Psykisk helse i det hybride arbeidslivet

For tiden er det mye offentlig debatt om økningen i antallet unge personer med psykiske helseplager og det økte sykefraværet. Vi vet at det å være i arbeid er helsefremmende for mange, og at utfordringene med å komme tilbake etter sykefravær vil øke desto lengre en har vært borte. Derfor har NAV oppfordret både arbeidsgivere og arbeidstakere til å se på mulighetene for at ansatte kan arbeide, helt eller delvis, på tross av psykiske helseplager. Endringene vi nå ser i måten vi jobber på, spesielt etter pandemien, kan i denne forbindelse ha stor betydning.

I dag har mange kontoransatte muligheter til å jobbe hjemmefra, typisk en til tre dager i uken. Denne arbeidsformen, der man veksler mellom å gå på kontoret og å jobbe fra andre steder, betegnes gjerne som det hybride arbeidslivet. Vi har gjennomgått nyere forskning der man har studert ulike forhold ved måten vi jobber på i det hybride arbeidslivet og den psykiske helsen til de ansatte.

Generelt viser forskningen at hybride arbeidsformer kan virke både positivt og negativt på stress, mestring, trivsel og andre forhold som kan antas å virke inn på vår psykiske helse. Den viser også at det finnes en del såkalte modererende faktorer som kan påvirke hvorvidt måten vi jobber på gir uønskede helseeffekter eller ikke.

Positive effekter av hybrid arbeid

Sammenliknet med andre arbeidsformer, hvor ansatte kun jobber på kontorlokasjonen, viser hybridarbeidere høyere stressmestringsevne og færre symptomer på utbrenthet som utmattelse, tristhet og irritabilitet. Når ansatte forteller om fordeler med hybrid arbeid, er det fleksibilitet som ofte vektlegges. Mange opplever at de får større kontroll over sin egen arbeidshverdag når de kan jobbe fra forskjellige steder og kan styre mer av arbeidstiden selv. Fleksibiliteten gjør det også lettere for ansatte å tilpasse arbeidsdagen etter egne behov og skape bedre balanse mellom jobb og fritid.  Hybridarbeid sparer også de ansatte for tid ved færre reiser til og fra jobb. Studier viser at ansatte setter pris på fleksibiliteten hybridarbeidet gir, og at følelsen av frihet og selvstendighet kan ha en positiv innvirkning på ansattes mentale helse, med høyere jobbtilfredshet og redusert stress, angst og bekymring.

Utfordringer ved hybrid arbeid

Selv om hybrid arbeid gir fleksibilitet, kan det også skape utfordringer. En av de største bekymringene er at grensene mellom arbeid og privatliv kan bli mer utydelig. Når arbeidsplassen flytter inn i hjemmet, kan det bli vanskeligere å skille jobb fra fritid, noe som kan føre til overarbeid og vansker med å ta pauser eller koble av. Kombinasjonen av økt fleksibilitet og mangel på klare grenser kan for noen fungere dårlig.

Hybrid arbeid kan også føre til at ansatte får mer å gjøre. Når en arbeider hjemmefra, kan det oppstå en forventning om konstant tilgjengelighet. Digitale møter avløser hverandre uten de små pausene man vanligvis ville hatt ved fysisk å bevege seg mellom møterom. Noen studier viser at ansatte opplever økt tidspress og stress. Når ansatte jobber en del av arbeidsuken utenfor kontoret, reduseres også ofte de daglige sosiale møtene med kollegene. Småpraten ved kaffetrakteren og de spontane møtene på vei til lunsj er eksempler på sosial kontakt som minker når det blir sjeldnere overlapping i kontordeltakelse. Å jobbe sammen ansikt til ansikt kan styrke sosiale bånd, samarbeid og følelsen av å høre til. Hybridarbeid kan gjøre at ansatte føler seg mindre tilknyttet jobben og kollegene enn ved vanlig kontorarbeid, noe som kan påvirke den mentale helsen negativt.

Hva kan gjøres?

Forskning viser at visse tiltak kan redusere de negative effektene av hybrid arbeid på ansattes mentale helse. For alle typer arbeidsformer er medarbeidermedvirkning, psykososialt miljø og stress viktige faktorer for psykisk helse. Når ansatte på hybride arbeidsplasser får frihet til å ta egne avgjørelser og ansvar for arbeidet sitt, kan det ha en positiv effekt på den psykiske helsen. Ved å få velge selv, kan den ansatte tilpasse arbeidssted etter hva som gir best arbeidsro og effektivitet etter situasjonen både hjemme og på jobb. Studier viser at denne valgfriheten kan gi sunnere arbeidsplasser.

Det kan være viktig å definere tydelige grenser mellom arbeid og fritid, for å forhindre overarbeid og bidra til balanse i den ansattes liv. Personlige strategier, som å ha faste rutiner, kan bidra til dette. For eksempel kan man starte arbeidsdagen til samme tid hver dag og rydde bort jobbrelaterte ting ved slutten av dagen. Arbeidsgivere kan la arbeidstakerne velge når og hvor de arbeider, samtidig som de tilbyr støtte for å opprettholde klare grenser mellom arbeid og fritid.

Videre kan ledere støtte de ansatte ved å legge til rette for sosiale møter gjennom både virtuelle og fysiske aktiviteter, som også kan bidra til en sterkere følelse av tilhørighet blant kolleger. Noen hybridarbeidere har hatt gode erfaringer med å planlegge møter uten en spesifikk agenda, der alle kan delta uformelt – enten de er på kontoret eller jobber hjemmefra. Å sette av tid til en felles kaffepause, kan også fungere både inkluderende og redusere ensomhet.

Oppsummert kan vi si at det hybride arbeidslivet kan bidra til uhelse og helsefremmende arbeidsplasser. Mange bedrifter og ansatte kan med fordel innta en mer bevisst og strategisk holdning til dette. På denne måten kan det hybride arbeidsliv bidra til både økt inkludering av utsatte grupper og et lavere sykefravær.