Olaug Vervik Bollestad
svarer
Jan Christian Vestre

Hva er status for oppdatering av retningslinjene for kvinnesykdommer, hvilke grep er gjort for å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i arbeidet med oppdatering av retningslinjer?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1751 (2024-2025)

Hva er status for oppdatering av retningslinjene for kvinnesykdommer som ble etterspurt i vedtak 687(2023-34), hvilke grep er gjort for å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i arbeidet med oppdatering av retningslinjer og hvor mye ressurser er allokert til dette arbeidet?

Vi vet fortsatt alt for lite om kvinnehelse i Norge. Mye medisinsk kunnskap bygger i stor grad på studier gjort på mannskroppen. Kvinner og menn kan ha ulike symptomer på samme sykdom, og de reagerer ulikt på medisiner. Manglende kunnskap om typiske kvinnesykdommer og sykdommer som rammer kvinner mest gjør at kvinner ikke alltid får like god diagnostisering og behandling. Derfor er det viktig at de retningslinjene og anbefalingene norske myndigheter går ut med til helsetjenestene har et kjønnsperspektiv, og at det finnes oppdaterte retningslinjer på de plagene som ofte rammer kvinner.

I behandlingen av Nasjonal Helse og samhandlingsplan gjorde Stortinget flere vedtak for å styrke satsingen på kvinnehelse.

Dette er tatt videre til Kvinnehelsestrategien, men så langt er det vanskelig å se noen resultater av dette arbeidet, utover at retningslinjer for behandling av endometriose og adenomyose skal være nært forestående.

Svar fra mandag 31. mars 2025

Stortinget fattet følgende vedtak ved behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan:

«Vedtak 687: Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Som representanten også viser til, har kvinnehelsestrategien dette tiltaket: «Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp». Kvinnehelsestrategien ble lagt fram i oktober 2024.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp Stortingets anmodningsvedtak i tildelingsbrevet for 2025. Dette er et omfattende oppdrag og direktoratet har startet planleggingen av arbeidet. Det er allerede lagt ned betydelig innsats når det gjelder kunnskapsbaserte råd og anbefalinger med relevans for kvinners helse.

Jeg har bedt om innspill fra Helsedirektoratet for å svare på spørsmålet. Direktoratet opplyser følgende:

I Helsedirektoratets arbeid med nasjonale faglige retningslinjer skal betydningen av kjønn rutinemessig vurderes tidlig i prosessen og mot slutten av arbeidet. Dersom det vurderes å være relevant, inngår det som en del av den videre utredningen. Kvinnehelse har fått større oppmerksomhet de senere årene og kvinnehelseperspektivet har også fått større oppmerksomhet i direktoratets arbeid med nasjonale normeringer, både ved revisjonsarbeid og utarbeidelse av nye normerende produkter som retningslinjer og veiledere.

Helsedirektoratet opplyser videre at arbeidet med retningslinje for endometriose og adenomyose er godt i gang, og det planlegges ekstern offentlig høring før eller like etter sommeren. Helsedirektoratet har, som del av oppdraget knyttet til endometriose og adenomyose, laget en animasjonsfilm for ungdom om endometriose, og direktoratet arbeider med tiltak for å heve kompetansen om endometriose i helsetjenesten.

I tillegg har Helsedirektoratet utviklet en kvinnehelseside på Helsenorge.no; helsenorge.no/kvinnehelse, hvor det er samlet tekster om kvinnehelse. Flere av tekstene er oppdatert, inkludert tekst om overgangsalder. Mer informasjon om arbeidet finnes på Helsedirektoratets nettside; Et nytt løft for kvinnehelsen

Ny abortlov trer i kraft 1. juni 2025 og Helsedirektoratet jobber med å revidere veileder og tekstene på nettsidene i denne forbindelse. Bioteknologiloven evalueres, deriblant flere helsetjenestetilbud for kvinner som f.eks. fosterdiagnostikk/tidlig ultralyd og assistert befruktning. Barselretningslinjene er også under revisjon nå.

Det finnes også flere normerende produkter som har anbefalinger som direkte berører kvinner/kvinnehelse, f.eks.:
- Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av gynekologisk kreft (faglig oppdatert februar 2025)
- Gravide i legemiddelassistert rehabilitering
- Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, blant annet anbefaling om kjønnsdelte aktiviteter i rusbehandling
- Helsestasjon- og skolehelsetjenesten (anbefaling om kjønns- og legningsnøytralt språk).

Helsedirektoratet forbereder i tillegg arbeidet med oppdraget som er gitt i årets tildelingsbrev og det vil være tett dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet opplyser at det er vanskelig å svare konkret om hvor mye ressurser som er allokert til oppdraget. Flere personer og avdelinger vil være involvert i ulik grad og i ulike perioder. I avdelingen som forankrer oppdraget er det anslått to heltidsstillinger.

Utfra innspillene fra Helsedirektoratet er min oppfatning at direktoratet er godt i gang med oppdraget og oppfølgingen av kvinnehelsestrategien.

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025