Nato og EU forenes, Norge marginaliseres

Regjeringen arbeider også for deltagelse i EUs nye Space-program Secure Connectivity, men Norge er foreløpig ikke blitt med. Fra norsk side har vi ingen politisk innflytelse på utviklingen. Det er et forsvars- og sikkerhetspolitisk problem rent strategisk, men også problematisk fra et demokratisk ståsted.

Fra norsk side har vi ingen politisk innflytelse på utviklingen. Det er et forsvars- og sikkerhetspolitisk problem rent strategisk, men også problematisk fra et demokratisk ståsted.

Mathilde Fasting
Idéhistoriker og Siv-øk NHH, dr.rer.pol.

En endret nordisk dimensjon i forsvars- og sikkerhetspolitikken. I april 2024 la et regjeringsoppnevnt utvalg frem en offentlig utredning (NOU) som skulle se på alternativer til EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU.

Her kom det blant annet frem at med Donald Trump som USAs neste president, øker usikkerheten i Europa med hensyn til hvilke utenrikspolitiske konsekvenser dette vil kunne få for Europa som sådan, for EU-samarbeidet og for de enkelte europeiske landene. Det er i ferd med å se konjunkturene av nå, bare en måned etter at Donald Trump inntok Det hvite hus.

Som det fremgår av denne utredningen, vil det kunne oppstå et behov for å knytte Norge nærmere opp til det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU. Ikke minst fordi Finland og Sveriges medlemskap i Nato, og Danmarks opphevelse av sine restriksjoner mot EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, vil kunne endre det nordiske samarbeidet på dette området.

Det er ikke bare mellom de to organisasjonenes sekretariater at forholdet mellom Nato og EU er blitt tettere over tid. Som den siste fremdriftsrapporten om Nato-EU-samarbeidet fra juni 2024 viser, har spesielt den politiske dialogen og et felles budskap til omverdenen fra EU og Nato blitt styrket. Denne politiske dialogen er ikke Norge en del av.

Hvilke utfordringer står Norge overfor i denne sammenheng?

Verden er blitt mer utrygg de siste årene. Stadig flere land har gått i ikke-demokratisk retning og det er krig i Europas nærområder.

Mathilde Fasting
Idéhistoriker og Siv-øk NHH, dr.rer.pol.

Verden er blitt mer utrygg de siste årene. Stadig flere land har gått i ikke-demokratisk retning og det er krig i Europas nærområder. Samtidig har valget av Donald Trump til president i USA skapt større grad av usikkerhet rundt det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i Nato.

Norge på utsiden?

Internasjonale organisasjoner og regelverk er noe små land som Norge er helt avhengige av, og USAs eventuelle nedtoning av et multilateralt internasjonalt samarbeid vil kunne true Norges forsvarspolitiske sikkerhet. Vi må derfor kunne spørre:

• Er det i Norges interesse å stå på utsiden av det politiske samarbeidet mellom Nato og EU, mens våre nordiske naboer deltar i dette fullt ut?
• Hvis det er tilfelle, hva er argumentene for at det er bedre for Norge ikke å ta del i det politiske samarbeidet mellom Nato og EU enn å være en del av dette?
• Hvis valget av Trump til president i USA nå fremover vil påvirke landets forhold til Nato, vil det være i Norges interesse å søke om medlemskap i EU, eller å forbli på utsiden?