%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Tage Pettersen svarer 
Andreas Bjelland EriksenVil statsråden bidra til en politisk løsning for å sikre at Roseslottet kan videreføres som et nasjonalt minnesmerke og formidlingsarena for krigen og okkupasjonen til kommende generasjoner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden bidra til en politisk løsning for å sikre at Roseslottet kan videreføres som et nasjonalt minnesmerke og formidlingsarena, slik at de kan fortsette å formidle historien om krigen og okkupasjonen til kommende generasjoner?
Som ledd i 80-årsmarkeringen har Roseslottet, støttet av Forsvarsdepartementet, reist landet rundt og formidlet sterke historier fra krigen og okkupasjonen og hva som skjer når grunnleggende verdier bryter sammen. Roseslottet har som mål å sette søkelys på og styrke forståelsen av grunnpilarene i vårt frie samfunn; demokratiet, rettsstaten og humanismen.
Roseslottet er både et minnesmerke med utendørsmalerier og installasjoner, og en viktig formidler av krigs- og okkupasjonshistorie. Roseslottet ligger på høyden bak Frognerseteren, en innfallsport til Nordmarka som står sentralt i norsk krigshistorie. Roseslottet har en midlertidig dispensasjon fra markaloven. Mange har engasjert seg for å finne en mer varig løsning for Roseslottet, herunder Oslo kommune. I påvente av en løsning, har Roseslottet søkt og fått midlertidig dispensasjon til å stå ut 2026, men står uten en løsning etter dette.
Roseslottet har bedt klima- og miljøministeren, som forvalter markaloven, om et møte for å diskutere saken. Departementer takket nei og velger å henvise til Statsforvalterens avgjørelse, at de ikke ser grunn til å gripe inn i saksbehandlingen og at «anlegget skal fjernes» etter 2026.
Statsforvalteren må imidlertid forholde seg til rettsreglene i markaloven som pr i dag ikke åpner for å gjøre unntak for tiltak knyttet til krigshistorie. Derimot åpner markaloven for unntak knyttet til idrett, friluftsliv og naturopplevelser. Det betyr at det i markaloven er hjemmel for å gi unntak for brede rulleskitraseer og gangveier.
Det er derfor opp til politikken å finne mulige løsninger, som kan balansere hensynet til Roseslottet og de hensynene markaloven skal ivareta. Det kan skje på flere måter, eksempelvis ved å endre markaloven slik at det kan gjøres unntak for krigshistorie, ved å justere markagrensen slik at Roseslottet faller utenfor eller ved en kongelig resolusjon.
Da Roseslottet ble etablert forutså vi som samfunn ikke hvilken aktualitet det ville få. Roseslottet erfarer at historien fortsatt griper og beveger både gamle, unge og skoleelever som aldri har opplevd krig, men som nå lever i en tid der våre demokratiske verdier igjen er under press. Vi trenger en fast forankring av dette stedet, som et nasjonalt minnesmerke og en levende formidlingsarena.
Jeg deler representantens vurderinger av at Roseslottets kunstutstillinger formidler viktig krigshistorie.
Kunst- og kulturarenaen Roseslottet er etablert som et midlertidig byggetiltak. Anlegget er lokalisert innenfor markalovens virkeområde, der denne typen permanente bygge- og anleggstiltak er forbudt. Stiftelsen har flere ganger søkt om og fått dispensasjon fra markalovens byggeforbud med begrenset varighet. Kommunens någjeldende dispensasjon varer ut 2026.
Jeg viser til at Stortinget nylig har behandlet regjeringens Prop. 70 L (2024-2025) Endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.). Stortinget har gitt sin enstemmige tilslutning til forslaget. Et viktig formål med revisjonen var å klargjøre reglene for hva kommunale planer i Marka kan åpne for. Dette er nå med lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis uttømmende regulert i ny § 6. I merknadene til § 6 første ledd bokstav h er det presisert at bestemmelsen ikke åpner for å etablere permanente bygge- og anleggstiltak som primært har kulturformål i Marka. Så vidt jeg kan se hadde Stortingets energi- og miljøkomite ikke merknader til dette. Stortinget sluttet seg dermed til at markaloven nå angir uttømmende hva kommunale planer i Marka kan åpne for. Jeg mener dette fortsatt er en riktig vurdering.
Jeg mener det må utvises varsomhet med å uthule markaloven gjennom gradvise omdisponeringer til andre formål. Det er press på arealene rundt Oslo, og potensielt svært mange gode formål som det kan være ønske om å plassere i Marka på grunn av attraktiv beliggenhet og ubebygget og prisgunstig areal. Det er derfor nødvendig at loven har klare rammer for hvilke tiltak som kan tillates og at man er forsiktig med å endre disse unntakene i loven basert på enkeltsaker. Lovens klare rammer for hva kommunale planer kan åpne for er også ment å gi forutsigbarhet for utbyggere og kommunen som planmyndighet.
Videre mener jeg det må være en svært høy terskel for å flytte den gjeldende markagrensen. Av markaloven § 1 følger det at et av lovens hovedformål er å sikre nettopp Markas grenser. Dette er viktig for å hindre at Marka bygges ned bit for bit. Det er riktig at Kongen i statsråd kan gjøre innskrenkende justeringer av markagrensen. Det er for det første åpnet for dette «dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig», jf. § 2 tredje ledd. Av forarbeidene til bestemmelsen følger det at kun tungtveiende hensyn av nasjonal betydning kan begrunne endring av den lovfastsatte markagrensen. Dersom det er mulig å lokalisere et byggetiltak et annet sted, er vilkåret ikke oppfylt. Av § 2 tredje ledd følger det at arealmangel som følge av utbyggingspress i regionen, ikke er en vesentlig samfunnsinteresse som kan grunngi grensejustering. Det er etter § 2 fjerde ledd også adgang til å gjøre mindre tekniske grensejusteringer i visse tilfeller. Vilkårene for slik justering er etter min vurdering ikke oppfylt.
Denne saken kan ha noen uheldige presedensvirkninger. Jeg mener det er riktig at markaloven åpner for å gi midlertidige dispensasjoner. For at dette virkemiddelet skal være reelt, må alle involverte aktører være innforstått med at midlertidige dispensasjoner ikke skal resultere i varige inngrep i Marka. I motsatt fall er det risiko for at midlertidige dispensasjoner kan brukes til å omgå lovens generelle regler, slik at Marka også på denne måten bygges ned bit for bit.
Etter det jeg forstår er Roseslottet på en landsomfattende turne i år. På hvert besøkssted kan publikum møte kunstnerne og se utstilling med kunstverk fra Roseslottet. Det er dermed fullt mulig å formidle denne kunsten og krigshistorien andre steder enn innenfor Marka, enten ved midlertidige utstillinger eller ved permanent lokalisering av anlegget utenfor markalovens virkeområde. Jeg har samtidig stor forståelse for ønsket om å etablere en permanent løsning.
Jeg legger til grunn at Oslo kommune, som har ønsket å beholde utstillingene, vil kunne bistå i å vurdere ulike alternative permanente lokaliseringer. Jeg har vært i dialog med Kultur- og likestillingsministeren som vil ta initiativ til dialog med Stiftelsen Roseslottet, Oslo kommune og berørte myndigheter for å undersøke mulighetene for finne en varig lokalisering for Roseslottet.
