%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kjersti Toppe svarer 
Jan Christian VestreVil statsråden orientere Stortinget om situasjonen i fødsels- og barselomsorgen, og hva regjeringen gjør for å sikre pasientsikkerheten for fødende kvinner og barselkvinner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden redegjøre til Stortinget før sommeren om fødsels- og barselomsorgen slik at Stortinget kan bli orienter om situasjonen, og hva regjeringen gjør for å sikre pasientsikkerheten for fødende kvinner og barselkvinner?
I media kan vi nå lese om tilsynelatende alvorlige situasjoner på landets fødsels- og barselavdelinger. Kvinner står fram og melder at opplever å bli overlatt til seg selv, og jordmødre forteller om svært travle vakter som påvirker arbeidssituasjonen deres på en måte som de opplever går ut over kvalitetsarbeidet. Nylig skrev Aftenposten om at tre ledere ved føde- og barselsavdelingen ved Ahus har sagt opp. De kan ikke stå inne for pasientsikkerheten lengre og tillitsvalgte krever strakstiltak. Ansatte som uttaler seg i media mener at fødselsomsorgen i Norge har vært nedprioritert i en årrekke.
Samtidig ser de:
- en økning i antall fødende med sammensatte behov
- at de har fått stadig nye oppgaver uten at det følger med ressurser
- at fødeavdelingene ikke er rigget for å stå i det som forventes av dem
Et eksempel er kravet om en-til-en-omsorg under aktiv fødsel.
To av lederne opplever at det ikke er mulig å få til en god drift under dagens omstendigheter, blant annet på grunn av bemanningen. En tredje leder begrunner oppsigelsen med blant annet vedvarende mangel på ressurser. Lederen kan ikke stå inne for faglig kvalitet eller pasientsikkerhet med dagens bemanning, skriver de tillitsvalgte k et varslingsbrev til ledelsen.
Statsråden har det øverste ansvaret for fødselsomsorgen i Norge. Nå står sommeren for døren og ferieavvikling kan gjøre situasjonen ennå mere krevende. Dersom det er en bemanningskrise ved jordmordavdelinger må Stortinget bli holdt orientert om det og Regjeringen må kunne vise en plan for å forebygge alvorlige hendelser og tap av offentlige helsepersonell til private tilbud som gjerne er konsekvensene av denne situasjonen.
Regjeringen har lagt frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er et viktig innsatsområde og som også ble lagt fram som et eget særtrykk. Nasjonal helse- og samhandlingsplan gir en grundig gjennomgang av status, utfordringer og regjeringens tiltak for å forbedre tjenestene.
Vi har en god fødselsomsorg i Norge, men tilgang til fagfolk er en av de største utfordringene. Det betyr at vi må utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre og helsesykepleiere. Det er vi i gang med. Vi må også se på hvordan vi beholder og bruker fagfolkene bedre, for eksempel gjennom bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner om jordmorressurser. Det finnes gode eksempler på dette, blant annet prosjektet «Min Jordmor» i Drammen. Slike måter å organisere tjenesten på er bra for både kvinnene og jordmødrene og bør prøves ut flere steder. Vi har innført et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal understøtte tjenesteutvikling og gode pasientforløp. Vi må også legge til rette for bedre oppgavedeling, f.eks. har barnepleiere høy kompetanse knyttet til observasjon og oppfølging av nyfødte og kan bidra til hensiktsmessig oppgavedeling og en helhetlig kompetanse-sammensetning.
Jeg tar på alvor at de ansatte rapporterer om økt arbeidspress på fødeavdelingene. Vi skal ha et trygt og forsvarlig føde- og barseltilbud i Norge, også om sommeren når det er ferieavvikling. I Helsedirektoratets retningslinje for fødselsomsorgen av mars 2024 er det anbefaling om bemanning av jordmødre ved fødeinstitusjonene. Muligheten for at en jordmor er kontinuerlig til stede i aktiv fødsel er fremhevet i anbefalingen som en faktor helse-foretakene bør legge til grunn når de utarbeider bemanningsplaner.
Det er de regionale helseforetakene og helseforetakene som har ansvaret for at fødetilbudet er forsvarlig og som må sørge for forsvarlig bemanning. Helseforetakene bør ha planer for å rekruttere, beholde og utdanne personell i fødeinstitusjonene. Helseforetakene må også sørge for at bemanningen er i tråd med kvalitets- og kompetansekrav i den nasjonale faglige retningslinjen. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å rapportere på hvordan retningslinjen for fødselsomsorgen er satt i verk, spesielt hvordan de har fulgt opp anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen. Jeg nevner i tillegg at vi har innført en finansieringsordning for fødselsomsorgen som legger til rette for faglig kvalitet, gjennom redusert andel innsatsstyrt finansiering.
Dokument 8:272 S (2024-2025) om å forbedre den offentlige fødselsomsorgen og forebygging av hjemmefødsler uten kvalifisert hjelp skal om kort tid behandles i Stortinget.
Jeg ser frem til å debattere fødselsomsorgen i forbindelse med representantforslaget og svare på spørsmål. Hvis Stortinget ønsker ytterligere redegjørelse stiller jeg selvsagt på dette.
