Det er gode grunner til å ikke innføre skattefradraget

Betydelig høyere enhetskostnad

Argumentet til Wiksnes er at forslaget kan være en vinn-vinn, hvis det viser seg at det lønner seg for statskassen. Men her snubler han i tallene og jubler for tidlig.

Wiksnes hevder at kostnaden av en ny arbeidstaker ligger på 51.000 kroner, basert på at det er estimert at det tiltaket vil gi 9.300 nye arbeidstakere. Her er kostnadene av forsøket – hvor 100.000 unge trekkes ut – delt på antall nye arbeidstakere i en fullskala innføring av arbeidsfradraget. Det blir jo et helt feil regnestykke. 

Det blir jo et helt feil regnestykke.

Roger Bjørnstad
Sjeføkonom i LO

Hvis man leser rapporten fra forskerne, ser man at estimatet på at 9.300 unge finner veien inn i arbeidslivet, er basert på at arbeidsfradraget innføres for alle unge i alderen 19–35. Det er totalt 1,1 millioner i denne aldergruppen. Forsøksordningen vil trekke ut 100.000 personer for å teste ordningen.

Forsøket er estimert å koste om 475 millioner. Hvis vi skalerer opp slik at alle i aldergruppen får skattefradraget, vil det koste i overkant av 5,4 milliarder. I så fall vil hver av de 9.300 «nye arbeidstakerne» koste om lag 579.000 per stykk.

Det er en betydelig høyere enhetskostnad enn Wiksnes hevder.

Kan påvirke skatteviljen

Men LOs argument er ikke bare størrelsen på prislappen, men alternativkostnaden. Vi mener det finnes mer målrettede virkemidler.

Forsøksordningen legger opp til å trekke ut 8 prosent av alle unge mellom 19 og 35 år til et randomisert forsøk. Dette er så mange i de aktuelle kullene, at det vil kunne påvirke skattemoralen i hele kullet. Forsøket legger opp til en forskjellsbehandling som mange vil oppleve som urettferdig.

Som investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, skriver i en kommentar i Dagens Næringsliv, er den kanskje mest interessante effekten av en eventuell forsøksordning, hvordan den utilsiktede effekten på skattemoralen til de 9 av 10 som ikke får lavere skatt. Vil de tenke at det er helt greit at en venn eller et søsken betaler lavere skatt? Eller vil det gå ut over skatteviljen til en gruppe som står på starten av arbeidslivet, og skal skatte i mange år framover? 

Kanskje vil skatteviljen påvirkes mer enn arbeidstilbudet?

Roger Bjørnstad
Sjeføkonom i LO

Kanskje vil skatteviljen påvirkes mer enn arbeidstilbudet?

Basert på økonomisk teori (og forskning) vet vi at det er to motstridende effekter av et arbeidsfradrag. Rent teoretisk vil effekten på de som står utenfor arbeidslivet være at det lønner seg mer å jobbe. Derfor forventer man at de vil øke sitt arbeidstilbud. Men for de som allerede er i arbeid, kan arbeidsfradraget redusere deres arbeidstilbud. Inntektseffekten tilsier at de får bedre råd, og da kanskje vil ønske å ha mer fri. For denne gruppen øker nemlig marginalskatten, og vi vet fra økonomisk forskning at høyere marginalskatt typisk reduserer arbeidstilbudet.

I dagens arbeidslinje er det allerede sterke incentiver til å jobbe. Det er gjennom arbeid man får tilgang til rettigheter og inntektssikring. Det vet de fleste godt.

LO sier ikke nei til godt begrunnede forsøk, kunnskap er alltid bra, men akkurat dette forsøket er det gode grunner til å ikke gjennomføre.