%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Silje Hjemdal svarer 
Tore Onshuus SandvikFinnes det en totaloversikt i Forsvaret over fysisk og psykisk skadde utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner og innsats?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Spørsmålet er om det finnes det en totaloversikt i Forsvaret over fysisk og psykisk skadde utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner og innsats.I så fall hvilket tidsrom er den evt. gjeldende for, og vurderer statsråden prosedyrene i Forsvaret for å registrere skader fra stridshandlinger i utenlandsoperasjoner som gode, er dokumentasjonen tilstrekkelig til bruk i erstatningssakene, og til saker som angår medaljen såret i strid, og gir det informasjon om hvem som var involvert, hva som har skjedd, hvor, når og hvordan, og hvorvidt det anses som en stridssituasjon?
Militære veteraner fra operasjoner i utlandet har gjort en betydelig innsats for Norge i krigs- og kriseområder verden over. Ikke alle er kommet hel hjem til Norge. Mange har skader på kropp og sinn, og flere opplevde aldri hjemkomsten. Veteranforbundet SIOPS-Skadde i internasjonale operasjoner har tidligere stilt spørsmål om Forsvarsdepartementet eller Forsvaret i dag har en samlet oversikt over skadde soldater fra internasjonale operasjoner og innsats, også før oppstarten av UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) i 1978. Tilgjengelig arkivdata fra internasjonale operasjoner er viktig for enkeltveteranen og deres nærmeste, dette er essensielt både for innstillinger til Forsvarets medaljer, og for søknadsprosessene til den særskilte kompensasjonsordningen for veteranene. Ifølge Støre-regjeringens tiltaksplan for veteranene som ble lansert i mars i fjor, pågår det nå et arbeid med å digitalisere eldre data. Tidligere har Forsvaret presentert offentlig skadestatistikk fra blant annet misjonene i Afghanistan, en skadestatistikk i 2021 som ikke kunne kvalitetssikre presist om hvor mange soldater som ble såret i stridshandlinger. Representanter fra SIOPS har stilt flere spørsmål til hvor god dagens dokumentasjon faktisk er.
Forsvaret har to helseregistre: Forsvarets medisinske journalsystem (SANDOK), som er Forsvarets behandlingsrettede helseregister og brukes i behandling av pasienten, og Forsvarets helseregister (FHR), som er Forsvarets personidentifiserbare helseregister med formål utover behandling, f. eks. forskning.
Oversikten vil ikke være komplett for alle utenlandsoperasjoner som norsk personell har deltatt i siden 1947. Når det gjelder psykiske skader, som kan debutere flere år etter at tjenesten er avsluttet, har ikke Forsvaret tilgang til den enkeltes helseopplysninger etter at de har sluttet i Forsvaret. Det er mulig å utveksle medisinske opplysninger til og fra Forsvaret, men det krever at den enkelte ber om dette og gir sitt samtykke til at opplysningene kan overføres.
Det er Statens pensjonskasse (SPK) som forvalter erstatnings- og kompensasjons-ordningene som gjelder for internasjonale operasjoner. SPK har ikke totaloversikt over skader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner og -innsats.
Forsvarets medalje for sårede i strid stiller krav om dokumentasjon av deltakelse i kamphandlinger, årsakssammenheng mellom kamphandling og skade, og at skaden har krevd lege- eller psykologbehandling. Erfaring fra disse sakene viser at det hefter utfordringer ved dokumentasjon av den enkeltes deltakelse i kamphandlinger, og at det kan være utfordringer knyttet til dokumentasjon av lege- og psykologbehandling. Forsvarets dokumentasjon har tidligere i liten grad identifisert hvem som har vært til stede ved særlige hendelser.
Det gjøres en god innsats for å forbedre Forsvarets arkivsystem. I regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024–2028) pålegges Forsvaret å ordne arkivalia fra internasjonale operasjoner og å legge til rette for digitalisering og tilgjengeliggjøring. Dette arbeidet pågår. En av begrunnelsene for tiltaket er dokumentasjons-behov i erstatningssaker.
Forsvarets to helseregistre SANDOK og FHR er gode kilder for å dokumentere helse-opplysninger til alle som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner og -tjeneste siden 1947. Det er imidlertid ikke slik at alle forhold rundt en soldats tjeneste f. eks. i UNIFIL kan dokumenteres enkelt og digitalt. Dette skyldes flere forhold, både måten Forsvaret historisk har rapport på, hvor lenge det er siden hendelsen, og at Forsvaret ikke har tilgang til den enkeltes private helseopplysninger etter at vedkommende har sluttet i Forsvaret. Dette gjelder særlig psykiske belastningsskader som kan oppstå mange år etter avsluttet tjeneste.
Jeg mener det er gjort og gjøres et godt arbeid i Forsvaret med et arkivsystem som kan dokumentere fysiske og psykiske skader i internasjonale operasjoner og -tjeneste, men spesielt hva gjelder forhold langt tilbake i tid er det fremdeles utfordringer. Så langt det er mulig vil alle få tilgang til det materialet Forsvaret har om dem selv hvis det er nødvendig for dokumentasjon, og denne tilgangen blir stadig bedre.
