Kor mykje har regjeringa brukt totalt på å følge opp ventetidsløftet?

Ventetidene på norske sykehus begynte å øke i 2017 og fortsatte å øke i forbindelse med pandemien. For å snu utviklingen lanserte regjeringen i mai i fjor Ventetidsløftet. Dette er et partnerskap mellom regjeringen og de største fagforeningene og arbeidsgiver-organisasjonene i offentlig og privat sektor innenfor spesialisthelsetjenesten, i tillegg til de regionale helseforetakene. Sykehusøkonomien ble styrket med 2,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2024 og med 5,7 mrd. kroner i 2025 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Styrkingen understøtter Ventetidsløftet og legger til rette for varig lavere ventetider. Det er igangsatt en rekke tiltak for å øke kapasiteten og behandle flere pasienter raskere. Dette er alt fra utvidede åpningstider, bruk av ekstraordinær poliklinikk og bedre oppgavedeling, til mer effektive pasientforløp, innføring av ny teknologi, fjerning av tidstyver og økt samarbeid med private aktører. Målet med dette partnerskapet er at vi skal få ventetidene permanent ned.

Departementet er kjent med satser på 2500 kroner for overleger og psykologspesialister for å jobbe i ekstraordinær poliklinikk denne våren. De regionale helseforetakene har opplyst at overtid knyttet til Ventetidsløftet utgjør en marginal del av det totale volumet for overtid, jf. svar på spørsmål nr. 1748 om overtid i 2024 dok15-202425-1748-vedlegg.pdf. Dette gjelder både for omfanget og kostnadene.

Fagfolkene er vår viktigste ressurs og derfor er jeg takknemlig for at både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Psykologforeningen og Delta er aktive medspillere i Ventetidsløftet. Jeg forutsetter at ansatte og tillitsvalgte involveres aktivt på alle nivåer i sykehusene våre og at all ekstrainnsats skal være basert på 100 prosent frivillighet. Det er bare positivt at ansatte som har lyst til å jobbe ekstra får muligheten til det i det offentlige, og ikke bare i det private. Det har vært helt nødvendig med ekstraordinære tiltak for å få en kraftig reduksjon i antallet pasienter som har ventet lenge. Den viktigste jobben fremover er å sørge for at den gode utviklingen vi nå ser gir varige resultater. Derfor satser vi også tungt på langsiktige tiltak.

Samarbeid med private er et av tiltakene i Ventetidsløftet. Sykehusene kjøper private tjenester for om lag 17 milliarder kroner og bare siden Ventetidsløftet ble etablert er det inngått avtaler med private for om lag 325 millioner kroner. Jeg er positiv til samarbeid, men det viktigste er at vi gjør det som er mest effektivt og at våre felles sykehus prioriterer innsatsen. Det er jo nettopp fordi vi gjør det som virker at ventetidene nå går nedover.

Vi har fremdeles et stykke igjen, men det er gledelig å se at Ventetidsløftet nå gir resultater. Tall for april viser at det er om lag 64 200 færre som venter på helsehjelp enn på samme tid for ett år siden og rundt 40 000 færre enn da denne regjeringen tiltrådte. Gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp har gått ned med 6 dager det siste året og gjennomsnittlig ventetid for ventende har gått ned med hele 22 dager det siste året. Også fristbruddene går ned. Dette er godt nytt for innbyggerne og for fagfolkene i sykehusene som nå har bedre kontroll på og oversikt over pasientene sine. Jeg er takknemlig overfor alle ansatte som står på for at vi sammen skal få ned ventetidene.

Det er også viktig for oss å følge med på at interne frister for videre utredning/behandling/ oppfølging som settes opp etter første oppmøte i spesialisthelsetjenesten, overholdes. Foreløpig er det ikke noe i tallene for indikatoren «passert planlagt tid» som tyder på at vi får en betydelig opphopning av pasienter gjennom pasientforløpet. Dette følger vi med på videre. Det er lagt planer for å håndtere pasientene som har fått påstartet helsehjelpen som resultat av Ventetidsløftet, og flere helseregioner kjøper også ekstra kapasitet for å sørge for at pasientene får den hjelpen de skal ha.