

Hvordan vil regjeringen ruste helseberedskapen i Finnmark for å møte et angrep fra øst og sikre behovene for både innbyggere og stridende styrker?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Finnmark har to sykehus, ett i Kirkenes og ett i Hammerfest, Ved et angrep mot Norge fra øst, vil sykehuset i Kirkenes være på fiendens hender i løpet av få timer. Sykehuset i Hammerfest er tett på en av Europas viktigste gasskilder, Melkøya, og vil derfor også være svært utsatt. Hvordan vil regjeringen ruste helseberedskapen i Finnmark for å møte et slikt scenario og sikre behovene for både innbyggere og stridende styrker, og er det aktuelt å styrke Klinikk Alta til et fullverdig sykehus for å sikre helseberedskapen?
Finnmarks to sykehus ligger mange timers reiseavstand fra Finnmarks største kommune, Alta, som har rundt en tredel av innbyggerne i fylket.
Nordområdene og Finnmark er viktige satsingsområder for regjeringen, også i beredskapssammenheng. I Helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023-2024)) er det lagt til grunn at helse- og omsorgstjenesten er kjernen i en motstandsdyktig helseberedskap. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, organisatorisk fleksibilitet, evne til omstilling, god samhandling på tvers av tjenestenivåer og mulighet for å mobilisere reservepersonell. Dette er også beskrevet i Nasjonal Helseberedskapsplan, som nylig er revidert og ble publisert i mai i år. I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget om lag 42 mill. kroner ekstra for å styrke Klinikk Alta og 36 mill. kroner for å styrke beredskapen ved Kirkenes sykehus. Samlet er det bevilget nesten 575 millioner ekstra til Helse Nord i 2025, utover det som følger av den ordinære inntektsfordelingen til helseforetakene. Det er også blitt gjennomført milliardinvesteringer i nye sykehus i Kirkenes og Hammerfest.
De regionale helseforetakene, herunder Helse Nord RHF, har beredskapsplaner som dekker ulike scenarioer og som oppdateres regelmessig. Beredskapsplanene inkluderer systemer for fleksibilitet for ulike scenarioer, blant annet behov for omdisponering og økning av antall senger, personell, utstyr og arealer. Dette omfatter også planer for overføring av pasienter mellom sykehus. De regionale helseforetakene samarbeider også med Forsvaret om operative beredskapsplaner og beredskapsøvelser. Samarbeidet omfatter avstemming av forventninger og planforutsetninger, disponering av personell, analyser og identifisering av forbedringsbehov som virksomhetene kan bruke i sitt arbeid med å styrke beredskapen. Dette startet med et pilotprosjekt i Helse Nord RHF i 2021 og er senere utvidet til alle helseregionene.
Den viktigste innsatsfaktoren som avgjør hvilken kapasitet og beredskap vi har, er personell og kompetanse. Både Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF arbeider intensivt med tiltak for å rekruttere og beholde viktig nøkkelpersonell for forsvarlig drift av sykehusene. Det pågår også et større endringsprosjekt i Finnmarkssykehuset for å sikre at sykehusene er riktig organisert og dimensjonert. God helseberedskap i Finnmark forutsetter at sykehusene er robuste. Finnmark har en befolkning på 75 000 og to akuttsykehus. Dette er sårbart. Regjeringen vil videreutvikle Klinikk Alta, men et tredje akuttsykehus i Finnmark lar seg ikke faglig forsvare. Spesialisert helsepersonell trenger å møte og behandle nok pasienter for å opprettholde og utvikle sin kompetanse og sikre trygg og god pasientbehandling. Det vil heller ikke være mulig å rekruttere tilstrekkelig personell.