Vi polariserer ikke, men peker på det KS selv har sagt og gjort

Snakker med to tunger

KS har vært tydelig på at de mener kompetansekrav, bemanningsnormer og detaljerte krav til hvordan tjenestene skal være, svekker handlingsrommet og evnen til omstilling i kommunen. De har pekt spesifikt på sektorene helse- og omsorg og oppvekst, når de viser til det samlede styringstrykket og omtaler det som en betydelig byrde for kommunene. I sitt høringssvar om kommunesektorens oppgaver og tilskudd, fremhever de at innretningen på bemanningsnormer og kompetansekrav må være ett av temaene det arbeides videre med. 

I samme høringssvar sier KS at dersom det skal være bemanningsnormer, bør de flyttes opp til kommunenivå, slik Eide og Holm Jensen viser til. De viser til at KS' landsting har vedtatt at normene bør bli mer fleksible. Det de unnlater å si, er at KS’ landsstyre i november 2024 vedtok en uttalelse hvor de sa at normene i skole og barnehage er særlig utfordrende og bør lempes på eller avvikles. Det er noe ganske annet enn å kun be om mer fleksibilitet. 

Det er ikke en byrde som skal legges på andreklassingenes skuldre.

Morten Skauen Sørmo, Thomas Nordgård og Linn Therese Myhrvold
Sentralstyremedlemmer, Utdanningsforbundet

Vi polariserer eller feilinformerer ikke, men peker helt enkelt på det KS selv har sagt og gjort. KS må gjerne hevde at de ikke har ment at bemanningsnormer og kompetansekrav i skoler og barnehager må (ønskes) bort, men det er vanskelig å føle seg trygg på dette. I beste fall snakkes det med to tunger om dette spørsmålet.

Lærerne opplever det annerledes

Helge Eide og Kristin Holm Jensen problematiserer at minstenorm for lærertetthet gjelder på hovedtrinn, og forsøker å fremstille det som at den er til hinder for å sette inn ekstra ressurser i en klasse med ekstra behov. Det stemmer ikke. Minstenormen sikrer et absolutt minimum av lærerressurser som alle klasser trenger. Men kommunene og skolene står fritt til – og skal jamfør opplæringsloven – sørge for at nødvendige ressurser settes inn der det er behov. Det KS legger opp til i sitt forslag, er at en stille og rolig andreklasse skal få mindre tid med og oppfølging av lærerne sine, for å bøte på at en urolig femteklasse har elever med behov for tettere oppfølging enn normen sikrer dem. Det er ikke en byrde som skal legges på andreklassingenes skuldre. 

KS forsøker å forsikre om at fellesskolen ikke er truet. Lærere over hele landet oppfatter dette annerledes. Verken grunnloven eller et felles læreplanverk sikrer at elevene møter lærere som har tid og nødvendig kompetanse til å gi dem god undervisning og opplæring, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de går på. KS sitt ønske om enda mer lokalt handlingsrom, oppleves av lærerne som en trussel mot både fellesskolen og elevenes rett til likeverdig opplæring. Skal vi sikre en reell fellesskole – ikke bare en skole som er felles i navn – må vi holde fast ved nasjonale rammer som sikrer kvalitet, rettferdighet og like muligheter over hele landet.