En festtale uten æresgjesten
Når helseminister Vestre omtaler aktørene i feltet, snakker han om fagfolkene og deres fagforeninger, om private og offentlige helsetilbydere og om helsemyndighetene. Flere er det ikke plass til rundt Vestres bord. Hva med pasientene som aktører? skriver Ranveig Røtterud.
Ranveig Røtterud
Daglig leder, Blærekreft NorgeVi går nå inn i det åttende året hvor brukere av helsetjenester, pasienter og pårørende er tilkjent en lovfestet rett til medvirkning: I pasient- og brukerrettighetslovens kap. 3 ble retten til informasjon og medvirkning implementert fra 1. januar 2018.
Denne bestemmelsen regulerer den enkelte pasients individuelle rettigheter. Tidligere helseminister Bent Høie (H) innførte begrepet «pasientens helsetjeneste». For å få helsetjenesten til å bli pasientenes «eiendom», må det også være medvirkning på systemnivå.
Samtlige benevnelser anga pasienten som et offer for uhelse.
Ranveig Røtterud
Daglig leder, Blærekreft Norge
Nåværende helseminister Jan Christian Vestre (Ap) holdt en vakker helsetale, adressert til alle sine «kjære venner» onsdag 15. januar på flaggskipet av norske sykehus, Radiumhospitalet. Der ble ordet «pasient» brukt alene eller i sammenstillinger 16 ganger. Ikke en eneste gang i rollen som aktør, samarbeidspartner eller som kilde til kunnskap og forståelse. Samtlige benevnelser anga pasienten som et offer for uhelse, en passiv mottaker av tjenester og en grokasse for nye helseplager gjødslet av bekymringer.
De to tingene en pasient kunne finne på å være aktiv i, var å velge feil: «Vi må sikre at de offentlige helsetjenestene er førstevalget. Førstevalget for pasienter, og førstevalget for helsepersonell …» og, indirekte tolket, å sende klager på dårlige tjenester fordi de blir skuffet: «Målet vårt er dette: Norske pasienter skal oppleve sammenhengende pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåer i vår felles helsetjeneste» samt mange av de andre sitatene, men altså indirekte tolket.
Hvem er egentlig «grasrota»?
Når Vestre omtaler aktørene i feltet, snakker han om fagfolkene og deres fagforeninger, om private og offentlige helsetilbydere og om helsemyndighetene. Flere var det ikke plass til rundt Vestres bord. Hva med pasientene som aktører?
Ap ser ut til å ha renovert sitt samfunnshus og gitt det glassgulv. Ute på gulvet finner vi de nevnte tre parter. Under gulvet finner vi de Ap ikke veksler ord med eller håndhilser på: Vanlige folk. Uføre. Gamle som ikke er medlemmer i LOs pensjonistforeninger. Samt pasienter og pårørende.
Ap ser ut til å ha renovert sitt samfunnshus og gitt det glassgulv.
Ranveig Røtterud
Daglig leder, Blærekreft Norge
Ap henvender seg til fagforeningene som om det er de som står nederst på samfunnsstigen og rapporterer fra «grasrota». Og ja, i industribedrifter snakker fagforeningene for de menneskene som står nederst på maktstigen. Men i velferdstjenestene er de ansatte en del av maktapparatet. Man kan kvalitetskontrollere produksjonen på en spikerfabrikk ved å måle lengde og bruddstyrke på spikerne den produserer, men i velferdstjenestene må man snakke med brukerne for å vite hvilken kvalitet tjenesten har.
Negative pasientopplevelser
Det har vi gjort. 176 respondenter fra hele landet deltok i en enkel spørreundersøkelse som vi i Blærekreft Norge gjennomførte i høst, som del av et prosjekt om klinisk kommunikasjon finansiert av Helsedirektoratet.
Der rapporterte…
- 50 prosent av deltakerne at de en eller annen gang har opplevd å gå til lege (fastlege eller spesialist) med noe de trodde de visste hva var, for så å bli avvist eller forklart at dette var noe helt annet, men hvor det i ettertid viste seg at de hadde rett.
- en tredjedel (34,7 prosent) hadde opplevd å føle seg veldig syk og søke hjelp, men blitt avvist av lege, legevaktspersonell eller andre helsearbeidere.
- 6 av 10 (59,1 prosent) har opplevd å ikke føle seg viktig som pasient hos en lege.
- mer enn annenhver pasient (56,3 prosent) har en eller annen gang, etter et legebesøk, opplevd å ikke være sikker på at han/hun har fått rett helsehjelp.
Disse opplevelsene (og mange andre som er rapportert fra undersøkelsen) har alle utløst ekstra sløsing med tid, krefter og ressurser fra både helsetjenestens og pasientenes side, for ikke å nevne deres nærmeste og eventuelle arbeidsplass.
Vil Vestre beære oss med et besøk?
Hvordan tar vi tak i dette? Vi lager veileder til pasientene om hvordan de selv kan gjøre sin lege til sin superlege, basert på en kombinasjon av state-of-the-art innen klinisk kommunikasjon og erfaringskompetansen til pasientene. Vi setter oss ikke ned og sturer og klager og synes synd på oss selv. Vi agerer.
Frykt ikke pasientene og deres organisasjoner.
Ranveig Røtterud
Daglig leder, Blærekreft Norge
Kjære Vestre: Hvis du vil beære oss med et besøk eller iallfall en kaffeprat, kan vi vise deg at pasienter og pårørende er alt annet enn passive forbrukere av helsetjenester. Hvis du faktisk vil samarbeide med oss, kan vi også vise at vi har både evne og vilje til å være aktive aktører i en felles helsetjeneste.
Til fagmiljøet vil vi si: Frykt ikke pasientene og deres organisasjoner. Hvis dere visste hvor mange våpendragere dere har som står på deres side med hevet sverd for å forsvare deres ære, liv og virke, ville dere blitt stående og måpe. Men vi må alle bidra til at de feil som gjøres identifiseres, slik at de ikke gjentas mer enn nødvendig.
Det er til alles fordel.