Hva vil statsråden gjøre for å hindre at unge med funksjonsnedsettelse faller utenfor arbeidslivet, og hvilket ansvar har offentlige arbeidsgivere for å hindre diskriminering?

Jeg deler representantens bekymring når det gjelder utfordringene unge med funksjonsnedsettelser møter i arbeidslivet, til tross for at mange har gode kvalifikasjoner. Spørsmålet representanten stiller faller inn under flere departementers ansvarsområder. Jeg har derfor innhentet bidrag til dette svaret fra kultur- og likestillingsministeren som har ansvar for området likestilling og diskriminering, og fra digitaliserings- og forvaltningsministeren som har ansvar for statlig arbeidsgiverpolitikk.

Det er et mål for regjeringen at personer med nedsatt funksjonsevne skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. I Meld. St. 33 (2023-2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd har vi foreslått en rekke tiltak som skal styrke den enkeltes mulighet til å delta i arbeidslivet og motivere arbeidsgivere til å legge til rette for at flere kan inkluderes.

Regjeringen har særlig styrket og videreutviklet innsatsen overfor unge under 30 år. Allerede i 2023 innførte vi en ungdomsgaranti som sikrer at unge, med behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten for å komme i ordinært arbeid, får tidlig, tett og tilpasset oppfølging. Nå vil vi blant annet prøve ut et arbeidsrettet ungdomsprogram med inntektssikring som ikke er knyttet til en diagnose, men aktivitet, samt gjennomføre et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge som står i fare for å bli uføretrygdet eller er uføretrygdet.

Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser har krav på egnet individuell tilrettelegging i ansettelsesprosessen og av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. For personer som har behov for mer tilrettelegging enn det loven krever av arbeidsgiver, tilbyr Arbeids- og velferdsetaten tilretteleggingsordninger der arbeidsgiver, arbeidstaker eller arbeidssøker kan få tilbud om tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Folketrygden dekker blant annet hjelpemidler mv. som skal bidra til å bedre funksjonsevnen i dagliglivet og arbeidslivet. I tillegg kan funksjonsassistanse i arbeidslivet gis til personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte.

Representanten stiller spørsmål ved ansvaret til offentlige arbeidsgivere. Offentlige arbeidsgivere har et særskilt ansvar for å unngå diskriminering i ansettelsesprosesser. Dette ansvaret er nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven, og omfatter både plikt til å forebygge diskriminering og aktivt fremme likestilling.

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering, inkludert i ansettelsesprosesser. Loven forbyr også innhenting av personlige opplysninger i ansettelsesprosesser, dette gjelder blant annet opplysninger om funksjonsnedsettelser. Jeg vil videre nevne at alle arbeidsgivere, også offentlige, har en utstrakt aktivitetsplikt. Med dette menes at arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Arbeidsgivere i staten er i tillegg pålagt å vurdere kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn og innkalle minst én søker fra hver av disse gruppene til intervju.

Det er viktig at staten går foran for å skape et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen har derfor bestemt at alle statlige virksomheter, både i 2024 og 2025, skal ha en positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.

I staten er det også etablert et traineeprogram for personer med funksjonsnedsettelse og/eller hull i CV-en, og som har høyere utdanning. Ledige stillinger lyses ut rettet mot kvalifiserte søkere i målgruppen. Regjeringen ønsker å revitalisere og evaluere dette programmet for å bidra til økt inkludering. Det er satt av 1 mill. kroner til dette arbeidet i 2025.

Regjeringen vil videre arbeide for at statlige virksomheter i forbindelse med jobbanalyse og utlysning av ledige stillinger går kritisk gjennom hvilke krav som stilles til kvalifikasjoner. Vi anser det som viktig at virksomhetene, samtidig som de skal søke etter den kompetanse som er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget, ikke stiller unødvendige krav som kan virke ekskluderende, særlig for enkelte utsatte grupper. Tvert imot er det viktig å skrive utlysningstekster som virker inkluderende.

Vi vil også styrke arbeidet med å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en i arbeidslivet i staten gjennom aktiv formidling av de mulighetene statlige virksomheter faktisk har til å føre en inkluderende rekrutteringspraksis, og lete etter kompetanse blant hele befolkningen. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil ha mangfold og inkludering som ett av hovedtemaene på årets arbeidsgiverkonferanse i staten, som arrangeres i september. På denne konferansen er HR i alle statlige virksomheter invitert.