Venter økte oljeinvesteringer: – Helt avgjørende

Kontroversielle felt

– I år har bildet snudd, konkluderer sjeføkonom i Offshore Norge, Marius Menth Andersen, til Altinget. 

– Det skyldes i hovedsak økte investeringsanslag på noen pågående utbyggingsprosjekter. I tillegg ser vi økt infill-aktivitet og produksjonsboring på felt i drift. 

Infill kan oversettes til tilleggsbrønner. Dette er ekstra brønner som rettes mot oljelommer som ble etterlatt i den opprinnelige utviklingsplanen. Det er en metode som brukes mye på norsk kontinentalsokkel.

Andersen trekker også frem et økt anslag på leteaktiviteten i 2025. 

– Vi anslår 45 påbegynte letebrønner neste år. Det er et forholdsvis høyt antall, og vitner om god leteaktivitet på sokkelen.

Faktisk vil dette være det høyeste antall påbegynte letebrønner siden 2019, fortalte Andersen under sin presentasjon.

Investeringsanalysen legger til grunn at utviklingen av feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil går som planlagt, forteller Energiwatch. Dette er felt hvor Natur og Ungdom og Greenpeace mener staten har gitt ulovlige tillatelser til oljeprosjekter, og organisasjonene har gått til sak mot staten. 

Oslo tingrett ga i januar Greenpeace og Natur og Ungdom medhold på alle punkter og kjente tillatelsene til de tre oljefeltene ugyldige. Tidligere i høst startet klimasøksmålets andre runde, etter at staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett. 

Tingretten innvilget i januar et midlertidig forbud mot å gi nye tillatelser for utbygging eller videre utvikling av feltene så lenge rettsprosessen pågår. Da staten i mai anket klimasøksmålet opphevet lagmannsretten tvangskraften. Det vil si at forbudene består, men i praksis er det ikke straffbart å bryte dem.

Siden har utbyggingen av oljefeltene fortsatt.

Vil ha behov lenge 

Situasjonen i verden i dag hadde mye av hovedfokuset, da Offshore Norges sjeføkonom la frem investeringsanalysen. 

– Nær all olje og gass som produseres på norsk sokkel i dag, leveres til det europeiske markedet. EU produserer lite olje og gass selv, og er sterkt avhengig av import. Stabile leveranser av norsk olje og gass har vært helt avgjørende når EU de siste årene har gjort seg mindre avhengig av russisk energi. Hvis vi ser på kvartalsvise importtall til EU, så vil vi derimot se at det fortsatt importeres store mengder russisk gass. Så dette arbeidet fortsetter, sa Marius Menth Andersen.

Sanksjoner på russisk olje har økt den relative betydningen av norsk olje, fortsatte Andersen. Han trakk frem at andre relevante leverandører til EU er land som USA, Saudi-Arabia, Irak, Kasakhstan, Libya og Nigeria.

– Selv når EUs ambisiøse klimamål skal nås, vil dette importbehovet vedvare. Samtidig vet vi at produksjonen på norsk sokkel kommer til å falle, selv med vilje, leting og investeringer, i takt med uttømming av produserende felt.

– Fortsatte investeringer er derfor helt avgjørende for å stagge denne naturlige nedgangen. Da sikrer vi viktig energi til Europa, som fremdeles prøver å frigjøre seg fra russisk energi, og som ønsker å knytte seg tettere til allierte på energifeltet, hvor stabilitet og pålitelighet nå veier.

Andersen sier EU støtter videre leting på norsk sokkel. 

– Hvis vi skal fortsette å kunne levere, så må vi fortsette å lete. Vi må fortsette å investere, og det er også grunnen til at EU selv støtter videre leting.

Går ned i 2026

Selv med økte investeringer i 2025, anslår Offshore Norge fortsatt at det vil gå nedover fra 2026. 

– Men det er rimelig at anslagene lenger ut i perioden kommer til å løfte seg, etter hvert som nye prosjekter modnes frem og blir inkludert i tellingen, sier Marius Menth Andersen. 

– Mest sannsynlig kommer det fallet til å materialisere seg, men kanskje det blir noe dempet, hvis noe aktivitet for eksempel skyves fra 2025 til 2026.

Andersen viser blant annet til tall fra Sokkeldirektoratet, som forteller at det ligger 85 funn til modning, hvor det enda ikke er fattet en endelig investeringsbeslutning. En stor andel av disse er ikke inkludert i Offshore Norges investeringstelling.