Vi tøyer EU-strikken på egen risiko

Misnøye er sand i maskineriet for et diplomatisk forhold. Det er ingen fare for et tydelig brudd mellom Norge og EU i overskuelig fremtid, men vi tøyer også strikken på egen risiko, skriver Varg Folkman.

Samtidig som vi ber om deltakelse i andre deler av EU, som er på utsiden av EØS-samarbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre at vi ikke vil ta inn fem av åtte rettsakter fra fjerde energipakke.
Fra europeisk hold er beskjeden klar: Det er uakseptabelt og i strid med grunnleggende forutsetninger for EØS-avtalen, skriver Varg Folkman.
Samtidig som vi ber om deltakelse i andre deler av EU, som er på utsiden av EØS-samarbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre at vi ikke vil ta inn fem av åtte rettsakter fra fjerde energipakke. Fra europeisk hold er beskjeden klar: Det er uakseptabelt og i strid med grunnleggende forutsetninger for EØS-avtalen, skriver Varg Folkman.Foto: European Policy Centre/AP Photo/Virginia Mayo
Varg Folkman

Norge er EUs nærmeste venn. I hvert fall om man skal tro uttalelser fra norske politikere og offisielle meddelelser fra Unionens institusjoner. Man skal imidlertid ikke pirke mye i overflaten før det rosenrøde bildet falmer.

Snakker man med EU-folk i fortrolighet, som jeg har gjort i anledning en ny rapport om forholdet mellom Norge og EU, lar de ikke mange ord falle før irritasjon og frustrasjon med Norge overtar for den gode tonen. Ja, Norge er tett på EU – tettere enn noen andre tredjeland – men vi gjør oss ikke enkle å elske.

Ankepunktene kommer fort og tett. Norge er usolidarisk. I motsetning til andre europeiske land, gir vi lite i støtte til Ukraina, til tross for enorme overskudd i salg av petroleumsprodukter etter krigens utbrudd. Og hva gjør vi når vi får kjenne litt på høye kraftpriser i Norge? Vi snakker høylytt om å avskjære oss fra kraftutveksling med Europa – og kanskje gjør vi det også, delvis. 

Det er grunn til å stille seg spørsmål om hvor langt vi kan tøye strikken før EU reagerer.

Varg Folkman
Politisk analytiker, European Policy Centre

Vil EU sanksjonere Norge?

Fiskerisaken er en stadig tilbakevendende verkebyll. Her bobler ofte frustrasjon over i sinne – om man treffer den rette. Samtidig er vi ulidelig sendrektige i innlemmelsen av EU-lovgivning i EØS-avtalen. Samtidig som vi ber om deltakelse i andre deler av EU, som er på utsiden av EØS-samarbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre at vi ikke vil ta inn fem av åtte rettsakter fra fjerde energipakke.

Fra europeisk hold er beskjeden klar: Det er uakseptabelt og i strid med grunnleggende forutsetninger for EØS-avtalen.

Norske politikere, embetsfolk og diplomater har selvfølgelig andre og ofte motstridende syn på disse sakene. Det er heller ikke vår rolle å gjøre oss best mulig likt i EU. Det er derimot grunn til å stille seg spørsmål om hvor langt vi kan tøye strikken før EU reagerer.

Det springende spørsmålet blir da hva vi snakker om når vi snakker om «reaksjon». Er EU villige til å iverksette artikkel 102 av EØS-avtalen om vi ikke innlemmer gjenstående rettsakter på energiområdet? Denne lar EU sanksjonere Norge om vi ikke tar inn nytt regelverk i avtalen ved å sette hele området rettsaktene er en del, av ut av spill. Det er lite sannsynlig og meg bekjent har ingen i EU gitt uttrykk for noe slikt. 

Les også

Velviljen kan ikke tas for gitt

Samtidig trenger ikke EU å sette saken så til de grader på spissen for at Norge skal kjenne deres misnøye. I takt med at irritasjonen med Norge blir større i EU-systemet, vil vi først og fremst merke det ved at EU blir en tøffere forhandlingsmotpart. 

Norge forhandler nå om tilslutning til EUs samarbeid på helseberedskap og romfart. Snart står en ny programperiode for døren og i fremtiden vil det komme flere initiativer Norge vil ønske å ta del i. Fra europeisk side ser man dette under ett: Norges ønsker å sees sammen med hvordan vi oppfyller våre forpliktelser. Faller vi akterut på det siste, blir forhandlingsrommet mindre for det første. 

EU vil ikke endre sin lovgivningspraksis for å avhjelpe norsk uro.

Varg Folkman
Politisk analytiker, European Policy Centre

Dernest kommer det faktum at EU i dag lovgir på en helt annen måte enn tidligere. I takt med unionens økende selvforståelse som geopolitisk aktør, gir EU seg selv nye verktøy og lover på kryss og tvers av dens kompetanseområder.

For Norge byr dette på utfordringer. Vi er hovedsakelig knyttet til det indre marked. Lover og verktøy som både omhandler det indre marked og for eksempel handel, finner ikke nødvendigvis veien inn i EØS-avtalen. Over tid kan dette resultere i konkurranseulemper for norske bedrifter, gjøre Norge til et b-land i det indre marked og generelt bidra til en trend hvor Norge blir sett på som først og fremst et tredjeland.

Det er opp til Norge å løse dette problemet – EU vil ikke endre sin lovgivningspraksis for å avhjelpe norsk uro. Men vi er også avhengige av europeisk velvilje for å finne gode ad hoc-løsninger som gjør at problemer ikke blir større enn de trenger å bli. Den velviljen kan vi ikke ta for gitt.

Egen risiko

Et imøtekommende EU vil ytterligere være viktig for Norge innenfor handel og sikkerhet. I norsk næringsliv er frykten stor for at Norge vil havne på utsiden av beskyttende handelstiltak fattet av EU i møte med amerikansk handelsaggresjon og kinesisk produksjonsoverkapasitet. 

EU betyr langt mer for Norge enn Norge betyr for EU.

Varg Folkman
Politisk analytiker, European Policy Centre

Hvor reell denne trusselen er, er hett debattert. Om den realiseres, vil en gunstig løsning for Norge bero på hvordan EU anser saken juridisk, men også politisk. Det er ikke gitt at vi slipper unna europeiske handelstiltak, men sjansen er mye større om Europakommisjonen legger seg i selene for å finne en slik løsning. Det skjer ikke om frustrasjonen overskygger vennskapet med Norge.

Innen sikkerhet og forsvar er Norge tett knyttet på fremvoksende europeiske initiativer utenfor Nato-systemet. Her er Unionens interesse sterk for å holde Norge på innsiden, men farene ved å falle på utsiden desto større enn på områder med en mindre dramatisk halerisiko.

Det er altså ingen fare for et tydelig brudd mellom Norge og EU i overskuelig fremtid, men misnøye er sand i maskineriet for et diplomatisk forhold. Over tid vil ting gå mindre sømløst, og Norges tette rolle som EUs nærmeste venn, forringes.

Strikken kan tøyes langt, men vi tøyer den på egen risiko. EU betyr langt mer for Norge enn Norge betyr for EU.

Omtalte personer

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025