Berørte blir stadig glemt når samfunnet ruster seg for terror

Berørte blir stadig glemt

Forfatter Kristine Meek har pekt på at oppfølgingen av de rammede var for dårlig etter 25. juni. I den nye boken «Er det trygt å gå hjem nå?» får vi innblikk i flere enkelthistorier om hvor vanskelig det var å få hjelp og oppfølging. Vi vet dessverre om mange flere slike historier.

Per nå er det lite som tyder på at politikerne vil bruke disse erfaringene til å gjøre ting bedre. Oppfølging av berørte er et tema som gang på gang blir utelatt og glemt, enten det er i evalueringsrapporter etter terror, planer for forebygging og håndtering av terror, eller i generelle beredskapsplaner. 

Vi i Støttegruppa 25. juni mener det er uholdbart. Terror har til hensikt å ramme samfunnet, demokratiet og våre felles verdier. God oppfølging av dem som tar den støyten, er i høyeste grad et samfunnsanliggende. Derfor må politikerne sørge for å få på plass et bedre system, slik at fremtidige berørte får en lettere vei å gå dersom terroren rammer igjen. 

Oppfølging av berørte er et tema som gang på gang blir utelatt og glemt.

Espen Evjenth
Leder, Støttegruppa 25. juni og overlevende

Helse, informasjon og juridiske rettigheter

Det er særlig tre områder hvor våre berørte har stått i motbakke.

Det første og mest åpenbare er manglende helseoppfølging. Helsetjenestene har et ansvar for å være proaktive i etterkant av en krise. I vår gruppe er det altfor få som har opplevd at dette faktisk har skjedd. Tvert imot er det flere som har forsøkt å få oppfølging fra helsevesenet, og ikke fått det. Andre har opplevd at det ble satt en tidsfrist for når de måtte ut av systemet, selv om de fortsatt trengte hjelp. 

Det andre er tilgang til bistandsadvokat. Det er via disse man får partsinformasjon som fornærmet i rettsprosessene, og i vår sak er bistandsadvokat en forutsetning for å få tilkjent den erstatningen man har krav på. Likevel er det fortsatt mange i gruppa som ikke er representert ved advokat, selv om de faller innenfor definisjonen lagmannsretten har satt. Noen forsto ikke hvorfor de trengte advokat. Andre ble avvist av politiet, eller klarte ikke å forholde seg til det ene formelle brevet de fikk.

Noe av nøkkelen til å løse begge disse problemene, er bedre informasjon og veiledning. Vi vet at traumatiserte folk har lavere kapasitet til å ta imot, prosessere og agere på informasjon. Helsevesenet kan være en jungel å finne fram i. Når man blir sendt fra det ene kontoret til det andre, blir det for mange enklere å bare gi opp. Og når man på et tidlig tidspunkt får kortfattet informasjon om bistandsadvokat, uten noen forklaring på hvorfor man trenger dette, så er det lett at det blir glemt midt i alt det andre man må håndtere som terroroffer. 

Det trengs nasjonal styring

Støttegruppa 25. juni mener at det må innføres nasjonal styring av oppfølgingen av berørte etter terror. Det må finnes en sentral instans som har ansvar for å holde oversikt over berørte, og det må finnes en plan for å følge dem opp. Både etter 22. juli og 25. juni har det blitt pekt på kommunenes ansvar. Men realiteten er at det er svært varierende om kommunene har klart å følge opp. Slik kan det ikke fortsette. 

Det er på høy tid at politikerne tar innover seg erfaringene fra oss som har opplevd terror i Norge.

Espen Evjenth
Leder, Støttegruppa 25. juni og overlevende

For berørte er det også viktig at de kan forholde seg til ett sentralt kontaktpunkt for å få informasjon og veiledning over tid. Vi ser at det å måtte forholde seg til ørten ulike instanser, og å bli sendt fra det ene kontoret til det andre, rett og slett blir for tungt. 

Vi er veldig glad for at regjeringen har fått på plass forskning på berørte etter 25. juni, og en losordning som skal veilede berørte i møte med helsevesenet. Begge tiltakene starter etter planen opp nå i vår, men burde ha vært på plass fra 2022. Kanskje hadde de også vært det, dersom det da fantes en helhetlig plan for oppfølging av berørte. Dessverre ser vi fortsatt ingen tegn til at en slik plan ligger i kortene.

Helseberedskapsmeldingen fra 2023, totalberedskapsmeldingen fra i år og den kommende ekstremismemeldingen har alle det til felles at de i veldig liten grad handler om oppfølging av berørte etter terror og kriser. Evalueringen etter 25. juni gikk heller ikke inn i dette. Vi opplever det slik at det å minimere konsekvensene av terror, er et perspektiv som blir glemt gang på gang.

Det er på høy tid at politikerne tar innover seg erfaringene fra oss som har opplevd terror i Norge, og sørger for at vi blir bedre forberedt. Vi håper selvsagt at 25. juni blir det siste terrorangrepet på norsk jord. Men tør politikerne å gamble på det?