Hvordan kan statsråden forsvare at Stortinget er bedt om å ta stilling til Prop. 88 L om innføring av norske lønnsvilkår for skip på norsk sokkel, når proposisjonen utelater vesentlig informasjon om at staten vil tape flere hundre millioner kroner årlig i petroleumsinntekter?

Albot, Altingets robot

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2157 (2024-2025)

Hvordan kan statsråden forsvare at Stortinget er bedt om å ta stilling til Prop. 88 L om innføring av norske lønnsvilkår for skip på norsk sokkel, når proposisjonen utelater vesentlig informasjon om at staten ifølge Menon Economics' rapport vil tape flere hundre millioner kroner årlig i petroleumsinntekter (estimat i rapporten er 486 millioner kroner), og vil statsråden nå sørge for at Stortinget får et fullstendig beslutningsgrunnlag der disse økonomiske konsekvensene for statens inntekter er inkludert?

Jeg viser til Prop. 88 L (2024-2025) om innføring av norske lønnsvilkår for skip i norske farvann. En ny rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Offshore Norge estimerer at forslaget vil medføre årlige merkostnader på om lag 623 millioner kroner (2024-kroner), basert på aktivitetsnivået i 2023.

Det fremkommer i rapporten at cirka 78 prosent av disse kostnadene i realiteten vil bæres av det offentlige gjennom reduserte petroleumsinntekter og lavere fremtidige innskudd til Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Dette representerer et årlig tap for staten på nærmere 486 millioner kroner.

Disse betydelige økonomiske konsekvensene fremkommer ikke i proposisjonen som er lagt frem for Stortinget. Da jeg tidligere har stilt spørsmål om de økonomiske konsekvensene av forslaget, har statsråden unnlatt å gi et klart svar.

Med bakgrunn i den nye informasjonen fra Menon Economics er det grunn til å stille spørsmål med flere sider av dette. Blant annet hvorfor ikke disse betydelige økonomiske konsekvensene for statens inntekter inkludert i beslutningsgrunnlaget som er presentert for Stortinget i Prop. 88 og hvorvidt statsråden ta initiativ til en ny gjennomgang av de økonomiske konsekvensene av lovforslaget i lys av Menon Economics' rapport.

Svar fra fredag 16. mai 2025

Lovproposisjonen redegjør for de økonomiske konsekvensene av forslaget. Det er vist til at lovforslaget vil kunne medføre økte kostnader i segmenter som i dag domineres av NIS- eller utenlandskregistrerte skip, og hvor et flertall av de ansatte ikke har norsk lønnsnivå. Som vist til i mitt tidligere svar, har vi i proposisjonen punkt 3.2. likevel lagt til grunn at lønnsforskjellene på skip offshore er lavere enn de historisk har vært på grunn av svakere norsk kronekurs.

I den grad rederiene øker ratene sine på grunnlag av økte arbeidskraftkostnader, vil det kunne bety økte kostnader for rettighetshavere. Kostnadsøkningen vil da tilsvare de besparelsene rederiene og rettighetshaverne i dag har ved å benytte skip på norsk sokkel hvor de ansatte ikke har norsk lønnsnivå. Jeg mener det avgjørende i saken er å sørge for at ansatte på skip får norsk lønn, på samme måte som øvrige ansatte på norsk sokkel.

Både Menon Economics og Oslo Economics utredet i 2019 de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å stille krav. Menon Economics beregnet at den totale kostnaden for offshore drift og offshore konstruksjon ville være 392 millioner kroner, og en potensiell sysselsettingseffekt på 450-650 sjøfolk. Oslo Economics beregnet kostnadene blant leverandører til sokkelen til å være 95 millioner kroner. De aktuelle utredningene har blitt omtalt og gjengitt i departementets høringer i 2022 og 2024, samt i lovproposisjonen.

Jeg har foreløpig ikke vurdert den nyeste rapporten fra Menon Economics, eller hvilke forutsetninger som ligger til grunn for estimatet. Min vurdering er at det uansett vil være forbundet med betydelig usikkerhet å tallfeste kostnadsøkningene som kan komme.