%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Tobias Drevland Lund svarer 
Karianne Oldernes TungHvor mye bruker norsk offentlig sektor årlig på lisenser for Windows og Office 365, fordelt på staten, kommuner og fylkeskommuner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor mye bruker norsk offentlig sektor årlig på lisenser for Windows og Office 365, fordelt på staten, kommuner og fylkeskommuner?
Microsoft sine tjenster Windows og Office 365-pakken har slått rotfeste i hele det norske samfunnet. Fra man begynner på skolen blir man gjerne presentert med en datamaskin som benytter Windows, og for skolearbeidet bruker man gjerne Word og PowerPoint. I arbeidslivet blir den samme programvaren brukt, i tillegg til Outlook, Excel og teams for å nevne noe.
Norsk offentlig sektor, kommuner, fylkeskommuner, og staten for øvrig benytter alle disse systemene. Kostnadene er selvsagt ikke hovedproblemet ettersom vi selvsagt må ha programvare som gjør det mulig å gjennomføre de nødvendige oppgavene som kreves. Hovedproblemet ligger i at vi gir opp digital suverenitet, og det er langt fra bare en idealistisk og fin tanke. Det omhandler digital beredskap og kontroll over Norges digitale virksomhet.
15. mai i år ble sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khan ilagt sanksjoner av Donald Trump som følge av ICCs arrestordre og etterforskning av Israel og deres statsminister. En effekt av dette var at Microsoft utestengte Khan fra Outlook.
I Danmark har de nå innsett hvor sårbar man faktisk er ved å benytte disse proprietære løsningene, og har igangsatt prosessen med å fase ut de gamle Microsoft systemene til fordel for åpne og frie løsninger som Linux og Libre Office. Det kan selvsagt nevnes at flere offentlige organer rundt om i Europa benytter nettopp slike løsninger fra før.
Videre kan en økt anvendelse av slike løsninger bidra enormt til å forbedre og videreutvikle tjenestene til å bli enda bedre.
Omfanget Microsoft har ovenfor norsk maskinvare er enormt. Likevel finnes det åpne og frie løsninger som både er tilsvarende om ikke bedre på visse områder. Ikke minst representerer disse alternativene løsninger som i sin natur er gratis og helt transparente. Sistnevnte er særlig fordelaktig med tanke på sikkerhet.
Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Det i seg selv er ingen dårlig målsetning, men vi står ovenfor et veiskille om hvorvidt vi skal la denne digitaliseringen finne sted basert på åpne og suverene løsninger kontra lukkede og avhengige løsninger.
Effektiv bruk av offentlige ressurser er en høy prioritet for regjeringen, og jeg takker for spørsmålet fra representanten. Office lisensieres nå i det alt vesentlige som en skytjeneste. Windows er dels lisensiert som en skytjeneste og dels som en alminnelig lisens. De senere årene har bruken av skytjenester økt kraftig, og de aller fleste offentlige virksomheter kjøper nå IKT-tjenester i skyen. I det følgende vil jeg gi en kort gjennomgang av markedet for skytjenester, basert på vedlagte rapport fra Menon og DFØ, som sist ble oppdatert i 2024.
Ifølge rapporten fra Menon og DFØ har både statlig, kommunal og fylkeskommunal bruk av skytjenester økt drastisk de senere årene, i likhet med resten av verden. Tall fra SSB viser at andelen statlige virksomheter som bruker en eller flere skytjenester (adapsjonsraten) har gått fra 26 til 97 prosent fra 2012 til 2024. Dette kan indikere at skytjenester gir kostnadsfordeler for virksomhetene. Det er særlig bruk av programvaretjenester (SaaS – Software as a Service) som er drivkraften for den økte andelen. Også bruk av infrastrukturtjenester (IaaS – Infrastructure as a Service) og plattformtjenester (PaaS – Platform as a Service) har økt kraftig.
Det offentlige kjøpte skytjenester for mellom 6 og 17 mrd. kroner i 2023. En kombinasjon av ulike kilder gir et estimat på 11,6 mrd. kroner i 2023 for hele skymarkedet i offentlig sektor. Allmenn sky står for 5,7 mrd. kroner, privat sky for 2,8 mrd. kroner og hybrid sky for 3,0 mrd. kroner.
Kommunenes utgifter anslås til 3-4 mrd. kroner per år, mens statens utgifter kan være omtrent 7 mrd. kroner. Dette betyr at kommunal sektor utgjør omtrent 30-40 prosent av totale skykostnader. Statlig sektor har sannsynligvis flere store investeringer i plattform og infrastruktur, ettersom staten også leverer mange digitale tjenester til kommunal sektor. Med tanke på statens store investeringer i infrastruktur og tverrgående IKT-løsninger, antas det at statens skykostnader er betydelig større enn de kommunale.
Både for IaaS/PaaS og SaaS er Microsoft den klart største leverandøren i Norge og har i Norge en total omsetning på 21 mrd. kroner for allmenn sky for hele det norske markedet. Hverken Amazon eller Google har noe særlig markedsandeler innenfor SaaS-markedet. Da dette er det største markedet i Norge, ligger de langt bak Microsoft totalt. På totalmarkedet har Amazon og Google omtrent lik markedsandel på 9 prosent.
Vi har ikke informasjon om hvor mye offentlig sektor bruker årlig på lisenser for Windows. Office-lisenser selges normalt som en allmenn skytjeneste. Ifølge rapporten fra Menon og DFØ kjøper det offentlige allmenne skytjenester for 3–8 mrd. kroner per år, hvorav SaaS-tjenestene utgjør 1,5–4,8 mrd. kroner per år med et anslag på 3,2 mrd kroner per år. Trenden er at utgiftene er økende. Av denne grunn er Markedsplassen for skytjenester blitt etablert for å effektivisere det offentliges kjøp og bruk av skytjenester.
Vedlagt følger rapporten fra Menon, som vil bli oppdatert i 2025.
