliv og utdanning. Det er tre hovedgrunner som peker seg ut. De fleste – over halvparten – har helseproblemer og mottar enten arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd. Kjennetegnet ved den nest største gruppen er at de er født i utlandet, og i den tredje er det manglende fullført videregående som er årsaken til utenforskapet.

Ungdom er Norges viktigste ressurs for fremtiden. Både Nav, helsetjenesten, skolen, og noen ganger også barnevernet, må greie å møte behovene til barn og unge før de faller utenfor. Én av fem fullfører ikke videregående skole, og da stiller de svakt på arbeidsmarkedet. Derfra er veien ofte kort til å havne på AAP, som er den eneste statlige ytelsen unge uten arbeidserfaring kan ha rett til. Etter at vi fikk ungdomsgarantien for snart to år siden, er ungdom prioritert i enda større grad i Nav, men ressursene er begrenset.

Høyt utdannede folk får ikke jobb

Det er en hindring til, som ikke er så synlig i samfunnsdebatten: diskriminering. Høyt utdannede mennesker opplever at de ikke er ettertraktet i arbeidsmarkedet på grunn av blant annet alder, religion, etnisitet eller funksjonsnedsettelser.

For noen uker siden ble Eva Marthea Carlsen intervjuet av VG. Hun har en bachelor i spesialpedagogikk og flere enkeltemner innen juss. Og: Hun har cerebral parese. Carlsen anslår at hun har søkt på 50 jobber og kommet til fire intervjuer – men det ble ingen jobb.

Tilsvarende blir arbeidssøkere med utenlandske navn sjeldnere innkalt til intervju, og seniorer erfarer at ung arbeidskraft er mer attraktiv.

Slike holdninger til mennesker kan ikke norsk arbeidsliv være bekjent av.

Tilrettelegging og trygghet

Det er to grupper til som har et stort potensial for å redusere mangelen på arbeidskraft. Den ene er sykmeldte. Sykefraværet i Norge har i flere år vært høyere enn i nabolandene, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etter pandemien har forskjellen blitt enda større. Det er vanskelig å finne gode forklaringer på at Norge topper statistikken. Det er også urovekkende at sykefravær som varer over et halvt år, økte i fjor.

Den andre gruppen er de som nærmer seg pensjonsalder. Vi må motivere dem til å stå lenger i jobb. Gjennomsnittsalderen for de som går ut av yrkeslivet var 66,4 år i fjor. Det har heldigvis økt sammenlignet med ti år tidligere, men det er likevel mange som er yngre når de slutter å jobbe. Hvis seniorer står ett år til i jobb, tilsvarer det 47 000 årsverk på landsbasis.

I mange tilfeller er det arbeidsplassene – ofte i samarbeid med Nav, som kan få til gode løsninger. Det handler om å lete etter muligheter som gjør at det går an å jobbe i hvert fall noe. Det handler også om tilrettelegging og trygghet. Vite at noen bryr seg, og at man er ønsket.

Større kamp om arbeidskraften

Nav har tett kontakt med arbeidsgivere, og hjelp til rekruttering er en sentral oppgave. I Vestland, for eksempel, samarbeider de med utvalgte bransjer for å skreddersy opplæringsløp til konkrete kandidater. Målet er at flere som står utenfor arbeid tar fag- og yrkesopplæring.

Det finnes heldigvis en rekke eksempler på arbeidsgivere som vet at det er en verdi for virksomheten deres å gi folk en sjanse. Vi trenger enda flere. I årene framover kommer det til å bli rift om arbeidskraften. Arbeidslivet bør derfor åpne for et større mangfold av mennesker.

Tilbake til bedriftsundersøkelsen. I år har vi også spurt om hva slags utdanning og yrkesbakgrunn virksomhetene etterspør. Tallene viser at det trengs 16 850 flere personer med høyere utdanning eller fagbrev. Det er også verdt å merke seg at det også er mangel også innen yrker som ikke krever fagutdanning. Virksomhetene trenger 2 500 servitører, renholdere og butikkmedarbeidere.

Det åpner for å tenke nytt.

I høst la regjeringen fram stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd. Å få 150.000 flere i jobb innen fem år er ambisiøst, men det er slett ikke umulig å øke sysselsettingen i aldergruppen 20-64 år fra 80,5 til 82 prosent. Både Island, Nederland og Sverige er på dette nivået.

Vi kan klare det samme.