Jeg er redd KrF er i ferd med å miste sin sjel

Det betyr mye for meg, som en minoritet i samfunnet, at skole og barnehage markerer Pride og mangfold. Det bør være en naturlig del av den gode familiepolitikken til KrF, noe Ida Lindtveit Røse også var klar på som vikarierende barneminister for Kjell Ingolf Ropstad. Det skaper synlighet og trygghet for vår familie, og bevissthet blant ansatte og ledelse. Det gjør at de står opp for oss når vikarer står foran vår lille datter og sier høyt hvor ekle skeive er og hvor motbydelig det er med to mammaer. Ledelsen tok tak, og vikarene får ikke komme tilbake. 

Min familie trenger ekstra beskyttelse i majoritetssamfunnet, der homo fortsatt er det mest brukte skjellsordet i skolegården, og der hatkriminalitet mot skeive øker. Skeive organisasjoner inviteres til Trygghetskonferanse arrangert av politiet og PST, for å fortelle oss om hvordan de vil jobbe for vår trygghet og for å beskytte oss skeive mot hat og terrorangrep. Realiteten er at vi lever i en verden der skeive kjenner seg mer utrygge, land forbyr Pride-parader, og transpersoner kanskje ikke kommer inn i USA. 

Jeg håper at dagens KrF-politikk handler om tankeløshet, og ikke et bevisst ønske om å ofre skeive på valgkampens alter.

Mona Høvset
Tidl. pressesjef, KrF

KrF har fått ny logo og endret fargene til lysende gul og svart. Utfordringen med den nye profilen er at det synes som politikken har blitt mer dominert av det mørke enn det livgivende gule.

Unge konservative menn skal vinnes, i håp om å bringe partiet over sperregrensen. KrF, som historisk har hatt flere kvinnelige velgere, har fått en hardere og tøffere profil med kjernekraft, krig mot stråmannen kjønnsideologi og skattekutt for næringslivet. Og nå altså; forslag om forbud mot å flagge med regnbueflagget på skolen. 

Som en som gjemte seg i skapet i 40 år og fra en kristen sammenheng der det å elske en av samme kjønn var synd, feil og ensbetydende med Sodoma og Gomorra, trenger jeg et parti som står opp for det kristne menneskesynet og mangfoldet. Det er vanskelig å beskrive frykten for å innrømme hvem jeg er og hva det kunne komme til å bety for familie, venner, tro, jobb og parti. Det ble ikke enkelt, men det var til slutt ikke noe alternativ. Kjærligheten drev frykten ut. 

Jeg håper at dagens KrF-politikk handler om tankeløshet, og ikke et bevisst ønske om å ofre skeive på valgkampens alter i et forsøk på å karre seg over sperregrensen. Det er i så fall både en risikabel, og jeg vil mene, uetisk, strategi. KrFs oppgave bør være å løfte opp, ikke trykke ned. Forsvare disse mine minste, ikke angripe dem. 

Jeg er redd partiet er i ferd med å miste sin sjel. 

Mona Høvset
Tidl. pressesjef, KrF

Dagfinn støttet transpersoner, Knut Arild gikk i Pride som første partileder etter terroren mot skeive i Orlando, Olaug gikk i Pride etter terrorangrepet mot skeive i Oslo og sa hun blir lei seg når hun tenker på hvordan homofile har blitt behandlet av partiet. Det kunne se ut som om KrF var i ferd med å bli romsligere.

Men nå – i 2025 – får lokallag korreks fra Dag Inge Ulstein for å skrive under på et verdidokument om inkludering i forbindelse med Pride.

I forsøket på å treffe en konservativ tidsånd, fremmedgjøres tidligere velgere. KrF fikk en smalere profil allerede ved forrige stortingsvalg, og forsøket på å appellere til grunnfjellet viste at det var for lite, og partiet røk under sperregrensen. Nå er profilen blitt enda smalere.

Jeg er redd partiet er i ferd med å miste sin sjel. Derfor er min klare bønn i forkant av landsmøtet dette: Børst støvet av menneskeverdet og nestekjærligheten, og la det prege politikken.

Godt landsmøte!