Er det nå vi skal be om å få bli med i EU?

Tøffe tider i EU

Midt i all entusiasmen er det likevel grunn til å spørre om dette er rett anledning for å igjen banke på EUs dør. For å forstå hvorfor, må man skifte fra et norsk til europeisk perspektiv.

I EU går det ikke godt om dagen. Unionen er i en seig økonomisk krise og faller akterut for globale konkurrenter som Kina og USA. Samtidig eskalerer Trump en stadig mer uforsonlig handelskrig på kryss av Atlanteren, hvor vi nok kun har sett starten på hva som er i vente. 

Unionen er i en seig økonomisk krise og faller akterut for globale konkurrenter som Kina og USA.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

Samtidig er sikkerhetssituasjonen i Europa satt i spill ved at man ikke lenger kan stole på USA som en solid garantist for fred på kontinentet. Å bygge unionens kapasitet til å forsvare seg selv og Ukraina tar nær all oppmerksomhet under toppmøtene i unionen og gir lite rom til andre saker.

Toppmøtene illustrerer også et annet problem: Splittelsen blant EUs medlemsstater. Flere av dem er i mer eller mindre åpen konflikt med de andre om veien videre for unionen. Det gjelder ikke kun Ungarn og Slovakia, men også andre stater. Om blant annet økonomiske spørsmål er det utbredt uenighet om veien videre for unionen.

Er Norges entusiasme gjensidig?

Europeiske myndigheter har med andre ord hendene fulle. Mye er satt på vent i unionen mens man setter alle kluter til for å løse de mest alvorlige problemene. Slik situasjonen er nå, er nok først og fremst ønsket fra europeiske statsledere og sentralt i Kommisjonen at Norge forblir en trygg alliert og partner som oppfyller sine traktatfestede forpliktelser. Det er ikke klart at det er noen entusiasme for en norsk søknad om medlemskap. 

Det er langt fra sikkert at det beste vi kan gjøre som en god alliert for unionen i de kommende årene, er å be om å få bli medlem.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

Selv for et land som Norge, som tilsynelatende oppfyller kriteriene for å bli EU-medlem og allerede er tett integrert gjennom EØS-avtalen, vil forhandlingene om medlemskap bli lange og kreve betydelig kapasitet fra begge sider. Det er kapasitet EU ikke har. Europakommisjonen har på arket mange ansatte, men det er ingen hemmelighet at mannskapet allerede ikke strekker til. Hver gang man skal gjøre noe nytt, må ressurser hentes fra andre deler av organisasjonen.

Akkurat nå trengs EUs folk andre steder. Politikkutvikling er en ting, men unionen har allerede gående en presserende og viktig medlemskapsprosess et annet sted: Nemlig i Ukraina. Uavhengig om landet blir fullt medlem eller i en mer begrenset form trer inn i unionen, krever denne prosessen mye fra Kommisjonens side.

Så kan man innvende at en ny EU-avstemning uansett ikke står på trappene med det første. I starten av 2015 var det også få i Storbritannia som trodde at en ny EU-avstemning var i emning og enda færre som så for seg at man ville stemme for å tre ut av unionen ett år senere. Slike spørsmål kan raskt spinne ut av kontroll.

Det spørs om EUs entusiasme for norsk medlemskap vil ha mye å si i en ny EU-kamp, men det er langt fra sikkert at det beste vi kan gjøre som en god alliert for unionen i de kommende årene, er å be om å få bli medlem.