Et islandsk ja vil tvinge frem en brennhet EU-debatt i Norge

Island har fått en ny sosialdemokratisk regjering ledet av Kristrún Mjöll Frostadóttir. Til tross for det islandske navnet, fremstår hun veldig orientert mot den Europeiske union. 

Frostadóttir har kommet med et valgløfte hun akter å holde. Nemlig at det blir folkeavstemning om Islandsk EU-medlemsskap. Den skal avholdes innen utgangen av 2027. Argumentene til den nye EU-vennlige regjeringen er sikkert flere. Uansett så vil et islandsk ja, få store konsekvenser for Norge.

Det mest ønskelige utfallet på Island er et nei til EU. Det vil tjene norske interesser best. Flere nasjoner utenfor EU er bra. Vi ser det allerede at det er bra for Norge at Storbritannia er utenfor EU. Både når det kommer til amerikansk toll, men og når det skal forhandles fred mellom Ukraina og Russland der Keir Starmer har fått en ledende rolle.

Nasjonalstaten er grunnlaget

Grunnen til at Senterungdommen mener det er bra med land utenfor EU, er ikke fordi vi skal la Trump drive med splitt og hersk på det europeiske kontinentet, men fordi nasjonalstaten er grunnlaget for mye av det som er bra i dagens samfunn. Nasjonalstaten er i dag ramme for velferdsstaten vår, for et levende og lokalt folkestyre og for et kulturelt fellesskap som holder oss sammen som folk. 

Selv om enkelte prøver å male et bilde av den Europeiske union som noe hederlig og vakkert, er unionen tross alt en frihandelsorganisasjon som vil svekke Norges selvstendighet.

Nils Forren
Leder, Senterungdommen

Selv om enkelte prøver å male et bilde av den Europeiske union som noe hederlig og vakkert, er unionen tross alt en frihandelsorganisasjon som vil svekke Norges selvstendighet, distrikt og arbeidstakerrettigheter.

Men hvis det kommer et Islandsk ja til EU, så må EU-motstanderne være klare til kamp. Et islandsk ja vil tvinge frem en EU-debatt i Norge. Jeg tror ja-siden sitter og venter på å ta denne kampen, men ikke før etter valget. Slik som i 1989 da Gro Harlem Brundtland hadde forsikret velgerne i valgkampen om at Norges tilknytning til EU skulle være innenfor samme avtaler fra før. Likevel tok hun Norge inn i EØS i kommende stortingsperiode. Det samme ser vi nå nor Arbeiderpartiet og Høyre ikke vil diskutere EU, slik at de kan ha friere tøyler om den internasjonale situasjonen endrer seg.