Kjernekraft styrker energisystemet – og Norge

Norge er i ferd med å bygge et væravhengig kraftsystem som gjør oss avhengige av utenlandskabler og energiflyt fra andre land. I lys av det nye trusselbildet er kjernekraft ikke bare en teknisk løsning – det er et strategisk grep for å beskytte nasjonen, skriver Jonny Hesthammer.

Vi trenger mer kraft. Men vi trenger også kraft som tåler press, trusler og politikk, skriver Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft AS. 
Vi trenger mer kraft. Men vi trenger også kraft som tåler press, trusler og politikk, skriver Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft AS. Foto: Norsk Kjernekraft/AP Photo/Mike Stewart
Jonny Hesthammer

NVE sin ferske rapport «Trusselbildet for kraftforsyningen» burde vekke beslutningstagere fra energipolitisk dvale.

Rapporten beskriver hvordan Russland og Kina jobber målrettet for å kartlegge, påvirke og i ytterste konsekvens sabotere kritisk norsk infrastruktur. Basert på kraftforsyningens betydning for Norge og Nato, samt hendelser i den senere tid, mener NVE det grunn til å frykte sabotasjeangrep mot norsk kraftforsyning. Kraftforsyningen er altså ikke lenger bare et teknisk spørsmål, den er et geopolitisk sårbart punkt – og et mulig angrepsmål.

Norge er samtidig i ferd med å gjøre seg selv ekstra sårbar. Vi legger opp til et stadig mer væravhengig kraftsystem, der store mengder vind- og solkraft skal balanseres gjennom import og eksport. Dette krever både mer nett og flere utenlandskabler. Resultatet er et system som ikke bare blir teknisk krevende å styre – det blir politisk og fysisk sårbart. NVE sin rapport er eksplisitt på at dette utgjør en risiko. Kina har allerede bygget en gigantisk kabelkutter – og valgt å fortelle verden om det.

Russlands gasspolitikk er et illustrerende eksempel på hvordan energi kan brukes som våpen. Russland la først til rette for europeisk avhengighet – og strupte deretter leveransene for å svekke støtten til Ukraina. Flere er nå bekymret for at Kina er i ferd med å bygge opp en lignende maktposisjon innen solkraft-, vindkraft- og batteriverdikjeder. Det er vanskelig å overse parallellene. 

Les også

Tryggere alternativ

Her tilbyr kjernekraft noe helt annet – og mye tryggere.

For det første er kjernekraft kontrollerbar. Den produserer strøm uavhengig av vær, tid på døgnet og politiske strømninger utenfor landegrensene. Det gjør oss mindre avhengige av utenlandskapasitet og dyre mellomlandsforbindelser som kan saboteres. 

Russlands gasspolitikk er et illustrerende eksempel på hvordan energi kan brukes som våpen.

Jonny Hesthammer
Administrerende direktør, Norsk Kjernekraft AS

For det andre reduserer kjernekraft behovet for ny nettutbygging. Kraften kan produseres nær forbruket, noe som gir mindre press på sentralnettet og færre angrepspunkter. Vi får et mer oversiktlig og robust system – ikke et stadig mer komplekst og sårbart nettsystem.

Vi har sett i Ukraina hvordan Russland saboterer strømnettet med droner. Derfor planlegger de nå massiv utbygging av små modulære reaktorer (SMR), rett og slett for å gjøre kraftinfrastrukturen mindre sårbar i fremtiden. Det er ikke angrep på små modulære kjernekraftverk de frykter mest. De frykter manglende strømforsyning med potensiale til å koste svært mange menneskeliv.

Uten strøm stopper samfunnet opp. Vann- og avløpssystemet i byer stopper, matproduksjonen stopper, operasjoner på sykehus stopper, produksjon og leveranser av medisin stopper, og medisinsk pasientinformasjon på sykehus og eldresentre blir utilgjengelig.  

Kraft som tåler press

Siden Norge er et av de mest elektrifiserte samfunnene i verden, hvor strøm utgjør rundt halvparten av det totale energiforbruket, er vi derfor også et av de mest sårbare for langvarig strømutkobling. Til sammenligning utgjør strøm under en femtedel av det totale energiforbruket i land som Ukraina og Spania, hvor førstnevnte har mistet rundt 70 prosent av sin strømproduksjonskapasitet og sistnevnte nylig ble rammet av det verste strømbruddet i landets historie. 

Dette er ikke fiksjon, men realitet.

Jonny Hesthammer
Administrerende direktør, Norsk Kjernekraft AS

NRKs nye serie «Katastrofe» med Andreas Wahl bør være en vekker for hva et strømbrudd vil kunne innebære for Norge. Dette er ikke fiksjon, men realitet.

For det tredje gir små modulære reaktorer (SMR) mulighet for geografisk spredning og redundans. Vi kan sikre industri og samfunn lokalt, samtidig som vi avlaster et kraftsystem som allerede er under press. Norge trenger mer kraft. Kjernekraft vil bidra til å skaffe det.

Og til slutt: Vi må våge å tenke muligheten for at motstanden mot kjernekraft har vært gjenstand for målrettet samfunnspåvirkning. Det er nettopp den type påvirkning NVE-rapporten trekker fram. Russiske og kinesiske aktører kan se seg tjent med å svekke tilliten til kjernekraft i Vesten, nettopp fordi teknologien gir oss kontroll. Om slik påvirkning bidro til at Tyskland stengte ned kjernekraft og startet omfattende import av gass fra Russland får vi nok aldri vite, men å fortsette å utelukke kjernekraft fra verktøykassen, er ikke teknologinøytralitet – det er naivitet.

Vi trenger mer kraft. Men vi trenger også kraft som tåler press, trusler og politikk. Kjernekraft styrker ikke bare energisystemet. Den styrker selve ryggraden i det moderne Norge. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025