%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Irene Ojala svarer 
Jan Christian VestreHvilket system har styrene i Helse Nord og Finnmarkssykehuset for analyse av årsaker til slettede pasientoperasjoner og -avtaler ved Finnmarkssykehuset?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilket system har styrene i Helse Nord og Finnmarkssykehuset for analyse av årsaker til slettede pasientoperasjoner og -avtaler ved Finnmarkssykehuset, om pasienter sendes unødvendig mye på lange avstander fra hjem til sykehus, og mellom sykehus, osv., og vurdering av hva som er de samfunnsøkonomisk beste alternativene og tiltakene for pasientene i Finnmark?
Det vises til statsråd Vestres svar 2. mai til spørsmål 2018 der det framkommer fra helseregionene at antallet strykninger av planlagte operasjoner ved Finnmarkssykehuset i 2024 var 140 % (eller 1,4 ganger) høyere enn de nasjonale tallene (Nasjonalt like under 5 % og Finnmark like under 12 %). Årsakene var sammensatte, enten knyttet til årsaker hos pasient eller hos sykehuset. Dette har selvsagt en kostnad, både for sykehus og for pasient. Tallene i statsrådens svar viser at 42 % av strykningene av operasjoner i Finnmark skyldes årsaker hos pasient, der mye kan være knyttet til transport, lange avstander (når pasienter er syke er det ekstra krevende med lange reier), tidspunkt passer ikke (bl.a. pga. transportløsninger), pasienter som ikke sier ifra kan ha fått utfordringer på veien uten å melde inn årsak.
Det er styrets delegerte ansvar å sørge for at det er gode og likeverdige tilbud for pasienter i hele landet. I et fylke der befolkningsgrunnlaget er lite og avstandene store vil det være krevende å finne gode løsninger både for pasienter, ansatte og økonomi . Dermed påhviler det ledelsen og styret ved Finnmarkssykehuset og Helse Nord et stort ansvar i å følge opp totaliteten. Den pågående prosessen med omorganisering, restrukturering og innsparing – med hvilken systematikk er de samfunnsøkonomiske hensynene trukket inn i Finnmarkssykehusets planer, og hva går disse ut på?
For å styrke både sykehus- og samfunnsøkonomien, er det foretatt vurderinger av f.eks.:
- Burde både Kirkenes, Hammerfest og Alta hatt akutt- og fødeavdeling, for å spare lang reisevei når mennesker er på det mest sårbare.
- burde elektive behandlinger vært organisert annerledes for å bruke både fagpersonell, utstyr og bygnings-kapital bedre.
- burde klinikkene i Kirkenes, Alta, Hammerfest og Sámi klinihka i Karasjok vært underlagt samme styreform som sykehusene i Harstad og Narvik, bl.a. slik at mange av de svært alvorlige/vanskelige sykdoms-/skadetilfellene burde vært behandlet uten store prognosetap.
- kunne samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vært utviklet bedre i fylket, for å spare både kroner og samfunnskostnader.
Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 2018 til skriftlig besvarelse datert 2. mai 2025, der det er redegjort for analysen av årsaker til strykninger av operasjoner. Der går det fram at dette er en nasjonal kvalitetsindikator som rapporteres til Helsedirektoratet. Det er tidligere stilt krav til de regionale helseforetakene i foretaksmøte om at styrene skal ha en årlig gjennomgang av kvaliteten i virksomheten i helseforetakene, basert på foreliggende sammenlignbar statistikk. Der er det naturlig at resultatet for ulike kvalitetsindikatorer inngår.
Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet også bedt Helse Nord RHF om en orientering. Helse Nord RHF viser i sitt svar til at de i samarbeid med de lokale helseforetakene, kontinuerlig vurderer hva som er beste behandling for pasientene og hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for å gjennomføre behandlingene innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon. I dette inngår løpende vurderinger av hvordan man kan tilrettelegge for best mulig bruk av fagpersonell, blant annet gjennom ambulering og bruk av digitale løsninger mv, og best mulig bruk av utstyr og bygg. Dette er også en vesentlig del av omstillingsprosessen som nå pågår i Finnmarkssykehuset HF. Dette arbeidet omfatter alle klinikkene.
Det er to moderne akuttsykehus i Finnmark. Gitt den krevende rekrutteringssituasjonen som Finnmarkssykehuset HF har hatt over flere år, så peker Helse Nord RHF på at det ikke vil være mulig å bemanne tre parallelle vaktlinjer innen akuttmedisin og fødselshjelp. Dette ville heller ikke være bærekraftig økonomisk sett, og aktiviteten ville ha vært så lav ved hver enhet at det ikke ville være mulig å opprettholde nødvendig kompetanse over tid.
Helse Nord RHF skal sørge for at pasientene i regionen blir tilbudt forsvarlige og likeverdige helsetjenester, innenfor de bevilgede økonomiske rammer. De viser i sitt innspill til at det som ledd i omstillingsarbeidet er en betydelig aktivitet for å utvikle samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil være helt avgjørende for å kunne tilby befolkningen forsvarlige og likeverdige tjenester i årene framover.
Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet, som ble innført i 2024, skal understøtte rekrutteringstiltak og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder både tjenesteutvikling og det å sikre gode pasientforløp i helseregionen. Tilskuddet kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuell(e) kommune(r). Helse Nord RHF har totalt fått tildelt 135,2 mill. kroner i tilskudd i 2025.
