Gram erkjenner at han burde ha informert Stortinget tydeligere

Onsdag erkjente tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at regjeringen burde ha beskrevet «tydeligere og mer eksplisitt» at etableringen av en ny maritim innsatsskvadron (SOTG), med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon, var forsinket.

Når Gram møter Altinget på vei ut av onsdagens stortingshøring, hvor han deltok sammen med forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap), understreker han at regjeringen informerte Stortinget om forsinkelsene i statsbudsjettet for 2025.

– Alt som står skrevet der er korrekt, men jeg er enig i at det kunne ha blitt beskrevet mer eksplisitt og tydelig, sier Gram.

– Vi kunne ha skrevet eksplisitt at prosjektet var forsinket sammenliknet med tidligere rapportering – vi kunne ha sagt det med renere ord. Det er jo for så vidt det som står skrevet, men kanskje litt mer indirekte.

Gram sier at han kom fram til denne erkjennelsen da debatten om Ramsund-saken begynte nå nylig. Forsvarsminister Sandvik har tidligere erkjent det samme, nemlig at Stortinget burde ha fått tydeligere informasjon.

Prosjektet knyttet til etablering av en ny SOTG i Ramsund ble vedtatt av Stortinget i 2020, og Forsvarsdepartementet stilte deretter krav om at den nye SOTG’en skulle oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.

Men i september 2023 varslet Forsvaret om at prosjektet var forsinket, og i mai 2024 konstaterte Forsvarsdepartementet det samme.

Informasjon til Stortinget

Statsbudsjettet for 2025 ble imidlertid lagt fram flere måneder seinere, i oktober 2024.

– Det gjøres alltid avveininger om i hvor stor rad Stortinget skal holdes løpende oppdatert om framdrift i mange hundre ulike forsvarsprosjekter, utover de formelle kanalene. Men når det gjelder en del av de aller største prosjektene, hender det at Stortinget informeres på hensiktsmessig måte.

– Så dette er ikke et av de aller største prosjektene?

– Nei, det finnes adskillig større prosjekter i Forsvaret. Det betyr imidlertid ikke at dette ikke er et viktig prosjekt, men det blir veldig rotete om man løpende skal orientere Stortinget muntlig – jeg tror ingen vil se seg tjent med det.

Allerede i desember 2022 anbefalte Forsvaret å terminere etableringen av en ny SOTG med utgangspunkt i Ramsund, men Forsvarsdepartementet ga forsvarssjefen beskjed om å fortsette prosjektet.

Forsvarssjefens anbefaling ble lekket til VG, og seinere omtalt av Bjørn Arild Gram i Stortingets spørretime.

– Jeg informerte Stortinget da jeg fikk spørsmål om saken i en muntlig spørretime, og da svarte jeg at ambisjonene lå fast. Men det var ingen endringer i planene om etablering av en ny SOTG på tidspunktet.

– Hvor mye skyld har forsvarssjefen og Forsvaret i at prosjektet ble forsinket?

– Jeg vil ikke gi noen karakteristikker knyttet til det. Nå får vi jo en grundig gjennomgang her, hvor forsvarssjefen og hans folk skal uttale seg.

Sandvik fikk problemer

Under høringen fikk forsvarsminister Sandvik problemer med å svare på spørsmålene fra saksordfører Audun Lysbakken (SV). Lysbakken påpekte nemlig at Sandvik i et brev til Stortinget skrev at «det på grunn av lange ledetider på innsatsfaktorene ikke var realistisk å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026».

Mens i et nytt brev til Stortinget skrev Sandvik at «dette skyldes delvis lange ledetider og delvis utsettelse av materiellprosjektet».

Lysbakken ville vite hvorfor Sandvik ikke ga Stortinget fullstendig informasjon om dette i det første brevet til komiteen.

– I det første brevet, ga jeg de opplysningene som forelå på tidspunktet. Det som har blitt kjent i ettertid, som jeg ga uttrykk for og presiserte i det andre brevet, var at det også var bekymringer for driftssituasjonen i Forsvarets spesialstyrker, svarte Sandvik.

Forvirret av Lysbakkens spørsmål

Deretter ville Lysbakken får avklart om hvorvidt Forsvarsdepartementet var kjent med hele bildet da de sendte det første brevet, 9. mai.

– Slik jeg forstår situasjonen, knytter fortsatt grunnlaget for utsettelsen seg til EBA-utfordringer og materiellutsettelser. Men i tillegg er det bekymring for at det kan komme ytterligere utsettelser dersom man ikke får tilstrekkelig med driftsmidler, svarte Sandvik.

– Men er du enig i at det er forskjell på å skrive at årsaken var lange ledetider, og det du skrev i det andre brevet? Var du ikke klar over dette 9. mai, fikk du mer opplysninger om det i ettertid, spurte Lysbakken.

– Ja, vi har fått flere … Det … Ja, svarte Sandvik.

Helt mot slutten av Sandviks opptreden i høringen, ville han gjøre noen presiseringer knyttet til den aktuelle seansen. Da sa han at Lysbakkens spørsmål «forvirret» ham, og at det ikke var «ny kunnskap, men mer kunnskap» som gjorde at det var nødvendig å formulere seg annerledes i det andre brevet.

– Mener du at du ikke hadde tilstrekkelig informasjon da du svarte Stortinget 9. mai?

– Nei, altså, det er nyanser. Vi nyanserte det første svaret, og det var for så vidt et annet svar. Det var vel mer kategorisk enn det andre svaret, også forsøkte jeg å finne ut av hva som var forskjellene. Så det er vel bare en nyansering i teksten, sier Sandvik til Altinget på vei ut av høringen.