Prioriteringsmeldingen bør utsettes til etter valget

Vi er mange som i lang tid har ventet utålmodig på en ny stortingsmelding om prioritering. Regjeringen lovet allerede i Hurdalserklæringen at en ny melding skulle legges frem i denne stortingsperioden. Sommeren 2023 ble det satt ned tre ekspertgrupper som skulle gi et nytt kunnskapsgrunnlag frem mot meldingen, og de leverte sine rapporter for ganske nøyaktig et år siden. Signalene fra regjeringen tyder på at planen er å levere meldingen før påsken, slik at den kan behandles av Stortinget før sommeren.

De bør vente. 

Dårlige forutsetninger

Det er få dokumenter som i større grad har preget små og store beslutninger i helsetjenesten de siste ni årene, enn prioriteringsmeldingen som ble vedtatt av Stortinget i 2016. På legemiddelområdet, og særlig den delen som omhandler hvordan vi har bygget og forvaltet systemet for Nye metoder, har den vært helt avgjørende. 

Denne meldingen er for viktig til at Stortinget kan hastebehandle den mellom valgkampslagene.

Thomas Axelsen
Leder for politikk og samfunnskontakt, Kreftforeningen

En av de viktigste grunnene til dette er at Stortinget stilte seg enstemmig bak de grunnleggende prinsippene og verdigrunnlaget som ble presentert i meldingen. Meldingen bygget på en offentlig utredning (Norheimutvalget) og en ekspertrapport (Magnussen-gruppen), og den ble grundig behandlet både gjennom det offentlige ordskiftet og i Stortinget. Den ble lagt frem for Stortinget i juni 2016, og den ble vedtatt i november samme år. 

Dersom den kommende prioriteringsmeldingen legges frem rett før påske, vil det være knappe to måneder før den skal vedtas. Dette vil skje i den aller travleste perioden i hele denne stortingsperioden, i de månedene hvor alle opposisjonspartiene (og dem har det etter hvert blitt mange av) skal fremme forslag og markere seg på politikken sin inn mot valget. Alle disse forslagene skal behandles før sommeren. En grundig prioriteringsdebatt i en slik situasjon vil det ikke være tid til. Og klimaet for å oppnå enighet på tvers av politiske skillelinjer vil være på sitt dårligste.