Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighet

Profesjonalitet som identitet

Tilbakeholdenheten overfor frivillighet skal ses i lys av at profesjonalitet er en viktig del av selvforståelsen til aktørene på det visuelle kunstfeltet. Det er deres identitet å være profesjonelle. Mange har kunstfaglig utdanning, mange håper – og forsøker – å livnære seg som kulturarbeider eller kunstner. Å være kunstner er et yrke. 

Kulturpolitikkens utfordring er at den dekker en sektor med kulturfelter preget av mangfoldige identiteter, historikk og syn på frivillighetens rolle i møtet med det profesjonelle.

Signe Bock Segaard
Forsker I, Institutt for samfunnsforskning

På mange måter betraktes frivillighet og profesjonalitet som hverandres motsetninger: det frivillige forbindes med det ikke-profesjonelle. Vektleggingen av profesjonalitet fører til at det er lite plass til kulturfrivillighet på det visuelle kunstfeltet.

Frivillighet oppfattes for det første som en trussel mot den kunstfaglige kvaliteten. Informantene i undersøkelsen betrakter feltet som helt avhengig av en profesjonell tilnærming i alle deler av kunstprosessen for å sikre høy kunstnerisk kvalitet.

Frivillighet oppfattes for det andre som en trussel mot den profesjonelle kunstneren. Gratisarbeid og underbetaling ses på som en ukultur – og det er nettopp det som aktørene på det visuelle kunstfeltet forbinder kulturfrivillighet med. Aktørene er opptatt av hvordan frivillighetens ekskluderende egenskap vil kunne bidra til at det visuelle kunstfeltet blir for de få og ressurssterke og dermed hindre det mangfoldet som kunsten er ment å representere. Det er en av grunnene til at feltet understreker at innsats bør honoreres, og at arbeidsbetingelsene for kunstnerne bør formaliseres.

Prinsipp og realitet

Det hører med til fortellingen om det visuelle kunstfeltet at det finnes nyanser under denne noe skeptiske holdningen til kulturfrivillighet. Det er på feltet nemlig en utbredt annerkjennelse av at frivillige historisk og fortsatt i dag spiller en viktig rolle på det lokale nivået gjennom de mange kunstforeningene rundt om i Norge. Men igjen understrekes det at også på det lokale planet er frivillighetens rolle primært å fungere som en støttespiller gjennom å være tilrettelegger for kunsten og kunstneren. Som prinsipp bør de frivillige ikke involveres i selve kunstprosessen, fra idé til praktisk håndtering, utførelse, produksjon og formidling. Det er den profesjonelles oppgave. Praktiske og økonomiske realiteter kan imidlertid trumfe prinsippet. 

Den kontekstavhengige kulturfrivilligheten

Politikk har ofte en generell karakter. Kulturpolitikkens utfordring er at den dekker en sektor med kulturfelter preget av mangfoldige identiteter, historikk og syn på frivillighetens rolle i møtet med det profesjonelle.

Et innspill er at dersom den generelle politikken skal lykkes, kreves det en forståelse og anerkjennelse av det kontekstspesifikke: De ulike kulturfeltenes forståelse av frivillighet i lys av feltenes selvforståelse, behov og rammebetingelser. Ikke alle kulturaktører er helt overbevist om at politikerne og myndighetene er seg dette bevisst.

Kulturfrivillighet er ikke bare bare…