%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Åslaug Sem-Jacobsen svarer 
Karianne Oldernes TungHvordan har statsråden tenkt å sikre at staten ikke bryter Grunnloven dersom Norge inkorporerer DSA i EØS-avtalen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan har statsråden tenkt å sikre at staten ikke bryter Grunnloven dersom Norge inkorporerer DSA i EØS-avtalen?
Grunnloven åpner for at Norge kan avgi suverenitet på et begrenset område etter Grlv §26.2, 115 eller 121. §115 setter en grense mot «beføyelser som forandrer denne Grunnlov» og §121 sier «Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd». Grunnlovens §100 går lengre i beskytte nordmenns ytringsfrihet enn det som fremkommer av EMK eller for EU-borgernes del, EU-charteret. Det pålegger også staten å legge til rette for en opplyst offentlig samtale. DSA inneholder bestemmelser som regulerer ytringsfriheten og den offentlige samtale og vedtakskompetanse til Kommisjonen for sikre disse bestemmelsene. Videre gis EFTA-domstolen og EU-domstolen kompetanse til å tolke disse bestemmelsene og dermed hvor langt ytringsfriheten rår. Norge vil være pålagt av hensyn til rettsenheten i EØS å tolke likt som EU-domstolen og EFTA-domstolen. Det vil sette Norge i en skvis dersom vi blir pålagt av praksis i EU/EØS å innskrenke ytringsfriheten i Norge i strid med Grunnloven. Hva slags tilpasning til EØS-komitevedtaket ser statsråden for seg blir nødvendig for å gi Norge muligheten til å bryte rettsenhetsprinsippet i EØS av hensyn til Norges grunnlovsbestemte ytringsfrihet og suverenitet dertil, inkludert Høyesteretts mulighet til å se bort fra rettspraksis hos EFTA-domstolen og EU-domstolen og hensynet til rettsenhet for å ivareta Grlv. §100 mot vedtak og tolkning av DSA.
Forordning om digitale tjenester (Digital Services Act – DSA) definerer ikke hva som er ulovlig innhold på nett. Dette vil fortsatt følge av nasjonal rett, som norsk straffelov og åndsverklov. Grensene for hva som kan anses som ulovlige ytringer, vil fortsatt følge av Grunnloven § 100, og rekkevidden av dette grunnlovsvernet kan bare fastsettes av norske domstoler.
DSA skal sikre et tryggere internett for brukerne og beskytte grunnleggende rettigheter som ytrings- og mediefrihet, personvern og mindreåriges rettigheter. Formålet er blant annet å forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på internett, og spredning av desinformasjon.
Gjennom DSA videreføres dagens regler i ehandelsdirektivet, som er gjennomført i norsk rett gjennom e-handelsloven, om at plattformene ikke er pålagt å overvåke innhold i tjenestene sine for å avdekke ulovlig innhold. Hvis de derimot blir varslet eller blir klar over innhold som er ulovlig, og ikke handler, kan de holdes ansvarlige.
Sammenliknet med dagens situasjon vil DSA bidra til å gjøre det lettere å melde fra om ulovlig innhold på nettbaserte plattformer. Det oppstilles krav til tilbyderne om å ha løsninger for å motta varsler om ulovlig innhold og egne «hurtigprosedyrer» for behandling av varsler fra såkalte betrodde varslere. I tillegg stilles det krav til prosedyrer for behandling av pålegg om fjerning av ulovlig innhold som mottas fra nasjonale myndigheter.
Stortingsrepresentant Sem-Jacobsen synes å være bekymret for at DSA vil begrense ytringsfriheten i Norge. Jeg mener tvert imot at DSA vil bidra til å styrke rammebetingelsene for ytringsfriheten i Norge. I dag er det noen få globale tek-giganter som i praksis bestemmer hvilke ytringer som spres på internett gjennom å fjerne lovlige ytringer eller fremheve enkelte ytringer på bekostning av andre. Med DSA styrkes brukernes rettigheter ved at de har krav på begrunnelse dersom innhold endres eller fjernes, og får rett til å klage. Brukere generelt, og forskere spesielt, gis rett til innsyn i hvordan innhold velges bort og fjernes. Alle tilbydere pålegges å ivareta grunnleggende rettig¬heter som ytringsfrihet og mediefrihet i sine brukervilkår.
Også hensynet til en åpen og opplyst offentlig samtale vil kunne styrkes gjennom DSA ved at det blir det tryggere å ytre seg på nett. Ulovlige hatefulle ytringer kan for eksempel støte ut enkelte stemmer og perspektiver fra samfunnsdebatten.
Jeg mener at DSA på en god måte balanserer hensynene til å beskytte ytringsfrihet og å etablere regler for å beskytte innbyggerne mot ulovlig innhold på nett. Jeg mener videre at norske brukere og norsk næringsliv bør ha den samme beskyttelsen på internett som brukere og næringsliv i EU. Derfor sendte jeg tidlig i juli i år et forslag til lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven), som gjennomfører DSA i norsk rett, på høring.
Forordning om digitale tjenester regulerer viktige deler av EUs indre markeder, er EØS-relevant og er aktuell for innlemming i EØS-avtalen. Departementet er i dialog med Island, Liechtenstein og EFTA-sekretariatet samt Europakommisjonen om utformingen av tilpasningsteksten. Forhandlingene med EU-siden pågår fortsatt og jeg kan derfor ikke gå inn i de kontrete tilpasningene som diskuteres, men jeg kan forsikre stortingsrepresentant Sem-Jacobsen om at vi vil ivareta Grunnlovens krav i disse forhandlingene. Som vanlig i slike saker vil det bli tatt forbehold om Stortingets samtykke ved eventuell innlemming av forordningen i EØS-avtalen.
