Totalberedskap krever en sterk offentlig sektor

Norge står overfor stadig flere og mer komplekse kriser. Nylig herjet ekstremværet Jakob landet, og behovet for en robust og helhetlig beredskap ble nok en gang tydelig.

Tidligere denne måneden sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en oppdatert brosjyre til alle norske husstander om hvordan vi kan bidra til Norges beredskap.

Det er flott å se hvor mye vekt DSBs brosjyre legger på gjensidig hjelp og den felles egenberedskapen. Hver og en av oss må bidra etter evne. Samtidig må vi sikre en helhetlig totalberedskap som ikke er fragmentert eller overlatt til enkeltpersoner og tilfeldigheter. Dette krever en sterk offentlig sektor.

Det siste du vil møte i en krise, er uklar ansvarsdeling.

Kjersti Barsok
Forbundsleder, Norsk Tjenestemannslag

Oppsplitting gjør oss sårbare

Som forbundsleder i NTL er jeg nok over snittet opptatt av staten og offentlige tjenester. Medlemmene i NTL jobber i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning, og er en uunnværlig del av beredskapen. De sørger for at samfunnshjulene fortsetter å gå rundt, både i krise og i hverdagen.

Totalberedskap handler om å kunne håndtere trusler som berører hele samfunnet, enten det er snakk om krig og terror, naturkatastrofer som følge av klimaendringer eller pandemier. Min påstand er at en fragmentering av offentlig sektor gjør oss mer sårbare i møte med alle disse truslene.

Under koronapandemien så vi for eksempel hvordan flere år med kutt i offentlig sektor svekket evnen vår til å håndtere en stor, nasjonal helsekrise. Høyresiden kalte kuttene for effektivisering. For de ansatte i helseforvaltninga og i NAV opplevdes det ikke så effektivt å være for få hoder og hender da krisa rammet.

Når ulike regjeringer privatiserer, splitter opp, sparer inn og setter bort selve samfunnsoppdraget offentlig sektor skal utføre, gjør de styringskjedene mer komplekse og oss som samfunn mer utsatt. Det siste du vil møte i en krise, er uklar ansvarsdeling.