Mens EU utformer klimapolitikken tar norske politikere en velfortjent ferie

En vanskelig oppgave

Danmarks jobb er å sikre oppslutning blant medlemslandene om en felles klimapolitikk, noe som ikke er en enkel oppgave. Kanskje lykkes det, kanskje ikke. Sånn er jo politikk, noen ganger får man gjennomslag, andre ganger ikke, også i helt avgjørende saker.

Det konsekvensene har felles, enten de kommer av at klimaambisjonene vinner fram eller ikke, er at de også vil ramme land som har valgt å stå utenfor EU

Danmark er tilsynelatende godt skodd for oppgaven, ikke bare har de formannskapet det kommende halvåret. De har også EUs «energiminister», sosialdemokraten og EU-kommisæren Dan Jørgensen.

Men det er en vanskelig oppgave. Land som Ungarn, Polen og Tsjekkia mener omkostningene ved klimatiltakene er altfor høye og at konsekvensen av ytterligere tiltak nå vil være for store.

Om Danmark lykkes er altså et åpent spørsmål. Her vil tilhengerne av tiltakene nok si dersom Europa lykkes, og at omkostningene vil være enda større om Danmark (og Europa) mislykkes.

Det konsekvensene har felles, enten de kommer av at klimaambisjonene vinner fram eller ikke, er at de også vil ramme land som har valgt å stå utenfor EU.

Dels ved at føringene som legges av EU vil være med og bestemme også disse landenes framtidige klima, dels ved at hvorvidt EU lykkes økonomisk selvfølgelig også vil ha ringvirkninger utenfor EUs yttergrense. Kjøpekraften til EUs innbyggere vil for eksempel ha direkte konsekvenser for norsk fiskerinæring.

Det reelle demokratiske underskuddet

Mens danske politikere (og byråkrater) har hendene fulle med Europas klimaframtid, kan norske benytte sjølråderetten til en velfortjent ferie.

Dette er altså realiteten i det EU-motstanderne kaller «sjølråderett»

Vi er uten innflytelse på hva EU måtte komme fram til og kan ikke annet enn avvente resultatene. Dette er altså realiteten i det EU-motstanderne kaller «sjølråderett». Dette er realiteten når de snakker om det demokratiske underskuddet i EU og som Norge gjør best i å holde seg unna.

Det stemmer at EU ikke er perfekt. Så er jo heller ikke EU «ferdig», EU er en prosess, men for å være med og forme den prosessen må man altså være medlem. Det vil ikke Norge.

At et parti som SV, som presenterer seg som klimaparti, er vel forsont med at EU det nærmeste halvåret skal utforme den framtidige klimapolitikken uten norsk innflytelse er ikke bare oppsiktsvekkende, det er ambisjonsløst.

Danske Socialistisk Folkeparti har to medlemmer av Europaparlamentet. De har i disse dager selvfølgelig hendene fulle med å legge press på den danske regjeringen om ikke å fire på klimamålene i de kommende forhandlingene.

Norske klimapolitikere, enten de tilhører ja-partiet MDG eller nei-partiet SV, kan ikke annet enn forsøksvis nyte ferien og avvente resultatet.

Noen av oss mener at det er her det reelle demokratiske underskuddet i EU-spørsmålet befinner seg: Ved ikke å delta i EUs arbeid.