Historisk snuoperasjon på Stortinget utløst av Facebook-innlegg

Det har knapt skjedd før at Stortinget snur i en lovbehandlingsprosess. Likevel er det akkurat den situasjonen vi står i nå.

«Lovforslaget har vært utredet, på høring, behandlet i komité og partigrupper. Men ett Facebook-innlegg snudde opp ned på alt, nå er halve Stortinget i tvil om de bryter grunnloven og begraver demokratiet vårt(!)»

Slik oppsummerer Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim saken som har snudd opp-ned på Stortinget de siste dagene.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet et lovforslag med endring i Sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap). Endringen gir i korte trekk regjeringen hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt når riket er i krig, krig truer eller rikets sikkerhet er i fare.

Lovforslaget ble behandlet i justiskomiteen. Deretter har lovforslaget vært til førstegangs behandling, debatt og votering i Stortinget. Annengangs behandling skulle vært gjennomført torsdag 24. april. 

Men noe skjedde på veien.

Den 10. april da partiene voterte for komiteens innstilling, stemte 79 stortingsrepresentanter for, mens 21 stortingsrepresentanter stemte imot.

Da det ble stemt over loven i sin helhet, stemte 78 stortingsrepresentanter for og 20 imot. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte for, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus stemte imot.

Det nye forslaget har blitt kraftig kritisert fra flere hold, blant annet av professor Benedikte Moltumyr Høgberg. Hun regnes som en av Norges fremste jurister innen konstitusjonell og har vært professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 2012. Mer om hennes kritikk senere.

Kritikken går på at regjeringen, dersom endringene i Sivilbeskyttelsesloven, blir vedtatt, vil gi regjeringen alt for vide fullmakter i krig og krisesituasjoner. Enkelte har også hevdet at lovforslaget fra regjeringen kan være i strid med Grunnloven.

Redaktører og politikere er også blant kritikerne. Blant annet mener Gunnar Stavrum, Nettavisens sjefredaktør, at tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sitt forslag om å gi «ekstreme» fullmakter til regjeringen «baner vei for en norsk Donald Trump», og at nåværende justisminister Astrid Aas-Hansen (Ap) har fulgt opp med et «farlig lovforslag som må stoppes».

Hittil har regjeringen Støre avvist kritikk med at fullmaktene ville være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, som betyr at Stortinget når som helst kan gripe inn.

23. april, altså dagen før andre gangs behandling i Stortinget og endelig votering over loven skulle skje, snudde flere av partiene i saken. Både Senterpartiet, KrF og Frp har nå skiftet mening.

Da dette ble kjent, kom Arbeiderpartiet på banen. For som NRK melder, ønsker regjeringen et bredt flertall og tar derfor nå til orde for å utsette saken.

– Arbeiderpartiet vil derfor stemme for å sende saken tilbake til justiskomiteen, og så får vi komme tilbake til hvordan videre prosess blir, sier parlamentarisk leder Bjørnar Skjæran for Arbeiderpartiets stortingsgruppe til NRK.

Men Arbeiderpartiets justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen var ute og forsvarte forslaget i Nettavisen og på regjeringens sider onsdag. Hennes argument var at «folk i Norge skal være trygge - derfor foreslår vi lovendringer», og bakgrunnen for innlegget hennes var å «oppklare noen misforståelser som har spredt seg om hva lovforslagene egentlig handler om».

Senterpartiet snudde i saken, da det ble kjent at både Frp og KrF snudde, skriver NRK. Det var Senterpartiet som foreslo lovendringen da de satt i regjering.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener det er riktig og nødvendig med arbeidsplikt i krigssituasjoner, men sent onsdag sier han til NRK at «bredde og samlende flertall» er viktig.

15. november 2024:

Det hele begynte 15. november 2024, hvor det gikk en pressemelding fra regjeringen om at de i dag fremmet et nytt forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven. Forslaget gir rammer for regulering av det sivile arbeidslivet i en sikkerhetspolitisk krise eller krig.

– Vi må være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet. I slike situasjoner vil forsvar av landet være vårt viktigste mål, og alle tilgjengelige ressurser i samfunnet må mobiliseres, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Og endringene ble begrunnet slik: «I en sikkerhetspolitisk krise eller krig vil det være stort behov for sivil arbeidskraft for å understøtte forsvaret og opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Lovforslaget er et verktøy for å mobilisere Norges felles ressurser til der det er størst behov.»

Facebook-innleggene som fikk Stortinget til å snu:

Endringer i loven ble sendt ut på høring, behandlet i justiskomiteen, i de ulike partigruppene og gikk gjennom førstegangsbehandling i Stortinget, til slutt var det innleggene på Facebook som fikk politikerne til å stoppe opp og partiene til å snu.

13. april:

«Med dagens mediebilde er det lett å tro at demokrati og rettsstat bare er truet i Trumps USA - og andre steder i verden. Hva med Norge? Demokrati og rettsstat kan raskt brytes ned, også i Norge, særlig med små juridiske knep, slik også Trump benytter seg av.».

Slik begynte Benedikte Moltumyr Høgberg det som skulle bli ett av flere innlegg på egen facebookprofil, der hun redegjør for det hun beskriver som «urovekkende».

– Fullmaktene Stortinget er i ferd med å overføre til regjeringen over påske, slik at regjeringen kan beordre akkurat deg, nesten uten rettslige begrensninger og uten demokratisk kontroll, skriver Moltumyr Høgberg.

14. april:

– Den mest alvorlige saken for vårt demokrati og vår rettsstat er regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven. For at man skal forstå alvoret og systemet vil det være illustrerende å trekke enkelte paralleller til blant annet Trump, skriver Moltumyr Høgberg, før hun redegjør for synspunktet i en lengre tekst.

Hun peker på at loven inneholder flere såkalte «ekstraordinære fullmakter» til regjeringen.

«Disse gis ikke bare til regjeringen Støre, men til en hvilken som helst fremtidig regjering (!). At fullmaktene til regjeringen er «ekstraordinære» betyr blant annet at regjeringen får fullmakt til å bryte med andre lover som Stortinget har gitt  - og som de kommer til å gi. Regjeringen får altså en lovgivningsmyndighet som står over Stortingets egne lover i spørsmål som gjelder den voksne sivilbefolkningen - altså for deg og meg.».

Hun trekker frem historiebøkene og skriver følgende:

«En digresjon til historiebøkene er på sin plass, særlig for å forstå hvorfor ryggmargsrefleksen på noen av oss rykker så hardt: Hitler er ikke bare et forslitt eksempel, han er evig relevant. Han kom til makten gjennom lovlige valg, men den diktatoriske makten fikk han gjennom - ja, nettopp, ekstraordinære fullmakter fra riksdagen. Og begrunnelsen - ja, nettopp, fordi tysk økonomi var i krise. Og det var den.».

22. april:

«Jeg har ønsket å få frem at vi kanskje ikke skal være så naive å tro at det bare er i andre land ting skjer, forsøkt å vise hvordan jussen både historisk og i vår tid brukes til å samle makt på få hender med små grep, at det ikke bare er «onde» eller «gale» personer som treffer dårlige valg for demokratiet og rettsstaten (men de også). At vi har en alt for dårlig demokratisk og rettsstatlig forståelse og beredskap. Og at det er vanskelig å få stilt politiske ledere til ansvar, enten det er for Riksretten eller i andre fora.»

– Problemet med disse fullmaktslovene er at det er få grenser i lovforslaget for regjeringen å forholde seg til når de gir lover og kan overprøve Stortingets lover, oppsummerer Benedikte Moltumyr Høgberg.

23. april:

Slik kommenterer de ulike partiene sin snuoperasjon: 

Sylvi Listhaug, partileder i Frp, til Altinget: «Fremskrittspartiets stortingsgruppe behandlet saken på nytt onsdag ettermiddag og mener at flere av spørsmålene som er reist den siste uken, burde vært grundigere belyst i Stortingets behandling av saken. Stortinget har ikke hastverk med å gjennomføre sluttbehandling av denne loven, men bør ta seg tid til å få bedre svar på spørsmålene som nå har blitt stilt»

Bjørnar Skjæran, stortingsrepresentant fra Ap, til NRK: «Arbeiderpartiet vil derfor stemme for å sende saken tilbake til justiskomiteen, og så får vi komme tilbake til hvordan videre prosess bli. Vi motsetter oss selvsagt ikke å bruke mer tid på behandlingen av loven»

Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant i Høyre, på Facebook: «Nå tror jeg vi stortingsrepresentanter må se oss litt i speilet. (...) For min egen del støtter jeg lovforslaget og mener det gir oss en bedre beredskap (ref 9. april) uten at det hverken strider mot grunnloven eller svekker Stortingets politiske og juridiske posisjon.»

Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Sp, til NRK: «Vi er opptatt av å innføre en arbeidsplikt i krigssituasjoner og mener det er riktig og nødvendig. Men når det er skapt så mye uro, må vi utsette saken og gå en runde til rundt enkeltformuleringene som skaper mest usikkerhet.»

24. april 2025:

Saken skulle til andregangsbehandling i Stortinget og endelig votering. Nå blir den trolig utsatt.