Debatt

Kommunekommisjonen kan bli en kuttkommisjon

Kommunekommisjonen må ikke bli en teknokratisk øvelse i effektivisering. Den må bli en arena for å styrke lokaldemokratiet, sikre faglighet og bygge tillit. Hvis ikke, risikerer vi å rive ned det som skulle være grunnmuren i vår felles beredskap, skriver Steffen Handal.

Unio har lenge advart mot en utvikling der kommunene reduseres til forvaltningskontorer for statlige pålegg. Vi trenger et kommune-Norge som er faglig sterkt, demokratisk forankret og beredskapsdyktig. Det får vi ikke gjennom kutt og avbyråkratisering alene, skriver Unio-leder Steffen Handal.Foto: Helene Moe Slinning/Ole Berg-Rusten/NTB

Steffen Handal

Leder i Unio

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Torsdag 15. mai la regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025. Samtidig er det kun kort tid siden regjeringen annonserte opprettelsen av en kommunekommisjon – en gruppe som skal «foreslå endringer som gjør at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte og løse oppgavene mer effektivt».

Ved første øyekast kan dette virke som et positivt initiativ. Men når vi leser mellom linjene – og sammenholder dette med signalene i dagens forslag til revidert budsjett – tegner det seg et annet bilde: Kommunekommisjonen kan i realiteten bli en kuttkommisjon.

Når staten kutter i normer og krav, svekker det ikke bare kvaliteten på tjenestene – det svekker også tilliten til lokaldemokratiet.
Steffen Handal
Leder, Unio

Når regjeringen i revidert budsjett slår fast at «flere av utfordringene i kommunesektoren verken kan eller bør løses med mer penger», er det grunn til uro. For hva betyr det egentlig? At vi skal løse bemanningskrisen i barnehager og sykehjem med færre ansatte? At vi skal sikre rettssikkerheten i barnevernet med lavere kompetansekrav?

Demokratisk og sivil beredskap under press

Kommunene er ikke bare tjenesteleverandører. I Totalberedskapsmeldingen som nylig ble behandlet i Stortinget, blir det slått fast at kommunene er den grunnleggende byggesteinen i vår beredskap. Når staten kutter i normer og krav, svekker det ikke bare kvaliteten på tjenestene – det svekker også tilliten til lokaldemokratiet. En kommune som ikke har ressurser eller kompetanse til å håndtere kriser, mister sin legitimitet. Og med det svekkes hele samfunnets motstandskraft.

Les også

Takvam: Advarer mot feberhet meningsmålingsjournalistikk før valget

Analyse

En varslet svekkelse

Det er verdt å merke seg at kommunekommisjonens mandat ikke nevner arbeidsvilkår, kompetansebygging eller tillitsreform. I stedet handler det om «forenkling», «effektivisering» og «ressursbruk». Dette er klassiske kodeord for kutt. Og det skjer i en tid hvor vi vet at arbeidskraftmangelen vil øke, og hvor behovet for robuste velferdstjenester aldri har vært større.

Dette undergraver prinsippet om likeverd og universelle velferdstjenester, som er grunnleggende for den norske velferdsstaten.
Steffen Handal
Leder, Unio

Hva slags kommune-Norge vil vi ha?

Unio har lenge advart mot en utvikling der kommunene reduseres til forvaltningskontorer for statlige pålegg. Vi trenger et kommune-Norge som er faglig sterkt, demokratisk forankret og beredskapsdyktig. Det får vi ikke gjennom kutt og avbyråkratisering alene.

Risiko for todelt velferdstilbud

En annen alvorlig konsekvens av reduserte bemanningsnormer, kompetansekrav og individuelle rettigheter er risikoen for et todelt velferdstilbud. Når kvaliteten på offentlige tjenester svekkes, vil de som har ressurser til det, kjøpe seg tjenester fra private tilbydere. Dette skaper et klasseskille der de som har råd, får gode tjenester, mens de som ikke har råd må ta til takke med et dårlig offentlig finansiert tilbud. Dette undergraver prinsippet om likeverd og universelle velferdstjenester, som er grunnleggende for den norske velferdsstaten.