Vi trenger et løft som varer lenger enn applausen
Kun 7 prosent av befolkningen har tro på at regjeringens «Ventetidsløfte» vil sikre en vesentlig og varig nedgang i ventetidene ved de offentlige sykehusene, ifølge ferske tall fra Kantars helsepolitiske barometer. For å øke oppslutningen om Ventetidsløftet må vi vise at vi sammen klarer å få ventetidene ned – og etablere langsiktige og gode samarbeidsformer som sikrer en bærekraftig helsetjeneste for framtida, skriver Anita Tunold.


Anita Tunold
Administrerende direktør i Aleris, styremedlem i NHO Geneo, styremedlem i GS1 NorwayHelseminister Jan Christian Vestre fortjener honnør for sine tydelige ambisjoner om å få redusert de rekordlange helsekøene ved de offentlige sykehusene og for å ha gitt utfordringen den oppmerksomheten den fortjener gjennom Ventetidsløftet. Det var og er helt nødvendig.
I den krevende situasjonen vi er midt oppe i, må ressursene brukes til pasientbehandling, ikke enda flere tidstyver og unyttig rapportering.
Anita Tunold
Administrerende direktør, Aleris
Når helt vanlige folk risikerer å måtte vente måneder og år i kø for å få den behandling de trenger, må det tas grep. Pasienter går unødvendig lenge med smerter og plager – og risikerer å bli dårligere mens de venter. Samfunnet vårt går glipp av verdifull arbeidskraft, fordi folk er sykmeldt lenger enn de må. Og det går på tilliten løs for en allerede hardt presset helsetjeneste, der fagfolk står på som helter hver eneste dag.
Heldigvis viste ventetidstallene for februar en forsiktig positiv utvikling med 73 dager gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i somatikken. Men selv om gjennomsnittlig ventetid har gått ned med én dag siden lanseringen av Ventetidsløftet i mai i fjor, og ned fire dager siden februar i år, er ventetidene fortsatt rekordlange og langt unna målet om en gjennomsnittlig ventetid på 50 dager.
I Aleris støtter vi helhjertet opp om Vestres Ventetidsløfte, men som befolkningen, er vi bekymret for at vi ikke skal klare å nå målet med den takten vi har nå og det kortsiktige perspektivet.
Ikke noe rart at befolkningen tviler
For til tross for at helseministeren er klokkeklar på at det er nødvendig med mer bruk av private sykehus for å avlaste de offentlige sykehusene, har det ikke skjedd større endringer utover mindre anskaffelser av veldig små volum og svært kort varighet. I løpet av den siste uka har vi blitt bedt om å utføre 20 ekstra neseoperasjoner i nord, 200 hjerteundersøkelser og 150 hudkonsultasjoner i vest – innen utgangen av juni.
Det er ikke noe rart at befolkningen tviler på både den umiddelbare og varige effekten av Ventetidsløftet når tiltakene som iverksettes, er for små og kortsiktige – og ikke tar inn over seg det store behovet det vil være for helsetjenester i årene som kommer, blant annet på grunn av en aldrende befolkning. Vi ser også bekymringsverdige signaler fra helseforetak som melder om ressurskrevende detaljoppfølging av de små avtalene, som er helt feil bruk av helsetjenestens ressurser. I den krevende situasjonen vi er midt oppe i, må ressursene brukes til pasientbehandling, ikke enda flere tidstyver og unyttig rapportering.
Vi må løfte blikket
Både perspektivmeldingen og Helsepersonellkommisjonen er tydelig på hvilke utfordringer vi vil møte som samfunn, og at vi må omstille helsetjenesten slik at den blir bærekraftig. Demografiske endringer kombinert med strammere offentlige budsjetter og mangel på helsepersonell gjør at vi må løse oppgavene på nye måter og tenke nytt omkring organiseringen av helsetjenestene. For å få dette til, må vi ta i bruk alle gode krefter, offentlige som private, og utnytte hverandres positive forskjeller. De offentlige sykehusene bør gjøre det de er best til og som bare de kan gjøre, mens vi private bør få slippe til for å avlaste innenfor områder der vi kan levere kostnadseffektive helsetjenester av god kvalitet.
Ventetidsløftet slik vi har sett det til nå er en god start, men vi må gi det varig drahjelp.
Anita Tunold
Administrerende direktør, Aleris
Nå må vi løfte blikket for å finne nye måter å løse oppgavene på, slik at vi får mest mulig ut av hver helsekrone og av tilgjengelige ressurser. For vi kan ikke basere oss på en situasjon der én av tre jobber innen helse og omsorg, slik behovet vil være i 2060 hvis vi ikke lykkes med den omstillingen som framtida krever.
Vi har en helseminister som ikke er redd for å sette seg mål og være visjonær både på vegne av pasientene, medarbeiderne og vår felles helsetjeneste. Det er bra! Som helseministeren, mener vi i Aleris at tiden er inne for å tenke ikke bare visjonært og stort, men også konkret. Behovet for helsetjenester er imidlertid for stort og grunnleggende til at det kan løses med kortsiktige enkeltkjøp hos private eller ved å belaste en allerede hardt presset offentlig helsetjeneste.
Ventetidsløftet slik vi har sett det til nå er en god start, men vi må gi det varig drahjelp. Det kan vi gjøre hvis alle får god mulighet til å bidra i et langsiktig løp!
