Hvordan vil den norske regjeringen beskytte demokratiet og valget mot russisk påvirkning som kan manipulere opinionen, undergrave tilliten til valgprosessen og forstyrre gjennomføringen av stortingsvalget?

For å bygge motstandskraft mot velgerpåvirkning, beskytte demokratiske institusjoner og sikre rettferdige og transparente valg er det nødvendig å jobbe langsiktig og samarbeide på tvers av ulike sektorer. I tillegg mener jeg det er helt avgjørende at vi bygger arbeidet vårt på kunnskap både om trusselbildet, sårbarheter og om hvilke tiltak som har effekt. Her er bidrag fra EOS-tjenestene, internasjonalt samarbeid og langsiktig forskning helt sentralt.

Siden 2019 har det før hvert valg blitt satt ned en tverrdepartemental gruppe ledet av mitt departement, med deltakere fra relevante departementer og virksomheter. Dette har vært et viktig bidrag til å sikre at arbeidet mot uønsket valgpåvirking er koordinert og effektivt. På bakgrunn av dette arbeidet vil regjeringen i juni legge frem en tiltaksplan som skal bidra til økt motstandsdyktighet mot uønsket utenlandsk påvirkning av valget. Tiltakene skal øke bevisstheten og styrke kompetansen, samt bygge de stemmeberettigedes motstand mot informasjonspåvirkning og falske nyheter rettet mot valggjennomføringen.

Sammen med mine kollegaer i Kultur- og likestillingsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal jeg før sommeren også ha et dialogmøte med plattformselskapene om hvordan vi i fellesskap kan sikre korrekt informasjon om valget og bidra til å redusere falskt og villedende innhold på de store plattformene.

Kultur- og likestillingsministeren tar sikte på å legge frem regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon før sommeren. Et åpent og liberalt demokrati skal tåle både uenigheter og løgner. Vi må likevel jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse, slik at folk tar informerte valg om innholdet de konsumerer, lager eller deler på nett. Strategien redegjøre for både eksisterende og nye virkemidler og tiltak som sammen er med på å forebygge at spredning av desinformasjon får alvorlige konsekvenser.

Forsvarets forskningsinstitutt hatt de siste årene fått i oppdrag å se på om og hvordan utenlandske aktører forsøker å påvirke Norge, og særlig om norske valg er utsatt for forsøk på uønsket påvirkning. Denne forskningen har så langt ikke funnet tegn til at norske valg har blitt forsøkt påvirket direkte, men de har funnet eksempler på at aktører forsøker å nå ut til et norsk publikum med påvirkningskampanjer. De avdekkede eksemplene viser at vi må være forberedt på at utenlandske aktører forsøker å påvirke oss. I juni 2024 satte regjeringen også ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skulle se på betydningen av kunstig intelligens for demokratiske valg. Ekspertgruppen la frem sin rapport i februar 2024, hvor den peker blant annet på at det er viktig å bygge kompetanse og kritisk medieforståelse.

Valgdirektoratet har ansvaret for å stille et it-system til rådighet for kommunene som brukes i den praktiske gjennomføringen av valget. Direktoratet har også en avgjørende rolle i å støtte kommunene og i å tilby korrekt informasjon til velgerne om hvordan og når de kan stemme.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) jobber forebyggende sammen med Valgdirektoratet for å sikre valgsystemet mot både digitale og fysiske angrep. Det gjøres gjennom penetrasjonstesting, tilsyn, rådgivning og bistand til opplæring av ledelse og personell som skal arbeide med forebyggende sikkerhetsarbeid.

Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere, vurdere og håndtere trusler knyttet til fremmede staters virkemiddelbruk i Norge, herunder påvirkningsoperasjoner. Nytt før årets valg er at det er vedtatt nye bestemmelser i straffeloven som styrker det strafferettslige vernet mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra fremmed etterretning i Norge. Bestemmelsene gjør det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.

Jeg mener at vi har mange gode tiltak, og ser at det har stor verdi at vi over flere år har arbeidet systematisk for å bygge kunnskap og styrke samarbeidet på tvers av sektorer. Som representanten Melby også peker på, er beskyttelse av demokratiet vårt også noe vi alle har ansvar for – både privatpersoner, politiske partier, kandidater, media, organisasjoner og samfunnslivet generelt. Jeg vil også minne om at det er viktig å ikke bidra til å skape unødig frykt og uro knyttet til valget. Vi har et godt og fungerende demokrati i Norge, og velgerne kan stole på at valget gjennomføres på en god og trygg måte.