Det var avgjørende for regjeringen å ta ut trykket fra diskusjonen om strøm

Handler ikke bare om faglige spørsmål

I fagmiljøene har det derimot rast en debatt om hvorvidt Norgespris er forsvarlig, og om det bør gjøres justeringer i innretningen.

Jeg kan ikke se for meg den regjeringen i Norge ville akseptert et pålegg fra ESA om å fjerne et tiltak som Norgespris

En gruppe næringsaktører som selger varmepumper og husholdningsrettet energieffektivisering og smart teknologi har til og med klaget Norge inn for ESA på grunn av Norgespris.

Det kan virke som deler av næringslivet har fått for seg at det Norge trenger i dagens verden, er å sette forholdet mellom Norge og EU på en ekstrem prøve. ESA har også selv indikert at de ønsker å se på dette. Jeg kan ikke se for meg den regjeringen i Norge ville akseptert et pålegg fra ESA om å fjerne et tiltak som Norgespris.

Som faglig policy-løsning i strømmarkedet gir Norgespris lite mening, og den gjør det vanskelig for sluttbrukermarkedet å fungere på de samme signalene som engrosmarkedet.

I likhet med strømstøtteordningen, som har innslagspunkt litt høyere opp, er Norgespris i praksis en makspris på strøm – implementert på en slik måte at engrosmarkedet fortsetter å fungere.

Men strømdebatten handler ikke bare om faglige spørsmål. Det var helt avgjørende for regjeringen å ta ut trykket fra diskusjonen om strøm.

Det er viktig for Norge at strømmarkedet fungerer, at vi er en del av det europeiske energimarkedet og at vi kan styre forbruk dit det er tilgjengelig strøm, investeringer i ny produksjon dit det er lite strøm, og nett mellom slike ulike områder.

For Norge er det også viktig at det er folkelig tilslutning til systemet, og derfor er tiltak som strømstøtte og Norgespris viktige. Folk er ikke opptatt av energi, men de er opptatt av prisen på strøm. Nå kan det se ut som prisen igjen er under nasjonalt politisk innslagspunkt.

Vanskelig å fortsette debatten

I valgkampen så langt har det ikke vært mye diskusjon om strømpris. I seg selv viser dette hvor effektiv Norgespris er. Det viser også at strømprisen har falt betydelig, og antakeligvis skal videre ned.

Strømdebatten handler ikke bare om faglige spørsmål. Det var helt avgjørende for regjeringen å ta ut trykket fra diskusjonen om strøm

Gasslagrene vil fylles til nivåer Europa er komfortabel med, det kommer mer LNG på markedet, og Europa bruker mindre gass. Sammen med utrulling av fornybar energi og relativt beskjeden økonomisk vekst som følge av tariffer og redusert aktivitet, betyr dette fallende priser over tid.

Utfordringen for energisektoren er at når energi faller ut av den politiske dagsordenen, blir det vanskelig å fortsette debatten om hvordan vi bygger en klimavennlig og framtidsrettet energisektor, og hvordan det større skiftet skal forankres i befolkningen.

De siste års runder i energidebatten kan i alle fall peke på at markedsrettingen av kraftsektoren i Norge på 1990-tallet ikke fullt ut var internalisert av alle på berget.

En politisk oppgave

Politisk tror jeg de ordningene som har blitt innført de siste årene blir stående. Det er vanskelig å se for seg noen regjering fjerne disse ordningene, med mindre prisen viser seg å være varig lav.

De siste års runder i energidebatten kan i alle fall peke på at markedsrettingen av kraftsektoren i Norge på 1990-tallet ikke fullt ut var internalisert av alle på berget

En politisk utfordring som oppstår i kjølvannet, når politikken omfavner at en sentral politisk oppgave er å holde prisen lav, er hvordan det skal legges til rette for energieffektivisering og lignende.

I den politiske syklusen vi er inne i nå, tror jeg det er vanskelig å legitimere ordninger som bygger på å holde prisen på strøm (eller noe annet) høy, for derigjennom å insentivere husholdningene til å ta valg i privatmarkedet som reduserer eksponeringen mot de høye prisene.

På en måte er det ærligere at politikken nå må bruke lignende tiltak for å hente ut MW fra energieffektivisering som fra energiproduksjon – tydelige insentiver og klare målsetninger. Realiteten i Norge har vært at prisene historisk har vært så lave at nedbetalingstiden på solceller og varmepumper har vært svært lang.

Det er lite å tjene på å produsere egen strøm i normaltimer. Nå har politikerne sagt at det er en politisk oppgave å holde prisen i husholdningsmarkedet nede. Da må de trolig tenke nytt om energieffektivisering – selv om debatten først og fremst vil foregå i mindre lokaler og utenom valgkampen.

Norgespris og markedsutviklingen har tatt strømpris av sendeskjemaet så langt i denne valgkampen. Prisen er under politisk innslagspunkt.