%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bård Ludvig Thorheim svarer 
Terje AaslandHar regjeringen vurdert å innføre næringspolitiske kriterier for krafttildelinger enten som del av eller i tillegg til modenhetskriteriene?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Har regjeringen vurdert å innføre næringspolitiske kriterier for krafttildelinger enten som del av eller i tillegg til modenhetskriteriene, og hva er etter regjeringens syn fordeler og ulemper ved å innføre en form for mer næringspolitiske føringer?
Køen for nettilknytning er historisk lang og speiler energi- og klimaomstillingen og økt digitalisering. Køen omfatter rundt 100 TWh selv om mange av prosjektene er mer på tegnebrettstadiet. Nakstad-utvalget ble nedsatt i en tid da køen var voksende men langt fra så stor som nå, og utvalget advarte mot å politisere kriteriene for krafttildeling.
Vi er nå i en situasjon hvor omtrent halvparten av prosjektene i køen er datasenter og en stor andel gjelder produksjon av hydrogen eller ammoniakk. Høyre har tidligere støttet Nettutviklingsplanen men understreket at den modenhetskriteriene bør videreutvikles ytterligere. Høyre har også fått gjennomslag for at forsvarsindustri må ha en overordnet prioritet gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at krypto mining ikke kan få nettilgang nå.
Etableringen av Stargate i Narvik er et spennende kraftkrevende prosjekt av strategisk næringspolitisk betydning. Samtidig er verdien av etableringen begrenset dersom all regnekapasiteten selges til høystbydende i utlandet. Både for Narvik, Nord-Norge og nasjonalt er det viktig at det er klare ringvirkninger av etableringen. I motsatt fall, vil motivasjonen for ny kraftutbygging falle helt bort i lokalsamfunn.
I utgangspunktet synes en markedsmessig tilnærming til krafttildeling å være mest rasjonell. Men i lys av at en stor andel av køen for nettilknytning potensielt kan gi svært få lokale og nasjonale ringvirkninger og verdiskaping, bør det vurderes om dagens kriterier er gode nok.
Gjennom møter jeg har hatt synes det også å være en utfordring blant flere regionale nettselskaper og Statnett at man kjenner på at man har for få føringer og ikke god nok kompetanse næringspolitisk til å prioritere mellom store prosjekter som innebærer milliardinvesteringer. Dette kan også være en medvirkende årsak til den lange saksbehandlingstiden.
Nettselskapene har tilknytningsplikt som innebærer at de skal tilknytte aktører som ønsker det, uten ugrunnet opphold. Dersom det er behov for nettinvesteringer, skal nettselskapene uten ugrunnet opphold utrede, konsesjonssøke og gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning. Tilknytningsplikten bidrar med stabile og gode rammevilkår, og dette er avgjørende for at Norge skal være et attraktivt land å etablere seg i.
Jeg er glad for at vi har vekst i norsk industri og næringsvirksomhet. Mye nytt og økt forbruk har fått reservere nettkapasitet, men det er også mange modne aktører som står i tilknytningskø. For regjeringen er det derfor en prioritert oppgave at det skal gå raskere å forsterke nettet og at nettet skal utnyttes effektivt. Energidepartementet har innført krav om modenhetsvurderinger, som innebærer at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er tilstrekkelig modne før de får reservere nettkapasitet eller plass i kapasitetskø. Prosjektene må også vise tilstrekkelig framdrift for å få beholde reservasjonen eller køplassen. Formålet er å legge til rette for at det er prosjekter som faktisk gjennomføres som skal få kapasitet i nettet. Det er prosjekter som gjennomføres som skaper verdier og arbeidsplasser.
Siden jeg tiltrådte som energiminister har jeg mottatt mange innspill om at nettselskapene burde prioritere forespørsler om uttak fra strømnettet etter samfunnsvirkninger, slik som verdiskaping, sysselsetting eller klimavirkninger. Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, men jeg anser ikke begrensninger i adgangen til kraftmarkedet som et egnet virkemiddel i gjennomføring av næringspolitikken. Nettselskapene er naturlige monopoler og er derfor strengt regulert. Blant annet skal de sikre nøytral opptreden overfor brukere av strømnettet, og tilgang til kraftmarkedet på ikke-diskriminerende og objektive vilkår. Det tilligger ikke nettselskapene å gjøre politiske prioriteringer av om et planlagt forbruk er ønskelig eller ikke. Etter min vurdering ville en prioritering etter slike kriterier vært svært vanskelig å gjennomføre i praksis, uavhengig av hvem som foretar prioriteringen. Kunden vil alltid kjenne sitt prosjekt best, og vil kunne utfordre forutsetningene eller omtalen av prosjektet. Jeg tror en slik tilnærming ville vært svært klagedrivende.
Samtidig som hovedprinsippet om at nettselskapene ikke skal ha adgang til å diskriminere mellom kunder står seg, har det på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen oppstått et behov for en tydelig lovhjemmel for å kunne prioritere tilknytning av enkeltaktører, når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Energidepartementet har sendt et forslag om en ny bestemmelse om prioritert tilknytning til strømnettet når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, på høring.
