Hvordan vil en full overgang til elbiler påvirke totalberedskapen, og hvordan vurderer regjeringen elbilers sårbarhet mot fossilbiler i en krigs- eller krisesituasjon?

Innfasing av nullutslippsteknologi i transportsektoren er en viktig del av løsningen for å nå nasjonale og internasjonale klimamål og forpliktelser. Vi har lenge hatt et omfattende virkemiddelapparat med både avgifts- og bruksfordeler som har gjort at vi har flest elektriske personbiler i verden, i forhold til folketall. Elbilandelen for førstegangsregistrerte personbiler var på over 88 prosent i 2024. Teknologiutviklingen for elektriske lastebiler og andre tunge kjøretøy har gått saktere enn for personbilene, men både utviklingen og innfasingen har tatt seg opp de siste årene. 12,4 prosent av nyregistrerte lastebiler var elektriske i 2024.

En eventuell full utskifting av bilparken hvor alle fossile kjøretøy er byttet ut med hel-elektriske kjøretøy ligger fremdeles flere år frem i tid. Samtidig er det viktig at vi allerede nå har oppmerksomhet på de beredskapsutfordringene elektrifiseringen av transportsektoren fører med seg. Elbiler er gjennom sin avhengighet til ladeinfrastruktur og strøm sårbare i krise- og krigssituasjoner hvor kraft- og ladeinfrastruktur kan bli skadet eller ødelagt. Samtidig kan økt elbilandel bidra til å redusere avhengigheten av forsyninger av bensin og diesel i en eventuell krise.

Det er viktig å understreke at Norge har et svært robust kraftsystem, og det er høy grad av redundans i både produksjon og overføring. Jeg vil også understreke at Norge har den høyeste tettheten av ladepunkter i verden, og tilbudet til bilistene blir stadig bedre. Ved utgangen av 2024 er det 9201 hurtigladepunkt for lette biler langs norske veger og det er 85 elbiler per hurtiglader. Året før var det 93 biler per lader, og i 2020 var det 103 biler per lader. For å stimulere til samme utvikling i tungbilmarkedet, støtter staten nå både kjøp av, og ladeinfrastruktur til, tunge elektriske kjøretøy.

I Nasjonal transportplan 2025-2036 viser regjeringen til at elektrifiseringen av transportsektoren må følges av tilpasninger og utbygging av transport-, lade- og kraftinfrastruktur, for å dekke det sivile og militære transportbehovet i krisesituasjoner, Planverk og prioriteringsordninger må også ta høyde for en situasjon med kraftmangel. Dette er en tematikk som involverer mange aktører i ulike sektorer. Det vil i første omgang bli satt i gang et arbeid mellom Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet og berørte departementer for å kartlegge Forsvarets sektorspesifikke behov i denne sammenhengen. I Nasjonal transportplan 2025-2036 har regjeringen også lansert forskningssenterordningen Transport 2050. Transport 2050 skal gi kunnskap som bidrar til å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 og et av temaene under transport 2050 er håndtering av sårbarhet som følger av ny teknologi.