Barn har rett til kunnskap

Vi mangler grunnleggende informasjon

Nervik og Røsvoll skriver at skoler og barnehager ikke trenger mer kunnskap. Det klinger hult når vi ikke er i stand til å svare på hvilken rolle skolen spiller i ADHD-epidemien, eller hvordan spesialundervisning bør innrettes for å virke etter hensikten. Her har vi mye å lære av helseregistrene. De har vært viktige i mange tiår for å tilby gode helsetjenester og forebygge sykdom og død. For noen barn har veien fra vugge til grav vært kort. En kobling mellom Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret var sterkt medvirkende til å snu krybbedødsepidemien på 1980-tallet. 

På utdanningsfeltet registreres noe informasjon, som utdanningsnivå, karakterer og resultater fra nasjonale prøver. Men det mangler grunnleggende informasjon som hvilken barnehage barna går i, om noen, eller hvilken skole de går på. Det gir hull i kunnskapen om hva disse institusjonene betyr for barns liv. Disse opplysningene samles inn i dag, men er spredt på ulike steder slik at de ikke tilstrekkelig kommer barna til nytte. Hver ungdom som faller fra i skolen, viser behovet for kunnskap om hvordan flere kan lykkes.

Nervik og Røsvoll skriver at «det er uklart hva som egentlig skal endres». Hadde man visst hvilke endringer man burde gjøre, hadde man ikke trengt registrene. En styrke ved de store databasene er at de ikke er samtykkebaserte, slik at man kan få kunnskap om hele befolkningen, inkludert grupper som sjelden deltar i forskning. Registrene er derfor nødvendige for å skape en skole tilpasset utfordringene som møter barna i dag og i framtiden, og for at samfunnet og tjenestene skal kunne stå til ansvar for det innbyggerne tilbys.

Viktig for demokratiet

Nervik og Røsvoll skriver at registerforskning gir «gjennomsnittskunnskap om grupper av mennesker som deler noen bestemte kjennetegn». Det er en snever forståelse av registerforskning. Poenget med individregister er nettopp å gi systematisk kunnskap om spesifikke grupper, inkludert variasjonen og mangfoldet innen dem. Når slik informasjon kombineres med kvalitative studier, styrkes muligheten til å forstå mekanismene bak sammenhengene. Registerforskning gir dermed informasjon om kvaliteten på tilbudene, og hjelper myndighetene med å prioritere tiltak, ta informerte beslutninger om endringer og komme med målrettede forbedringer. 

Å unnlate å bruke tilgjengelig kunnskap til å bedre barns liv er uforsvarlig.

Fartein Ask Torvik, Camilla Stoltenberg, Martin Flatø og Karin Monstad

Det er også viktig for demokratiet å få vite om de tjenestene som samfunnet bruker skattebetalernes penger på, fremmer de målene de er ment å fremme. Registerforskning gir dermed innsikt som skoler, barnehager, elever, foreldre og samfunn har nytte av. Å unnlate å bruke tilgjengelig kunnskap til å bedre barns liv er uforsvarlig, særlig siden barn har begrenset mulighet til å påvirke egen situasjon.

Nervik og Røsvoll skriver at «For lærerne i landets barnehager og skoler, er slik gjennomsnittskunnskap til liten nytte i møte med helt unike mennesker.» Argumentet virker å være at siden ethvert menneske er unikt, har ikke systematisk kunnskap verdi. Men all forskning er basert på unike mennesker. Systematisk kunnskap vil være nyttig for lærerne og andre som jobber med barn, på samme måte som helsevesenet nyttiggjør seg informasjon om pasientgrupper. Det betyr selvsagt ikke at lærerens skjønn og menneskekjennskap blir overflødig i møte med det enkelte barn.

Da Medisinsk fødselsregister ble opprettet skrev overlege Fredrik Mellby: «Staten må her legge til rette for en vitenskapelig aktivitet med en bestemt målsetting som direkte kan komme det praktiske helsearbeid til hjelp. Den tid er forbi da vi på en rekke av de medisinske områder hvor samfunnet har påtatt seg et betydelig ansvar, kan basere oss på et skjønn alene.» I vår tids kunnskapsalder gjelder dette også på utdanningsfeltet.