Tysklands historiske satsning er Europas skjold mot Trumps handelskrig

Dette er i seg selv en enorm ambisjon. Men Tysklands skifte fra monolitisk sparepolitikk til ekspansiv finanspolitikk – utløst av Putins krig og Trumps svekkelse av Nato – er enda mer enn begynnelsen på en reell europeisk forsvarspolitikk.

Det er også et tideverv for hele EUs økonomiske utvikling og plass i verden.

Avstemningen i Forbundsdagen justerer den tyske grunnloven og åpner for at Tyskland kan låne og investere tusenvis av milliarder kroner i forsvar og infrastruktur i de kommende årene. Denne økonomiske injeksjonen er så stor at den vil påvirke hele EU.

Det største siden gjenforeningen

«Dette er veldig stort. Det er av generasjonsbetydning. Vi må tilbake til Tysklands gjenforening for å finne en like markant finanspolitisk lempelse», sier økonomen Jacob Funk Kirkegaard, som er seniorforsker tilknyttet både Brussel-tankesmien Bruegel og det amerikanske Peterson Institute.

Vi må tilbake til Tysklands gjenforening for å finne en like markant finanspolitisk lempelse.

Jacob Funk Kirkegaard
Økonom og seniorforsker, Bruegel og Peterson Institute

Sammensmeltingen av det kapitalistiske Vest-Tyskland og det sosialistiske DDR var en gigantisk utfordring i Helmut Kohls dager på mer enn én måte – også økonomisk og finanspolitisk. Alene de første fem årene etter gjenforeningen investerte staten det som tilsvarer rundt 3 000 milliarder kroner i Øst-Tyskland, ifølge senere studier. Den gang økte Bundesbank renten for å unngå en overoppheting av økonomien.

Det kommer Den europeiske sentralbanken (ECB) neppe til å gjøre i tilsvarende grad nå, vurderer Jacob Funk Kirkegaard. Derfor kan effekten av Tysklands nye offentlige investeringsboom bli enda større for omgivelsene enn etter de historiske dagene i 1990.

De siste par årene har EUs største økonomi opplevd stagnasjon og tilbakegang, noe som har påvirket hele kontinentet. Mulighetene for å føre en ekspansiv finanspolitikk ble blokkert av den såkalte gjeldsbremsen, som i 15 år har vært et tabu i tysk politikk. Dette har holdt Tyskland tilbake fra store offentlige investeringer – både nasjonalt og via EU.

Oppgjør med Merkels gjeldsbrems

Gjeldsbremsen ble skrevet inn i den tyske grunnloven på initiativ fra en annen tidligere konservativ kansler, Angela Merkel, og den begrenser i stor grad muligheten for offentlige underskudd og gjeld. Det er dette tabuet Friedrich Merz nå bryter, nettopp mens han forbereder å danne en ny regjering sammen med sosialdemokratene.

Forbundsdagens nye beslutning gir mulighet til å opprette en gigantisk investeringsfond med over 3 700 milliarder kroner for investering i infrastruktur, digital utvikling og grønn omstilling av det tyske samfunnet. I tillegg blir grunnlovens regler justert slik at det åpnes for nærmest ubegrenset låneopptak for investeringer i forsvar.

Tyske medier og eksperter forutser at denne åpningen på kort sikt vil bli brukt til å øke Tysklands investeringer i forsvar fra omtrent to prosent av BNP til rundt tre prosent. Dette vil kreve ytterligere omkring 3 000 milliarder kroner over de nærmeste årene. I de nye reglene står det også at en del av disse midlene kan brukes til å hjelpe andre land som «angripes ulovlig» – noe som betyr at den tyske regjeringen kan låne store milliardbeløp og gi dem til Ukraina.

EU har allerede de siste ukene banet vei for den tyske beslutningen ved å enes om en midlertidig lempelse av de europeiske reglene for gjeld og underskudd, slik at Tysklands satsing heller ikke kommer i konflikt med euroens vekst- og stabilitetspakt.

En bølge av investeringer i forsvar

Den tyske beslutningen kommer samtidig med at EU-kommisjonen er i ferd med å legge frem ambisiøse nye planer for en europeisk forsvarsunion, som blant annet inkluderer en ny felles lånemekanisme på over 1 000 milliarder kroner til militært utstyr som luftforsvar, artilleri, droner og ammunisjon.

Alt dette varsler en ny tid, hvor Tyskland under ledelse av Friedrich Merz vil øke støtten til Ukraina og samtidig lede an i en bølge av massive investeringer i tysk og europeisk forsvar.

Den historiske beslutningen i Berlin gir mulighet for vekst på tvers av kontinentet, fordi Tyskland trekker resten med seg.

Thomas Lauritzen
Europa-analytiker, altinget.dk

Dette vil plutselig gi ny handlekraft til EU når de europeiske lederne igjen samles til toppmøte torsdag denne uken for å diskutere Europas sikkerhet og konkurranseevne.

Samtidig gir den historiske beslutningen i Berlin mulighet for vekst på tvers av kontinentet, fordi Tyskland trekker resten med seg.

Økonomer som Jacob Funk Kirkegaard vurderer at den store finanspolitiske satsingen kan bety at Tyskland vil bruke minst én prosent mer av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på offentlige investeringer. Som en tommelfingerregel kan dette gi andre euroland og et naboland som Danmark en økt vekst på omtrent 0,3 prosent av BNP.

Dette innebærer altså en potensiell ekstra vekst på mange milliarder kroner årlig, ettersom danske bedrifter kan dra nytte av de store nye tyske investeringene i forsvar, infrastruktur, digitalisering og grønn teknologi.

Det perfekte mottiltak mot Trump

I en mørk tid er dette oppløftende nyheter, for EUs økonomi som helhet. Og det tyske gjennombruddet kommer i tillegg akkurat på et tidspunkt hvor andre europeiske regjeringer frykter en omfattende handelskrig med Donald Trumps USA.

Trumps gjentatte trusler og innledende angrep med straffetoll på stål og aluminium har fått EU til å klargjøre Europas egne handelstiltak for å slå tilbake. Dette vil uunngåelig skade handelsforholdet over Atlanteren, som er verdens største.

Men hvis noe kan beskytte den europeiske økonomien mot de potensielle tapene i handelen med USA, så er det nettopp en massiv finanspolitisk og handelsmessig satsing fra Europas største økonomi, Tyskland.

«Dette er hentet rett ut av læreboken for hva som skal til som det perfekte mottiltak mot en total handelskrig med USA. Timingen kunne rett og slett ikke vært bedre», sier økonomen Jacob Funk Kirkegaard.

I dag er USA Danmarks største handelspartner, men inntil for fem år siden var det Tyskland. Slik kan det raskt bli igjen, nå som tyskerne trer inn i en ny epoke.

En epoke der Amerika ikke lenger er vår viktigste partner. Men hvor Tyskland tar ledelsen på en måte vi ikke har sett før.

 

Analysen er oversatt fra dansk til norsk og ble først publisert hos vår søsteravis altinget.dk