Vi trenger et løft som varer lenger enn applausen

Helseminister Jan Christian Vestre fortjener honnør for sine tydelige ambisjoner om å få redusert de rekordlange helsekøene ved de offentlige sykehusene og for å ha gitt utfordringen den oppmerksomheten den fortjener gjennom Ventetidsløftet. Det var og er helt nødvendig. 

I den krevende situasjonen vi er midt oppe i, må ressursene brukes til pasientbehandling, ikke enda flere tidstyver og unyttig rapportering.

Anita Tunold
Administrerende direktør, Aleris

Når helt vanlige folk risikerer å måtte vente måneder og år i kø for å få den behandling de trenger, må det tas grep. Pasienter går unødvendig lenge med smerter og plager – og risikerer å bli dårligere mens de venter. Samfunnet vårt går glipp av verdifull arbeidskraft, fordi folk er sykmeldt lenger enn de må. Og det går på tilliten løs for en allerede hardt presset helsetjeneste, der fagfolk står på som helter hver eneste dag.

Heldigvis viste ventetidstallene for februar en forsiktig positiv utvikling med 73 dager gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i somatikken. Men selv om gjennomsnittlig ventetid har gått ned med én dag siden lanseringen av Ventetidsløftet i mai i fjor, og ned fire dager siden februar i år, er ventetidene fortsatt rekordlange og langt unna målet om en gjennomsnittlig ventetid på 50 dager.

I Aleris støtter vi helhjertet opp om Vestres Ventetidsløfte, men som befolkningen, er vi bekymret for at vi ikke skal klare å nå målet med den takten vi har nå og det kortsiktige perspektivet.

Ikke noe rart at befolkningen tviler

For til tross for at helseministeren er klokkeklar på at det er nødvendig med mer bruk av private sykehus for å avlaste de offentlige sykehusene, har det ikke skjedd større endringer utover mindre anskaffelser av veldig små volum og svært kort varighet. I løpet av den siste uka har vi blitt bedt om å utføre 20 ekstra neseoperasjoner i nord, 200 hjerteundersøkelser og 150 hudkonsultasjoner i vest – innen utgangen av juni.

Det er ikke noe rart at befolkningen tviler på både den umiddelbare og varige effekten av Ventetidsløftet når tiltakene som iverksettes, er for små og kortsiktige – og ikke tar inn over seg det store behovet det vil være for helsetjenester i årene som kommer, blant annet på grunn av en aldrende befolkning. Vi ser også bekymringsverdige signaler fra helseforetak som melder om ressurskrevende detaljoppfølging av de små avtalene, som er helt feil bruk av helsetjenestens ressurser. I den krevende situasjonen vi er midt oppe i, må ressursene brukes til pasientbehandling, ikke enda flere tidstyver og unyttig rapportering.