Fire eksperter mener Se og Hørs snikbilder bryter med presseetikken: – Helt forkastelig

Nylig meldte Altinget at Se og Hør snikfotograferte stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp) da hun var på vei til å sjekke inn på et hotell i Moss under en privat tur, og publisert bildene etterpå. Artikkelen hadde overskriften «Se og Hør avslører: Richard er Emilies valentine!».

Altinget får opplyst at Mehl ikke var kjent med at Se og Hør skulle ta bilder av henne, og at hun heller ikke merket at hun ble fotografert. Mehl ble først kjent med at hun ble avbildet etter at artikkelen var blitt publisert av Se og Hør, ifølge Altingets opplysninger.

Nå har Altinget bedt fem eksperter på presseetikk om å vurdere Se og Hørs metode, og både Eva Sannum, Gunnar Bodahl-Johansen, Trygve Aas Olsen og Runar Kristiansen, mener at Se og Hør i dette tilfellet bryter med pressens etiske regelverk.

Andersen svarer at han er vant til at eksperter har andre etiske vurderinger enn ham.

– Det overrasker meg derfor ikke at de kommer til denne konklusjonen. Heldigvis lever vi i et fritt og demokratisk samfunn der ulike oppfatninger er en naturlig del av debatten, skriver han i en uttalelse til Altinget.

Se og Hør-sjefen mener at det «hadde vært fruktbart om ekspertene hadde begynt med å definere hva de egentlig mener med ‘snikfotografering’».

– Dette begrepet brukes vidt og bredt – av alt fra bistandsadvokater til eksperter og andre medier. Derfor er det på høy tid å tydeliggjøre hva som faktisk ligger i dette ordet. Her er vi uenige, og det viser behovet for en klarere begrepsavklaring, uttaler han og fortsetter:

– I Se og Hør vurderer vi alltid om det er påregnelig å bli tatt bilde av på et gitt sted. Er svaret «ja», mener vi at det ikke kan defineres som snikfotografering. Dette handler om en prinsipiell tilnærming til hva som er offentlig og privat.

Eva Sannum, partner i kommunikasjonsselskapet Sannum & Bergestuen og tidligere medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU): «En belastning for den som utsettes for det»

– Jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er et brudd på Vær Varsom-plakaten. Slik dette punktet er formulert nå, kan man bare benytte seg av skjult kamera når det er eneste mulighet for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning – og jeg kan ikke se at det er relevant her, svarer Sannum på spørsmål fra Altinget.

Pressens etiske regelverk er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, og mulige brudd på dette regelverket behandles av klageorganet Pressens Faglige Utvalg (PFU). Blant annet slår plakaten fast at:

• Skjult kamera … skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
• Pressen skal legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
• Pressen skal vise respekt for menneskers … privatliv.

I Altingets første artikkel om snikfotograferingen av Mehl, omtalte Se og Hør-sjef Andersen det som «en hyggelig sak».

– Det er lett for Se og Hør å si at dette bare er en «hyggelig sak», men det kan ikke Se og Hør bestemme. Det de ser ut til å glemme, er at dersom man aksepterer slik snikfotografering, kan det utgjøre veldig stor belastning for dem som utsettes for det, sier Sannum og fortsetter:

– Dersom man til enhver tid må vurdere om det man foretar seg ute på gata kan bli fotografert, vil det skape enorm psykisk belastning over tid.

PFU-veteranen sier at hun reagerer på hele svaret til Se og Hør, fordi hun er uenig.

– De tar seg friheten til å definere dette som en valentines-date, men slik som denne saken framstår nå, virker det ikke som Se og Hør kunne vite hva dette møtet var. Det kunne ha vært noe annet, og dessuten er det ikke noe Se og Hør eller oss leserne har noe med.

Dersom man aksepterer slik snikfotografering, kan det utgjøre veldig stor belastning for dem som utsettes for det.

Eva Sannum
Partner, Sannum & Bergestuen

Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk og tidligere PFU-sekretær: «Forkastelig»

– Som en klar hovedregel, skal pressen opptre i full åpenhet overfor kilder og intervjuobjekter. Altså, folk skal vite at de står overfor en journalist eller en fotograf, og de skal vite om det er ment for publisering. Sånn har det alltid vært, sier Bodahl-Johansen til Altinget.

– Når det gjelder skjult kamera, kan det bare brukes når det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Regelen er såpass streng fordi mennesker skal slippe å oppleve en form for overvåking.

Bodahl-Johansen legger til:

– Det er veldig integritetskrenkende å plutselig oppdage at man har blitt fotografert og at bildene har blitt publisert uten at man er klar over det. Det mener jeg at er helt forkastelig.

Bodahl-Johansen har også merket seg at Se og Hør-sjefen har omtalt publiseringen av snikbildene som «en hyggelig sak».

– Ulf André Andersen uttaler at det er en «hyggelig sak», som om det skulle rettferdiggjøre at man kan begå integritetsmessig krenkende handlinger. Det er helt meningsløst, og det skjønner Andersen også. Jeg anser det som et forsøk på å snike seg unna noe som er høyst kritikkverdig, sier han og fortsetter:

– Man kan ikke begå presseetiske overtramp og forsvare det med at det bare var en «hyggelig sak» – for den det gjelder er det jo ikke sikker at det er noe hyggelig. Derfor kan man ikke akseptere dette som god presseskikk, og jeg mener at det er et klart brudd på både folkeskikken og presseskikken.

Bodahl Johansen avslutter:

– Jeg vet ikke om Se og Hørs ledelse har bestilt bildet, eller om det er en snikfotograf som har tatt bildet og solgt det til Se og Hør. Begge deler er like uakseptabelt. Vi kan ikke ha et samfunn der snikfotografer forfølger og overvåker kjente mennesker.

Se og Hør oppgir at det er deres fotograf som har tatt snikbildene.

Vi kan ikke ha et samfunn der snikfotografer forfølger og overvåker kjente mennesker.

Gunnar Bodahl-Johansen
Ekspert på presseetikk

Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ): «Ikke av vesentlig samfunnsmessig betydning»

– I Vær Varsom-plakaten står det skrevet at skjult kamera bare skal brukes i unntakstilfeller, når det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Dermed vil diskusjonen her dreie seg om hvorvidt Se og Hør har avdekket noe av «vesentlig samfunnsmessig betydning», sier Aas Olsen til Altinget.

– Det er klart at Ulf André Andersen driver et kjendisblad, og å fortelle hvilke kjendiser som er sammen med hvem, er jo det Se og Hør driver med. Sånn sett treffer dette midt i det Se og Hør har definert som sitt oppdrag.

Aas Olsen legger til:

– Likevel skal det god gjøres for Se og Hør å argumentere for at et eventuelt romantisk forhold mellom Richard og Emilie Mehl er opplysninger av «vesentlig samfunnsmessig betydning». Det synes ikke jeg at det er, og Andersen kommer ikke langt med et slikt argument.

– Opplever du at Se og Hørs handlinger i denne saken bryter med presseetikken?

– Ja, etter mitt skjønn avslører ikke dette noe av stor offentlig betydning. Så dersom Se og Hør har benyttet seg av skjult kamera her, bryter det med presseetikken.

Runar Kristiansen, høyskolelærer ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania: «Bryter presseetikken»

– Se og Hørs oppslag utfordrer presseetikken spesielt på to områder: Bruk av skjult kamera og respekt for menneskers privatliv, skriver Kristiansen i en uttalelse til Altinget, og tar for seg det første først:

– Her er Vær Varsom-plakaten tindrende klar. Skjult kamera skal bare brukes for å «avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning». I dette tilfellet befinner vi oss definitivt i den andre enden av skalaen. Stortingsrepresentant Mehls eventuelle forhold til den aktuelle personen har ingen som helst samfunnsmessig betydning.

– Det kan dermed være liten tvil om at Se og Hørs publisering bryter med presseetikken på dette punktet.

Kristiansen påpeker at Vær Varsom-plakaten slår fast at pressen skal vise respekt for menneskers privatliv.

– Her vil jeg mene at Se og Hør i beste fall er i et grenseland i den aktuelle saken. Isolert sett kan det betraktes som liten respekt for privatlivet å publisere slike bilder. På den annen side snakker vi her om en stortingsrepresentant og tidligere statsråd som gjentatte ganger har søkt oppmerksomhet om sin person, skriver Kristiansen.

Høyskolelæreren konkluderer med at han mener at Se og Hør bryter vilkårene for bruk av skjult kamera, mens han faller på at det kan tenkes at de opererer i grenseland når det gjelder hensynet til privatlivet.

Anki Gerhardsen, mediekritiker og redaktør og leder for Lytring: «Kan ikke forvente å være fullstendig i fred»

– Vær Varsom-plakaten er helt tydelig på at journalister ikke skal operere i det skjulte med mindre det er tvingende nødvendig for å få fram vesentlig informasjon som samfunnet trenger å få innsikt i. Det er klart at de samme begrensningene styrer hvordan pressens fotografer skal opptre. Dette handler dypest sett om å verne om den tilliten pressen er avhengig av på en god måte, skriver Gerhardsen i en uttalelse til Altinget.

Hun sier at hun er usikker, men tror ikke at Se og Hør ville ha blitt felt i PFU for snikfotograferingen av Mehl.

– Når offentlige personer, herunder politikere, selv er med på å tynne ut grensen mellom det private og det offentlige, blir det straks mer kinkig. Mehl opererer i denne gråsonen. Hun deltar i realityprogram i kraft av egen person, hun deler ivrig fra fritiden sin i sosiale medier der hun har en stor følgeskare, og da krymper også den privatsfæren hun kan forvente at pressen vil verne om inn.

Gerhardsen avslutter:

– Pressen skal overvåke all bruk av makt, og hvis makten ligger i selvpromotering og deling av hverdagslivet, så kan man ikke forvente å få være fullstendig i fred i dette hverdagslivet.  Når det er sagt så synes jeg bilder av Mehl og hennes eventuelle flamme er totalt uinteressante.

Altinget har vært i kontakt med stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp), som ikke har ønsket å uttale seg om saken.