Den glemte beredskapen

Nøkkelen til resiliens

Verdien av en sirkulær økonomi undervurderes ofte, og kan fort fremstå som et nisjetiltak for klima og miljø. I realiteten er det et kinderegg. Det reduserer avhengigheten vår av usikre leverandørkjeder, kutter klima- og naturavtrykket, og skaper samtidig nye arbeidsplasser og lokal verdiskaping. 

Det er som å helle vann ut av beredskapslageret mens vi venter på neste brann.

Nina Riibe og Anniken Aarrestad
Econa

Den siste tiden har byggevarehus over hele landet slitt med leveranser og skyhøye priser på trematerialer, som følge av global råvaremangel. Samtidig blir fullt brukbart trevirke kastet andre steder i landet. Og byggebransjen er ikke alene om å være sårbar. På andre siden av kloden står Kina for hele 60 prosent av den globale utvinning av magnetisk sjeldne jordarter og for svimlende 90 prosent av verdens foredling av disse metallene. Ressurser som er helt vitale for å lage datamaskinene og telefonene vi som du er avhengige av i hverdagen. Om eksporten strupes, settes vår tilgang på teknologien i fare så lenge vi ikke har bygget opp kompetansen til å resirkulere metallene her hjemme.

Når vi kaster fullt brukbare maskiner og materialer, svekker vi vår egen motstandskraft. Vi gjør oss mer sårbare for forsyningssvikt, prisøkninger og geopolitisk press, fordi vi har kastet bort ressurser vi kunne hatt i reserve, brukt på nytt og bygd ny verdiskaping rundt. Det er som å helle vann ut av beredskapslageret mens vi venter på neste brann.

Ressurser er beredskap

Skal vi gjøre sirkulærøkonomi til en reell del av beredskapen, må vi styrke kunnskapsgrunnlaget. Vi trenger mer praktisk kompetanse i reparasjon og ombruk, og ikke minst må vi starte å samarbeide på tvers av bransjer om hvordan materialene kan sirkulere mellom ulike verdikjeder. Næringslivet spiller en nøkkelrolle, men trenger forutsigbare rammer fra myndighetene for å investere langsiktig i sirkulære løsninger.

Å bygge en sirkulær økonomi er ikke bare en grønn drøm. Det er en helt nødvendig for å opprettholde vår levestandard. Jo før vi forstår det, desto bedre rustet står vi når neste krise treffer.