Debatt

Hvordan kan regjeringen akseptere et regelverk som diskriminerer kvinner i omsorgsyrker?

Sykepleiere som skader seg på jobb, får stadig avslag på yrkesskadeerstatning. Hvorfor? Fordi skadene deres anses som «forventede». Sykepleierforbundet har ropt varsko i årevis. Nå må regjeringen rydde opp, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Sykepleiere som skader seg på jobb, får stadig avslag på søknadene om yrkesskadeerstatning. Hvorfor? Fordi skadene deres anses som «forventede». Arbeiderpartiet har stolte tradisjoner innen både arbeidsrett og likestilling. Da er det pinlig om ikke Arbeiderparti-regjeringen tar grep nå, skriver forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund.
Sykepleiere som skader seg på jobb, får stadig avslag på søknadene om yrkesskadeerstatning. Hvorfor? Fordi skadene deres anses som «forventede». Arbeiderpartiet har stolte tradisjoner innen både arbeidsrett og likestilling. Da er det pinlig om ikke Arbeiderparti-regjeringen tar grep nå, skriver forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund.Foto: Gorm Kallestad/NTB/Fredrik Varfjell/NTB
Lill Sverresdatter Larsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Husker dere myten om Sisyfos? Mannen som var dømt til å dytte en stein opp en bakke – bare for å se den rulle ned igjen, om og om igjen, til evig tid. 

La oss si at Sisyfos i dag skadet ryggen i dette evige slitet. Han ville sannsynligvis fått yrkesskadeerstatning. 

Men hva om Sisyfos, som pasient, besvimer – og en sykepleier bruker egen kropp for å redusere fallet hans? Hvis hun skader ryggen i forsøket, er sjansen for erstatning nær null. 

Når er en skade «naturlig»? 

Det norske yrkesskaderegelverket ble laget i etterkrigstiden – for industrien, for menn som jobbet med maskiner, kjemikalier og tunge verktøy. Den gang var det logisk. Nå er det urettferdig. 

Hvorfor er det så vanskelig å gi rettferdighet til dem som bærer samfunnet – bokstavelig talt?

Lill Sverresdatter Larsen
Forbundsleder, Norsk Sykepleierforbund

9 av 10 som får godkjent yrkessykdom, er menn. 7 av 10 som får yrkesskadeerstatning, er menn. Samtidig får sykepleiere – som til overveldende stor del består av kvinner som bærer, løfter og står i akutte situasjoner – stadig avslag. 

Hvorfor? Fordi skadene deres anses som «forventede». 

Her er noen eksempler fra våre medlemmer: 

  • «Jeg skadet ryggen da jeg hindret en pasient fra å falle. Forsikringsselskapet mente jeg heller burde latt pasienten gå i gulvet.»
  • «Et akutt løft ga meg en ryggskade. Svaret? 'Forventet skade i ditt yrke. Ingen erstatning.'»
  • «Jeg var gravid da jeg holdt igjen en pasient som holdt på å skli. Ryggskaden min? Ikke dekningsverdig.»

Disse historiene er ikke unntak. De er regelen. 

Les også

Når rettferdighet forblir teori 

Vi har ropt varsko i årevis. Flere offentlige utvalg har pekt på skjevhetene. Endelig kom et nytt forslag til revidert regelverk. Men hvem får bedre vern? Brannkonstabler. 

Det er vel fortjent – men igjen blir helsearbeidere stående utenfor. Hvorfor er det så vanskelig å gi rettferdighet til dem som bærer samfunnet – bokstavelig talt? 

Det ville vært pinlig å la dette henge videre.

Lill Sverresdatter Larsen
Forbundsleder, Norsk Sykepleierforbund

Danmark og Sverige er foran oss 

Våre danske kolleger har krav på erstatning ved akutte løfteskader. De kan også få erstatning for dokumenterte skader fra nattarbeid – som brystkreft. Svenskene har et bredere vern. 

Hvorfor er Norge, som liker å se seg selv som et foregangsland, sinken i dette feltet? 

Vi mistenker svaret finnes i korridorene til Finansdepartementet. Frykten for økte kostnader er reell – men kortsiktig. På sikt vil økt rettferdighet gi et sterkere arbeidsliv med færre belastningsskader. 

Og la oss være tydelige: Vi ber ikke om tilbakevirkende kraft eller blankofullmakter. Vi ber kun om at sykepleiere får samme rett til erstatning som andre yrkesgrupper – når de blir skadet i jobb. 

En mulighet Ap ikke bør miste 

Denne saken angår Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet. Men hvem tar ansvar når saken faller mellom stoler? 

Nå er det en ny, ren Ap-regjering. Arbeiderpartiet har stolte tradisjoner innen både arbeidsrett og likestilling. Hvordan kan de akseptere et regelverk som i praksis diskriminerer kvinner i omsorgsyrker? 

Statsrådene Tonje Brenna, Jan Christian Vestre og Jens Stoltenberg har nå muligheten til å rydde opp. Det ville vært pinlig å la dette henge videre. 

Vi vet at Sisyfos aldri slapp steinen. Men dere kan faktisk velge å gjøre det lettere for dem som i dag bærer byrdene i helsevesenet. 

2025 bør bli året vi retter opp denne uretten. 

Les også

Omtalte personer

Tonje Brenna

Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister (Ap), nestleder, Arbeiderpartiet
Master i jus (Universitetet i Oslo 2017)

Jens Stoltenberg

Finansminister
cand.oecon. (Universitetet i Oslo, 1987)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025