Etterretningstjenesten om Russland: – Naboen vår er mindre stabil

Tirsdag avholdt arbeidstakerorganisasjonen YS den internasjonale konferansen «Vidsyn» for første gang. Der deltok blant andre Nupi-direktør Kari M. Osland, Norad-direktør Bård Vegar Solhjell og etterretningstopp Lars Nordrum i en panelsamtale.

 – Selv om Russland har overtaket i krigen i Ukraina, går det svært dårlig med dem. Det spøker litt for stabiliteten i Russland på sikt. Det er viktig at vi tar innover oss at naboen vår er mindre stabil, sa Nordrum, som er assisterende sjef i Etterretningstjenesten.

Nordrums kollegaer i Danmark, Forsvarets Efterretningstjeneste (FE), offentliggjorde sin ugraderte trusselvurdering før jul. Mens Etterretningstjenesten skal offentliggjøre sin egen trusselvurdering, «Fokus 2025», i februar.

Der virker det som at de vil vekte noen av spørsmålene litt annerledes enn danskene.

Selv om Russland har overtaket i krigen i Ukraina, går det svært dårlig med dem. Det spøker litt for stabiliteten i Russland på sikt.

Lars Nordrum
Assisterende sjef, Etterretningstjenesten

Danskenes trusselvurdering

FE vurderer nemlig at «Putin-regimet ikke vil være truet de kommende åra». Videre vurderer de at det er «usannsynlig at det i 2025 eller de nærmeste åra vil oppstå en sivil opposisjon utenfor makteliten som kan true Putin-regimet».

FE vurderer også at «Russlands langsiktige økonomiske utsikter blir dårligere». Dette som følge av de store omkostningene ved krigen i Ukraina og opprustningen av de konvensjonelle styrkene. Samtidig vurderer FE at det faktum at Russland har satt økonomien på krigsfot, hittil har «ført til veldig lav arbeidsledighet og betydelig reallønnsframgang».

Videre skriver FE at det vil bli vanskeligere for Russland-president Vladimir Putin sitt regime å fastholde at krigen ikke vil få økonomiske konsekvenser for russernes levestandard. «Det vil muligens føre til voksende skepsis i befolkningen mot kursen som regimet er på, men det er ennå ingen tegn til at det er i ferd med å skje», vurderer de.

Når Nordrum møter Altinget etter panelsamtalen, sier han at han er enig i FEs vurdering om at Russlands langsiktige økonomiske utsikter blir dårligere.

– Den lave arbeidsledigheten skaper utfordringer ved at en rekke sektorer i Russland mangler arbeidskraft. Vi kan også stille spørsmål ved reallønnsfremgangen, ettersom den reelle inflasjonen er mye høyere enn det russiske myndigheter oppgir. I sum har Russland en veldig usunn økonomi, sier Nordrum.

Russlands stabilitet

Han konkluderer med at det er veldig mange faresignaler knyttet til russisk økonomi, blant annet at den holdes kunstig i live ved hjelp av voldsomme overføringer til forsvarsindustrien, samt at de opplever enorm inflasjon.

– Samtidig er det slik at Russland jukser med statistikken, så det vi leser av russisk statistikk, stemmer ikke med virkeligheten. Det sier noe om hvor ille det er når man må pynte på ting, sier etterretningstoppen.

– Situasjonen er alvorlig og vil få langsiktige konsekvenser for russisk økonomi, men på kort sikt ruller det tilsynelatende videre. Så er det jo slik med disse lukkede, autoritære regimene – de er stabile fram til de ikke er det lenger.

– Hvor mye eller lite stabilt vurderer dere at regimet i Russland er nå?

– Det er veldig vanskelig å forutsi hva som skal til for at et regime skal veltes. Det seineste eksempelet på det er Syria, som overrasket de fleste, sier Nordrum og avslutter:

– Men krigen i Ukraina har kostet Russland enormt mye både når deg gjelder menneskeliv, militært materiell og økonomisk, noe som Russland vil oppleve ringvirkningene av i generasjoner.