«24-stjerners julekalender»: Kristjánsson sørger for tårevåt avslutning

14. desember: Kristjánsson sørger for tårevåt avslutning

Røpe-alarm!

Gjett hvem som har gjort et kupp! Programleder Markus Neby har kjøpt tre bokser surströmming på tilbud. Det lukter sterkt, det gjør det. Etter å ha tatt en bit av ei sild avslører han at vi i dag skal få se hvilken deltaker som har sansene minst i orden. Kan det bli Kristjánssons tredje seier på rad? Han har jo slekt fra et land hvor man spiser fermentert hai. Vi får se!

Kristjánsson slenger seg med i diskusjonen om hva som hører hjemme på et julekoldtbord, og foreslår oksetunge. De hadde alltid oksetunge. Hva med kabaret, tenker du? Det er nyyyyyyydelig. «Nå vet jeg hva konkurransen er», sier Kristjánsson. «Vi alle skal inn i en sånn kabaret».

Det skal de selvfølgelig ikke, de skal inn i konkurranserommet hver for seg, med bind for øynene, og så skal de gjette de ulike koldtbordrettene. Men for hver gang de gjetter feil, legges det til et helt minutt. Den som bruker lengst tid må dra rett hjem.

Men vent nå litt. Neby ber Kristjánsson vurdere egne muligheter til å komme helt til finalen. «Jeg tenker de er gode, rett og slett», sier Kristjánsson. Artist Benedicte Adrian bryter ut i latter.

Rettene er pultost (skal bare smakes på), sursild (skal bare luktes på), rødbetsalat (skal bare beføles), julegrøt (skal bare lyttes på), juleribbe (skal bare ses på) og en mystisk rett som deltakerne skal avsløre med sin sjette sans, altså gjettesansen.

Ja, bind for øynene er ikke bind for øynene likevel. Det er sotede svømmebriller, og det er tidligere fotballspiller Ole Martin Årst, programleder Simon Nitsche og artist Sval Rosenløw Eeg som er først ute. Det ser ut til at det blir viktig å ikke gruble så mye, men bare smake, lukte, beføle, lytte, se og gjette i et rasende tempo.

Mens vi venter på Kristjánsson, kan vi nevne at dødseren Emil Lybekk får problemer med å se juleribba. «Jeg visste at jeg skulle ha tatt på meg briller, as», sier han. «Har du dårlig syn?», spør Neby. «Jeg er trangsynt, as», svarer Lybekk. «Skjeve hornhinner», legger han til.

Flere av de andre deltakerne utroper «Tid for hjem»-programleder Einar Nilsson til forhåndsfavoritt. Han er en koldtjævel, hevdes det. Det er forhåpentligvis Kritjánsson også.

Rødt-politikeren synes pultost smaker som gorgonzola, at sursild lukter som sennepssild, at julegrøt høres ut som ribberester, at juleribba ser ut som ostekake og så gjetter han at det er røkelaks som gjemmer seg bak det sjette lokket. Han treffer blink på rødbetsalaten, men ender langt over sju minutter. «Jeg føler vel at jeg brukte ganske mye tid», oppsummerer stortingsrepresentanten.

Nå har alle deltakerne gjennomført konkurransen, og i stedet for en tredje seier på rad, ender Kritjánsson blant de tre dårligste. Når Neby avslører at den femte retten var en juleribbe, står Kristjánsson på sitt. «Det der er en ostekake, det ser jeg herfra også».

Videre avslører Neby at den sjette retten var kabaret. Det betyr at Emil Lybekk, som lå an til å havne sist, redder seg inn igjen siden han gjettet riktig. Dermed er Kritjánsson blant de to dårligste, sammen med skuespilleren Karin Klouman. Tidene er 10.31 og 10.32 – det er bare ett sekund som skiller dem.

«Den som må ta med julestrømpa si og forlate konkurransen er …», sier Neby. «Mímir Kristjánsson».

Neeei, er dette alt? Er dette virkelig alt? Du holdt på å ryke ut allerede i første episode, men så vant du gjemmekonkurransen og Lucia-stafetten.

«Er det noen høydepunkter som du har lyst til å trekke fram fra ditt opphold her inne?», spør Neby. «Altså, da jeg klora Hallvard Flatland på …», sier Kristjansson. «Med en gaffel, ja», skyter Neby inn.

«Det har bare vært helt utrolig gøy å være med. Og så vil jeg si noe til dattera mi. Hun er sju år og ser på», sier Kristjansson. «Ásta, pappa elsker deg. Nå skal jeg fylle den julestrømpa med godteri, slik som jeg lovet», sier han. «Og så kommer jeg hjem til jul».

Tidligere fotballspiller Mimmi Löfwenius Veum sliter med å holde tårene tilbake, og deltakerne gir ham trampeklapp på vei ut.

For en innsats. For en avslutning. Jeg må bare tørke en liten … Neeeeeei, ikke et nytt, blodfattig forsøk på Ronaldos legendariske målfeiring. Jo, jeg ELSKER det. Nei, jeg HATER det. Ah, uansett, kom deg hjem til jul du nå. Du har ei julestrømpe å fylle.

13. desember: Kristjánsson er som Northug på sitt beste på ankeretappen

Det er luciadagen og Kristjánsson synger som ei lerke når deltakerne går i Lucia-tog inn i konkurranserommet. Programleder Markus Neby forteller om egne traumer fra luciadagen som barn: «Lucia ble selvfølgelig Pia, og ja, hun var blond, og ja, hun var god til å synge. I dag lever Pia av Onlyfans, men det er en helt annen sak».

Dette er sikkert kontroversielt, men dersom kjønn og hårfarge er viktige kriterier her, kan Høyre muligens være partiet på Stortinget som stiller sterkest i kampen om å få husets Lucia, med folk som Tina Bru, Sandra Bruflot og Mari Holm Lønseth. Dette utelukker selvfølgelig ikke folk som Ingvild Kjerkol, Sylvi Listhaug, Marit Arnstad og Guri Melby. Gode kandidater, gode kandidater. Jeeeeeeeeeg tror jeg gir meg her, jeg. Alle får være Lucia i år, og president, du er stjernegutt.

Tilbake til NRK, for nå avslører Neby at dagens konkurranse er en Lucia-stafett hvor deltakerne skal deles inn i tre lag og gjennomføre Lucia-toget så fort som overhodet mulig. Hver for seg skal deltakerne frakte et tent stearinlys gjennom løypa – over det første bordet, under det andre, over sofaen og til kantina hvor de skal gi lussekatter til HR-avdelingen.

Kristjánsson ender opp på lag med skuespiller Karin Klouman, tidligere fotballspiller Ole Martin Årst og influenser Hedda Sophie Glestad. Umiddelbart ser det veldig, veldig lovende ut. Alle er atletiske, men samtidig forsiktige nok til å holde lyset tent gjennom hele løypa.

«Jeg er litt sånn småredd for ild, jeg, egentlig», avslører Kritjánsson. «Det går bra med stearinlys, altså», legger han til. Han fisket bare etter medfølelse. Lurt. «Det verste som kan skje, er vel brann, rett og slett», fortsetter han. Jada, jada, Sherlock. Det holder nå.

Men er det det verste som kan skje, egentlig? Det holder nå. *Googler «worst thing to do with a candlestick»*. DET HOLDER NÅ! *Leser artikkelen «British man ‘choked to death with a candlestick’». Okei, jeg håper at nettleserhistorikken min aldri skal legges fram for retten.

Uansett, Klouman er den første som mister flammen på lyset, noe som gjør at Kristjánssons lag ligger sist. Heldigvis viser det seg at fotballspiller Mimmi Löfwenius Veum har glemt kurven, noe som gjør at Kristjánsson lag rykker opp til andreplass.

Der mister også multitalentet Heidi Ruud Ellingsen flammen. Dermed kan det se ut til at Kristjánsson går ut i ledelsen på den avgjørende ankeretappen.

Smidig beveger han seg over bordet, under bordet, over sofaen, gjennom kantina og tilbake igjen, og sikrer seieren for laget sitt.

Det er som å se Northug, Bjørndalen, Bjørgen og Johaug på sitt beste. Gledesrusen tar helt overhånd, og Kristjánsson kaster lysekronen i gulvet før han blir løftet av Årst.

Dermed har Kristjánsson innkassert to seire på rad, og lever livet i voldsom medvind om dagen. Kan dette gå hele veien, Kristjánsson? Blir jeg nødt til å skrive recaps på julaften? Den tid den sorg.

Jeg er i hvert fall glad for at Kristjánsson slipper å ta del i brodermordet som finner sted i utslagskonkurransen, hvor «Tid for hjem»-programleder Einar Nilsson blåser ut lyset til Kaveh Rashidi, som ender opp med å reise hjem. Det er det mest brutale jeg har sett siden Henrik Borg dolket Espen Rostrup Nakstad i ryggen i «71 grader nord». Reality, dere. Dette er reality.

12. desember: Kristjánsson vinner dagens konkurranse overlegent

Denne gangen skal deltakerne gjemme pakker, men kjendislege Kaveh Rashidi tror ikke det blir noe så enkelt som at de skal gjemme en pakke og så skal programleder Markus Neby eller noen barn lete etter den.

Plutselig kommer Neby inn på bakrommet og ber deltakerne om å rydde. «Mímir, du kan godt slutte, altså. Jeg vet hvor slitsomt det er å rydde når man er bakfull», sier Neby. Veldig gøy. Like gøy som Saddam Hussein-resonnementet som går ut på at Hussein åpenbart ikke er flink nok til å gjemme ting.

For det er nemlig så enkelt, Rashidi, at deltakerne skal gjemme en pakke i løpet av 30 sekunder, og så skal Neby lete etter den. Konkurranserommet er for øvrig en identisk replika av Nebys stue, og den som eier pakken som Neby bruker minst tid på å finne, må ta med julestrømpa si og stikke til … Nordpolen.

Putt den i buksa, Kristjánsson, please putt den i buksa. Nei, han gjemmer selvfølgelig pakken i hylla. Kjedelig. Og så gjelder det å rote til resten av rommet, slik at sporene går i alle retninger. Men Kristjánsson trenger åpenbart ikke tips, for minuttene går og Neby er ikke i nærheten av å finne pakken. «Dette var som å gjemme godteri for en blind unge», hoverer stortingsrepresentanten. «Han var jo ikke i stand til å finne noe som helst», sier han om Neby.

Dette er heeeeeeeelt overlegent. Klokka tikker mot seks minutter og Neby har fremdeles ikke funnet pakken til Kristjánsson. «Jeg tror aldri jeg har vært vitne til en dårligere leter i hele mitt liv», sier han. «Hvis du har mistet noe, ikke be om hjelp fra Markus Neby, for det kommer bare til å gjøre det verre».

Etter 6 minutter og 20 sekunder sier Neby at Kristjánsson er letingens Ronaldo – og finner pakken. Men det nytter ikke når du er en blodfattig leter.

«Det var én vinner i dag – det var rett og slett Mímir Kristjánsson, altså», sier Neby. «KGB», roper de andre deltakerne i takt.

Folk har kalt ham Lenin, den russiske bjørnen og nå KGB. De har gjort narr av at han liker å drikke øl – mye øl. Men dette kan ingen ta fra ham: Han er helt rå på å gjemme ting.

Neby brukte imidlertid bare åtte sekunder på å finne pakken til skuespiller Mikkel Bratt Silset, noe som betyr at det er han som må ta med julestrømpa si og stikke til … Nordpolen i dag.

11. desember: Berg-og-dal-bane for Kristjánssons selvtillit

Innledningsvis påpeker programleder Markus Neby at det er særs viktig å mestre ulike transportmidler i en hektisk førjulstid, særlig hvis du er julenissen og transportmiddelet ditt heter Rudolf.

Men hvorfor har nesa til Rudolf blitt rød? Det vil artist Benedicte Adrian vite. «Er han en drukkenbolt?», spør hun. «Det er kompisen til Mímir», spøker komiker Javad El Bakali. «Rudolf bare: ‘Er det kamp eller?’».

Kristjánsson har livlig fantasi når han skal spekulere på hva dagens konkurranse kan gå ut på. «Jeg ser for meg sånn rodeohest, altså, et rodeoreinsdyr, som vi skal holde oss lengst mulig på. En sånn som svinger og sånt – det hadde vært gøy!», sier han. «Da kommer jeg til å kaste opp, tror jeg», skyter Bakali inn.

Når deltakerne kommer inn i konkurranserommet viser det seg at Kristjánsson har helt rett – det er et rodeoreinsdyr som svinger og sånt. Deltakerne skal altså sitte oppå reinsdyret, og så skal de levere pakker oppi ei pipe. Og den som har levert færrest pakker etter to minutter, må ta med julestrømpa si og gå. Dette er altså så lovende for Kristjánsson, men tilsvarende lite lovende for komiker Bakali.

Yihaa! Kristjánsson får muligheten til å hilse på det mekaniske reinsdyret og tar et godt grep i håndtaket. Deretter legger han pannen sin mot pannen til Rudolf og sier: «Kom igjen, vi klarer dette». Mmmmmmm, sensuelt. Jeg er fristet til å si at denne julekalenderen har bevist at Kristjánsson er bedre med mekaniske dyr enn med damer, men jeg kommer ikke til å si det.

TV 2-programleder Simon Nitsche er første deltaker ut, og det viser seg at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde seg på ryggen til Rudolf, noe som betyr at man bør forsøke å kaste så mange pakker oppi pipa så fort som overhodet mulig.

«Det er for lett», hoverer skuespiller Heide Ruud Ellingsen, men må raskt spise ordene sine. Hun klarer likevel å lever hele 15 pakker oppi pipa, noe som er over dobbelt så mange som «Tid for hjem»-programleder Einar Nilsson.

Så er det klart for Kristjánsson. «Ja, jeg har tatt av meg på beina. Dette er jo Norges vakreste føtter», sier han. Føttene dine er helt fine, Kristjánsson. Jeg kan telle ti tær, og alt ser bra ut, så det er ingenting å skamme seg over. Komiker Bakali er enig, og sier at han er overrasket over at føttene til Kristjánsson er så bra stelt. «Jaja, de så ikke så dårlig ut i dag», erkjenner han, noe mer selvsikker enn i stad. «Jeg er veldig opptatt av sånn pedikyr», sier han.

Nok om det! Nå er det bare å komme seg oppå ryggen igjen, men Kristjánsson er fortsatt fylt av usikkerhet. Nå sier han at han kommer til å gjøre skam på hele Island, og avslører at han ikke tror at han er så god i denne konkurransen. Jaja, vi får se.

Kristjánsson begynner med å bomme og bomme. «De første kastene er helt håpløse», forklarer han. «Det ser ut som at Mímir rir gjennom Island nå, og skal bekjempe Snorre Sturlason», sier Neby mens Kristjánsson kaster en pakke rett oppi pipa. Kristjánsson klarer å holde seg oppå ryggen en stund etter å ha tømt sekken for pakker, men blir til slutt kastet av.

Den selvtilliten til Kristjánsson er helt uberegnelig. Han går inn i konkurranserommet med den laveste selvtilliten i manns minne, men kommer ut av rommet igjen og drar i gang den legendariske islandske feiringen som går ut på å klappe hendene over hodet i stadig raskere takt. Dette vil jeg se på Rødts landsmøte. «Jeg synes det gikk overraskende bra, rett og slett», konkluderer han.

Det har han helt rett i, for det blir raskt klart at både komiker Bakali og artist Sval Rosenløw Eeg har gjort det betydelig verre enn ham, og med det er Rødt-politikeren videre i julekalenderen. Kristjánsson må imidlertid ta farvel med Bakali, som må ta med julestrømpa si og gå denne ganger. Åh, det var trist. De som virket å ha så god tone.

«Det er en tårevåt avskjed, altså. Jeg har blitt ekstremt glad i dere. Jeg vil si at jeg er villig til å dø for hver og en av dere. Såpass langt er jeg inni den realitybobla nå. Så hvis dere trenger noe av meg, om det er penger eller hva enn, så må dere ringe på dagen. Vær så snil!», sier Bakali på tur ut.

Jeg … klarer …. Ikke … dette.

10. desember: Kristjánsson spurter som en russisk bjørn

Dagens tema er «Så gjør vi så» og programleder Markus Neby spør seg om hvor effektive deltakerne er når de må skynde seg gjennom en tradisjonell, norsk jul. «Så gjør vi så når vi har det litt gøy, tidlig en tirsdagsmorgen», sier Kristjánsson. Sangteksten er ikke helt riktig, men det stemmer godt med virkeligheten, for tirsdager er gøy. Ikke like gøy som muntlig spørretime på onsdager, men likevel gøy.

Deltakerne entrer konkurranserommet, hvor Neby effektivt går inn og ut av treskoene sine. Videre avslører han at dagens konkurranse går ut på å gjøre alle syslene som beskrives i sangen «Så går vi rundt om en enebærbusk», og at de skal gjøre det som en stafett.

«Tid for hjem»-programleder Einar Nilsson avslører at han har rullet tøy, hvorpå Kristjánsson sier at han har vokst opp på 1800-tallet. «Slått på hjul, rullet tøy og gått julebukk», fortsetter han og høster mengder med latter.

I stafetten skal deltakerne gå rundt en enebærbusk, vaske vårt tøy, henge opp vårt tøy, rulle vårt tøy, vaske vårt gulv og til kirken vi går.

Kristjánsson ender opp på lag med nevnte Nilsson, tidligere fotballspiller Mimmi Löfwenius Veum, TV 2-programleder Simon Nitsche og komiker Frida Homlung. Neby sier at de er hans favoritter, og Nitsche kaller laget for «Mimmis spin off».

«Frida begynner, fordi hun er glad i klær. Så følger Einar, fordi han er mest nøye på å brette. Så skal Mimmi sveive som en motherfucker», forklarer Kristjánsson og fortsetter: «Og så har vi tenkt at han dansekongen skal drive med det der. Og så skal jeg ta sjarmøretappen på slutten». Neby innvender at han gleder seg til å se Veum rulle «som en motherfucker».

Både Homlung og Nilsson er relativt trege rundt enebærbusken, og sistnevnte mister også et klesplagg i bakken. Veum og Nitsche er imidlertid vesentlig raskere rundt enebærbusken, og det viser seg at motherfuckers ruller tøy i ekspressfart, for Veum bare bøyer knærne og sveiver til krampen tar henne.

Kristjánsson imponerer rundt enebærbusken og er svært eksplosiv på vei til og fra kirken. «Vi ligger godt an», vurderer Homlung. «Mellom midt på treet og toppen», mener Nilsson. «Vi går for pallplass», sier Kristjánsson selvsikkert.

Når alle lagene er ferdige, viser det seg at alle deltakerne er Nebys favoritter. De er ikke bare hel ved, de er hel effektiv ved. «Det var som å se en russisk bjørn», sier Neby om Kristjánssons spurting. «Var det som å se en russisk bjørn på en liten enhjulssykkel?», spør Kristjánsson.

Men russiske bjørner kan ikke vinne hver gang, og dermed er det «Mimmis spin off» som må ut i utslagsduell. Konkurransen går ut på å kaste et klesplagg fra streken til kurven, og den som bommer mest må ta med julestrømpa si og gå.

Kristjansson, eller «bjørnen fra Russland», er den andre som skal kaste – og det er ikke dårlig. Han treffer ikke oppi kurven, men det er nærmere enn Veum som kastet først. Dermed går han nok en gang videre til neste runde. Fantastisk!

Mindre fantastisk er kastet til Homlung, som treffer under juletreet. Dermed er det hun som ryker ut denne gangen.

9. desember: Lenin har våknet!

Jula er en tid for en tradisjon som involverer både besøk, søtsaker og sang, nemlig julebukk. «Det er jo bare en norsk, trivelig versjon av trick or treat», kommenterer Kristjánsson fra bakrommet og legger til: «Som dessverre har blitt utkonkurrert av den ondsinnede, amerikanske kapitalismen». Der, ja, Kristjánsson! Der, ja! Nå høres det endelig ut som at du har vært hos stortingsgruppa og forankret strategien.

Deltakerne kommer inn i konkurranserommet, og «Tid for hjem»-programleder Einar Nilsson huffer seg over at det er veldig få av dem som vet hva julebukk er. Selv gikk han julebukk med sine fire brødre, utkledd i forskjellige kostymer, og folk ga dem rosiner og klementiner. Det ble gjerne full pose.

«Problemet er jo at den hersens amerikanske kapitalismen har jaget ut den norske julebukken til fordel for halloween», innvender Kristjánsson. «Og alle med litt vett i skolten skjønner jo at det er mye bedre å få klementiner og knekk, enn et spann fullt av godteri fra butikken», fortsetter han og konkluderer: «Unger elsker jo klementiner, og hater godteri. Så det er veldig rart at julebukken har forsvunnet».

Her er det lag på lag. Vi snakker politikk og sarkasme i skjønn forening. Hører vi antydninger til et representantforslag her, Kristjánsson?

Nok om politikk, nå er det klart for musikk. Deltakerne skal deles opp i grupper og synge klassikeren «It’s Hard to Be a Nissemann» flerstemt. Det er usikkert hvor bevandret Kristjánsson er i musikkens verden utenfor Mods og Stavangerkameratene, men han hever i hvert fall knyttneven når programleder Markus Neby forteller at de skal få klementiner. «Der våknet Lenin», kommenterer Neby.

Vi er tilbake på bakrommet, og gruppa til Kristjánsson skal forsøke å finne tonen i et antrekk som Willy fra Hvor er Willy-serien kunne ha ikledd seg. «Bare vær stille», sier skuespiller Heidi Ruud Ellingsen til Kristjánsson, mens Ellingsen, artisten Benedicte Adrian og fotballspilleren Mimmi Löfwenius Veum øver videre.

Men Kristjánsson får en ny mulighet til å vise seg fram. Adrian har tatt ham med på toalettet for å se om han klarer å bevege beina i takt med musikken. Det er enklere sagt enn gjort, for Kristjánsson klarer å bevege beina og tute samtidig, men det er alt annet enn i takt.

Heldigvis er dette en konkurranse hvor det handler om å ikke være verst, og de andre gruppene virker å streve vesentlig mer enn The Willy’s. «Jeg føler at jeg er på vei inn i en intens psykose her», sier komiker Javad El Bakali.

«Heidi er lead, Mimmi er på bassen og så er jeg og Benedicte i midten, så jeg har fått det minst kompliserte», forklarer Kristjánsson. «Du skal gjøre minst mulig», kommenterer Adrian og stryker Rødt-politikeren kjærlig på brystet.

Nå har de entret scenen, og Kristjánsson kommer skjevt ut fra hoppkanten, men henter seg fort inn igjen. Utover i sangen begynner stortingsrepresentanten å klappe i takt sammen med de andre. Riktignok klapper han et halvsekund ut av takt, men står i det, og reddes inn av hovedsanger Ellingsen.

Kristjánsson oppsummerer opptreden godt når han sier at «hvis du ser for deg en vennegjeng hvor tre er normale og én har spesielle behov, så må man dømme etter hvor snille de er med han som har spesielle behov – og det har jo i denne sammenhengen lyktes veldig bra, så, ja».

Dommerne vurderer at Ellingsen trekker gruppa opp som hovedsanger, men har notert seg at det var litt mye tuting fra Kristjánsson.

Dermed har The Willy’s bevist at det er en myte at et lag ikke kan være bedre enn sitt svakeste ledd. Men hva forteller det om kapitalistene og arbeiderklassen? Jeg aner ikke, Vladimir Lenin. Jeg aner ikke.

Uansett, det betyr at Mímir Kristjánsson er videre til neste runde – igjen. Han får imidlertid ikke med seg treningsprofil Sondre Sundby, som går ut med gullvesten på. Det er åpenbart hardt å være en nissemann.

8. desember: Du vil ikke vite hva Stortingets administrasjon gjør med folk som Årst

«Hallais, nå kommer onkel, vet du», sier Mímir Kristjánsson og slår seg ned i sittegruppa. Han viser seg nemlig å være onkelen til stakkars Sval Roenløw Eeg, som ble dasket av onkel Mímir med sombrero i andre episode. Videre er skuespiller Karin Kloumann søsteren til Eeg, mens den tidligere fotballspilleren Ole Martin Årst er Eegs veldig unge far.

Deltakerne forbereder seg på å konkurrere i vasking, og i den forbindelse forteller de om hvor ofte de vasker hjemme. Her er jeg veldig usikker på hvor Kristjánsson befinner seg på en skala fra kjemisk renset til bomba horehus (det siste kommer jeg til å trekke tilbake så fort en fagforening for prostituerte og sexarbeidere reagerer), men jeg tipper at han eier en robotstøvsuger.

Robotstøvsuger eller ikke, programleder Markus Neby vil vite om Årst dusjet sammen med lagkameratene sine da de spilte kamper. «Det stemmer», bekrefter Årst. «Det var veldig chill. Og det er faktisk dét jeg savner mest med å spille fotball, nemlig å dusje sammen med 25 nakne mannfolk», fortsetter han. «Problemet er når noen tisser i dusjen, og det skjer titt og ofte». Neby spør om det er slik at man ser det. «Du merker det i alle fall, når urinen damper opp i neseborene, det stikker godt».

Jeg ser at du gliser Kristjánsson, men det kan du bare tørke av deg med engang. Det finnes 168 andre representanter på Stortinget som ikke liker å få urindamp oppi neseborene etter å ha benyttet seg av treningsrommet. Dette skriver jeg bare én gang: Du vil ikke vite hva Stortingets administrasjon gjør med folk som Ole Martin Årst.

Dagens konkurranse går ut på å vaske tre vinduer. Deltakerne skal bruke minst mulig tid på vaskingen, og arbeidet skal vurderes av kjendisrydder Synnøve Skarbø. Hun kan du forresten be om råd om hvordan du skal håndtere skjortene dine, Kristjánsson, men jeg nekter fortsatt å kommentere det.

Nei, nei, nei. Hva er det som foregår nå? Superrydder Skarbø blir spurt om hvem av deltakerne hun tror at er dårligst til å vaske. «Mímir har faktisk fortalt meg at han ikke orker å dusje hver dag. Du er litt kaotisk, er du ikke det?», spør hun. «Ja», svarer Kristjánsson kontant, men tilsynelatende pinlig berørt.

Betimelig nok spør Neby om hvorfor han har fortalt det. «Det er sånn jeg sier til alle jenter første gang jeg møter dem», svarer han og ler så mye at han nesten ikke klarer å fullføre setningen.

Før han går i gang, forteller Kristjánsson at han har vasket vinduer før, men at han fikk kjeft fordi at han vasket dem dårlig. Denne gangen går det imidlertid bedre, for Kristjánssons første vindu blir godkjent. I motsetning til en del av de andre deltakerne, klarer stortingsrepresentanten også å få med seg vaskebøtta bortover gulvet, slik at han slipper å løpe fram og tilbake. Vi får også se at Kritjánsson får godkjent det tredje vinduet, uten at vi får se særlig mye av hans vaskeferdigheter.

Det kan bare bety én ting, nemlig at Kristjánsson nok en gang tar seg videre til neste runde. Som så mange ganger før, er han verken best eller dårligst, men gjør det helt greit med en tid på 2 minutter og 56 sekunder.

Komiker Kristine Riis brukte imidlertid 4 minutter og 38 sekunder, og er dermed den som må ta med julestrømpa si og gå.

7. desember: Kristjánsson er i ferd med å skade karrieren sin

I dag skal deltakerne se hvor flinke de er til å samarbeide når én er hjernen og den andre er hendene. Jeg tipper at Kristjánsson er stjernen med hjernen, men er veldig usikker på hvordan han er med hendene. «Nei, jeg er ikke noe god på kommunikasjon», avslører Kristjánsson.

Det er veldig pick me-vibber over hele Kristjánsson om dagen, noe komiker Javad El Bakali er i sin fulle rett til å påpeke: «Jævlig bra politiker, dere. Det er dårlig PR for deg. Du drikker mye øl og kan ikke kommunisere». Kristjánsson ler og sier «stem på meg». Javad El Bakali følger opp: «Han kan ikke være her, han. Han ødelegger jo hele karrieren sin».

President, jeg er også usikker på om han kan være der lenger. For den skjorta der helt krøllete, men jeg nekter å kommentere det. Det ser ut som at Kristjánsson ikke henger opp skjortene sine i skapet, men ruller de sammen til en ball, men jeg kommer aldri til å kommentere det.

Når komiker El Bakali og programleder Markus Neby skal vise de andre deltakerne hvordan det skal gjøres, ender det selvfølgelig med at sistnevnte klyper førstnevnte i brystvortene. Og det orker jeg ikke, Kristjánsson. Hører du meg? Jeg har fortsatt mareritt om hva du gjorde med den «klemmehånden» i andre episode.

Vi må videre! For Kristjánsson skal som ventet være hjernen i par med skuespiller Mikkel Bratt Silset, og konkurransen går ut på å pusle et puslespill av Neby.

«Den skal inn i den du hadde i stad, bare kjenn på hullet», dirigerer Kristjánsson. «Bare la den skli ned nå. Ned, ned. Til høyre, til høyre, til høyre. Ja, ja, ja. Åh!».

Oida, nå blir par etter par ferdig med puslespillet, mens Kristjánsson og Silset fortsatt strever med sitt. Men når Neby går bort til dem, viser det seg at de nærmer seg slutten. «Sett den inn, sett den inn», forlanger Kristjánsson. «Få den i hullet, rett i hullet. Jadda!», utbryter han med voldsom kraft.

Dermed overlever Kristjánsson nok en episode, og sikrer seg med dét muligheten til å skade politikerkarrieren sin ytterligere. Gratulerer!

Det er imidlertid komiker Kristine Riis og artist Herborg Kråkevik som havner i utslagskonkurranse, hvor de skal konkurrere i nisse, katt, rotte, som kan minne litt om stein, saks, papir. Riis velger katt to ganger, mens Kråkevik velger rotte to ganger. Og siden katt tar rotte, er det Kråkevik som ryker ut denne gangen.

Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. For før denne TV-serien gikk på lufta, foreslo Kristjánsson at Kråkevik kunne bli statsminister i Norge. Det betyr at Kråkevik nå har tid til å prioritere andre ting enn juleleker – samtidig som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opplever økt press. Jeg bare nevner det.

6. desember: Bekymringsfullt lite TV-tid for Kristjánsson

Dagens konkurranse er aktiviteter for barn. «Er det julebukk, er det juleleker?», spør Kristjánsson. «Et eller annet som man kan gjøre med ungene i jula, da».

Deltakerne møter programleder Markus Neby i konkurranserommet, som mangler bukser. Han mangler også skjerm og slikkerier, siden inaktive barn har stjålet det fra ham.

Dagens første konkurranse er barneleken slå på hjul, hvor deltakerne skal holde et hjul i bevegelse lengst mulig ved å slå på det med en pinne.

Mens deltakerne har vært på bakrommet, har Neby tatt på seg et nytt par med bukser – de er rosa. Først ute er programleder Einar Nilsson, som «må være verdens beste til å slå på hjul». Deretter kommer en collage med en rekke deltakere, men hvor er Kristjánsson?

Der er han, og han går for suksessoppskriften til Nilsson, som går ut på å få hjulet til å rulle lengst mulig. «Det er dritgøy», erklærer Rødt-politikeren.

Fra bakrommet forklarer TV 2-programleder Simon Nitsche at det er litt Idol-audition-stemning: «Én inn, én ut. Hvordan gikk det? Ingen vet. Kommer man videre til Oslo? Kanskje». Etter å ha vært innom konkurranserommet, forteller Nitsche at han forsøkte å piske hjulet veldig delikat. «Jeg er ikke streng med hjulet i det hele tatt. Jeg tenker … ikke ris på rumpa, men mer sånn … lett avstraffelse».

Her er det helt åpenbart at det viktigste er hvordan man ruller hjulet fra start. Man må sørge for at hjulet ruller tvers over rommet, også er det en fordel om man ikke er for ivrig med pinnen. NRK-programleder Ida Nysæter Rasch er for eksempel altfor ivrig med pinnen, og blir raskt ferdig.

Nå har alle deltakerne vært i ilden, og det viser seg at vi ikke skal få se mer av hvordan Kristjánsson gjorde det i konkurransen. Det ble bekymringsfullt lite TV-tid i denne episoden, men det kan bare bety én ting: Han har sikkert gitt full pinne, men ikke blitt vippet av pinnen. Det kan hende at han tok en pinne for landet, slik som Lucas Pinheiro Braathen.

Det var skuespiller Mikkel Bratt Silset som gjorde det best i dagens konkurranse, som holdt hjulet gående i 42,95 sekunder. Resten, deriblant Mímir Kristjánsson, endte på mellom 10 og 20 sekunder. Dermed står det mellom komiker Javad El Bakali og programleder Rasch, og det er sistnevnte som ender opp med å forlate konkurransen.

Avslutningsvis flokker Kristjánsson og de andre deltakerne seg rundt Neby, og når de går videre, står programlederen igjen uten bukser. «Åh, søren!», utbryter han og hytter med neven. Kristjánsson trenger uansett ikke å ta med seg de rosa buksene hjem, for de vil bli stoppet lenge før han får satt føttene sine i stortingssalen.

5. desember: Kristjánsson er den blodfattige Ronaldo

«Jeg tror at dagens konkurranse er chugging, altså å drikke en julebrus raskest mulig. Det skulle man kanskje tro at jeg er god til, men det er jeg ikke. Jeg er god til å drikke, men mer i sånn langdistanseløpet. He-he!», sier Kristjánsson fra bakrommet.

Deltakerne går inn til programleder Markus Neby, og det viser seg raskt at Kristjánsson er inne på noe. De skal nemlig konkurrere i festrelaterte leker med julebrus – vi snakker chugging, flipping, shotting og helling.

Programleder Ida Nysæter Rasch skyter inn at hun har drukket på seg kronisk halskatarr og at hun kan stå opp midt på natta for å drikke Cola Zero, før Neby spør Kristjánsson om hvordan det blir for ham å drikke noe som ikke inneholder alkohol.

«Det vet jeg ikke, for det er så lenge siden sist jeg gjorde det. Så jeg er usikker på hvordan kroppen min reagerer på det, egentlig. Og om jeg får allergisk anfall», sier Kristjánsson som er glad for at det er en lege i rommet.

Artist Benedicte Adrian forteller at hun elsket julebrus som barn, men at hun nesten som en alkoholiker har drukket det av seg på en måte. «Ikke for å være Faktisk.no», sier Kristjánsson, «men det er ikke sånn det er for en alkoholiker».

Tut-tut! Her går humortoget. Kristjánsson har tydeligvis blitt varm i trøya etter å ha levert noen alkovitser, og nå foreslår han at Cengiz Al sitt nye navn kan være Chuggis. Ikke Cengiz, men Chuggis. Skjønte du den?

Den første konkurransen er enkel. Deltakerne skal drikke opp innholdet i hver sin kopp, før den samme koppen skal flippes. Deltakerne er fordelt på to lag, og det laget som bruker minst tid, vinner.

Dessverre gjør Kristjánssons lag det så dårlig at han ikke får drukket brusen sin engang. Dette minner ham om den gangen Portugal røyk etter straffesparkkonkurranse og Cristiano Ronaldo ikke engang fikk skyte, siden han skulle ta den femte straffen.

Joda, man kan si mye om Mímir Kristjánsson, men at han minner om Cristiano Ronaldo … Ikke for å være Faktisk.no, men dersom Kristjánsson hadde vært statsråd og sagt dette i stortingssalen, ville han ha fått kontrollsjef Peter Frølich (H) på nakken fortere enn du kan si habilitet.

Nå deles deltakerne opp i to nye lag som skal konkurrere i shotting. De får hvert sitt glass, som enten inneholder en julebrusshot eller en shot «som er surere enn sokkene til Mímir». Deretter skal en deltaker fra det andre laget gjette hvilken shot du drakk, og poenget er å få vedkommende til å gjette feil.

Yes, nå er det klart for «drikkelekenes Cristiano Ronaldo – the GOAT». Kristjánsson får den sure shot’en, skyller den ned og går for steinansikt-strategien. «Det er også en viktig egenskap som politiker, når du lyger om ting, for å si det sånn», forklarer han. Strategien fungerer utmerket, og artisten Sval Rosenløw Eeg gjetter feil.

Nå er det Rødt-politikerens tur til å gjette. I likhet med Kristjánsson, banker Eeg ned en sur shot og prøver seg på steinansikt-strategien. Kristjánsson lar seg imidlertid ikke lure, og gjetter riktig. Når laget hans også er like flinke til å gjette, ender det med at de får sette seg på tribunen.

Jammen prøver Kristjánsson seg på Ronaldos legendariske målfeiring som går ut på å hoppe, rotere 180 grader, slå ut med armene og rope «siuuuuuuu!». Riktignok ender det med en blodfattig versjon uten rotasjon, men han skal ha for forsøket.

Og med dét har vi nå tre Ronaldo’er; Fenomenet, Cristiano Ronaldo og den blodfattige Ronaldo.

For øvrig var det Cengiz (eller Chuggis?) som kom til kort i en hellekonkurranse, og som dermed måtte dra hjem.

4. desember: Smidig Kristjánsson trenger ikke å miste nattesøvnen

Kristjánsson er lett i steget når han kommer først inn dørene til runde nummer fire. I dag skal deltakerne konkurrere i å gjemme seg fra onkel Markemann (ja, det er det Markus Neby kaller seg selv). Onkel Markemann skal ha bind for øynene, mens deltakerne skal ha bjeller på hodet, armene og beina. «Det er lett å gjemme meg», utbryter Charter-Hilde. Jeg tror vi lar den ligge, jeg.

Deltakerne deles opp i tre grupper, og de to første i hver gruppe som blir tatt, skal ut i utslagskonkurranse.

Kristjánsson går selvsikkert inn i rommet som en del av den første gruppa, og plasserer seg i hjørnet. Neby begynner å gå mot ham, men Kristjánsson sniker seg elegant forbi.

Rødt-politikeren og resten av gjengen har få problemer med å unngå Neby, og dermed snevres leteområdet inn. Etter noe om og men klarer Neby å ta skuespilleren Cengiz Al, før området snevres inn ytterligere. Deretter tar Neby artisten Benedicte Adrian, noe som betyr at Kristjánsson nok en gang unngår utslagsduell.

«Det var dritskummelt, jeg kommer ikke til å sove i natt, jeg», sier Kristjánsson fra bakrommet. Men her er det ingen grunn til å miste nattesøvnen, for nå leverer Kristjánsson altså på et nivå som er en stortingsrepresentant verdig.

Denne gangen må Charter-Hilde betale dyrt for at hun ikke er noen ninja. Det er nemlig hun som blir funnet først og som må ta julestrømpen sin og gå.

3. desember: Kristjánsson briljerer med pepperkakene

Alle gode ting er tre, og i dag skal det bygges pepperkakehus. Influenser Oliver Bergset spekulerer på om de kanskje skal bygge et politisk bygg – «kanskje den greia i Roma?» «Eiffeltårnet», foreslår influenser Hedvig Sophie Glestad og redder seg inn: «Nei, Colosseum, he-he!»

Deltakerne skal imidlertid ikke bygge et politisk bygg, men et høyt pepperkakehus. Synd for vår mann på Tinget, for han har helt sikkert studert Lego-modellen av Stortinget i førsteetasje av bygget nøye.

Denne gangen får Kristjánsson selv velge partner. Først ser han til venstre på artisten Sval Roesnløw Eeg, men hun virker ikke å være interessert etter å ha blitt dasket av Kristjánsson med sombrero i forrige episode. Deretter får han kontakt med dødseren Emil Lybekk, og det nye partnerskapet forsegles med et håndtrykk.

Plutselig innvender Lybekk at «grunnmuren er hele clue’et», før han avslører at han er ingeniør. Dødseren som kledde av seg på overkroppen for å få oppmerksomheten til en elleveåring er INGENIØR. Hva er det neste? At Charter-Hilde er ninja? «Det var et sjokk for meg, men veldig bra», konkluderer Kristjánsson.

Lagene får 20 minutter på seg på å bygge et pepperkakehus som er arealeffektivt i høyden, og paret med lavest pepperkakehus må ut i utslagsduell.

«Du er jo et geni», sier Kristjánsson til Lybekk. Paret har nemlig bygget to kvadratiske etasjer og bygger nå en triangulær tredjeetasje. Kristjánsson konkluderer med at det går mye raskere og vil sikkert være mer stabilt også.

«Ikke så nærme du nå, King Kong», sier Kristjánsson når programleder Markus Neby sniker seg innpå. Etter to episoder med harselering, slår Kristjánsson endelig tilbake. Smak på den, Mr. No Respect-Neby. Mr. Stupid Hat, But Makes Fun Of Others-Neby. Mr. Ain’t Got Shit On A Member Of Parliament-Neby.

Nå er det klart for måling av pepperkakehusene, og Kristjánssons byggverk vies ikke særlig skjermtid i denne sekvensen. Dermed er det ingen tvil, Big G MP Mímir Kristjánsson unngår utslagskonkurranse og er videre til neste runde.

Mannen på Rogalandsbenken briljerer med lim og pepperkaker, og gjør en enda bedre jobb med å spille Lybekk god. Stødig på hånda, en stabil partner og rapp med kjeften. Nå begynner det å ligne på noe her!

Verre er det for stakkars Sval Rosenløw Eeg (ja, hun som ble dasket av Kristjánsson med sombrero) og Oliver Bergset som blir nødt til å konkurrere i å skjære ut hjerter fra en pepperkakedeig. Til slutt er det Bergset som må ta julestrømpen og gå.

Mens rulleteksten ruller over skjermen, knuser Charter-Hilde pepperkakehuset sitt med et rundspark. Hun er mye, men åpenbart ikke en ninja.

2. desember: Nei, nei, nei. Ikke brystvortene

I dagens episode skal deltakerne konkurrere om å få oppmerksomheten til dattera til sjefen, nemlig Ava. Deltakerne deles opp i tre grupper som får tre minutter på seg, og tvisten er at de ikke får lov til å lage lyd. Er det noen sak? Nei, det er en KJEMPESTOR sak.

Roastmaster Neby sikter seg nok en gang inn på Kristjánsson og spør ham om hvilke erfaringer han har med å fange oppmerksomhetene til unge jenter. «Jeg er ikke så … jeg er god på gamle damer», svarer Kristjánsson spontant.

Oida, hvordan planlegger han å forklare dette til kjæresten sin, den 34 år gamle Sofie Marhaug? Det kommer i hvert fall ikke jeg til å legge meg opp i.

I den første gruppa som kjemper for Avas oppmerksomhet, ender Ole Martin Årst opp med å ødelegge et klesstativ, mens dødseren Emil Lybekk hopper rundt i bar overkropp. Jeg har trua på deg, men dette kan da aldri gå bra, Kristjánsson.

Okei, han går for en variant hvor han løfter knærne og klapper under lårene, noe som fort utvikler seg til bryting. Nei, Kristjánsson, ikke ta på deg den sombreroen. Nei, nei, nei. Kristjánsson tar selvfølgelig på seg sombreroen og begynner å daske artisten Sval Rosenløw Eeg (stakkars Sval).

Sombreroen faller heldigvis av når han løfter TV-legenden Hallvard Flatland, men før man vet ordet av det har han tatt på seg en juletrehatt.

Oi, dette vet jeg ikke om jeg kan gjengi engang, men det ser ut til at Kristjánsson beføler brystvortene til nevnte Flatland med en spade(?)

Neida, det var «en sånn klemmehånd», kan Kristjánsson fortelle. «Det var klokkerent metoo, så får vi bare håpe at Hallvard tåler det». Jada, Hallvard tåler det sikkert. Men tåler vi det? President, tåler vi virkelig dette?

«Det er ikke ofte en fra Rødt får nærme seg mitt bryst, men Mímir var helt ålreit», sier Flatland. Okei, da, alle involverte har det bra. Det får gå for denne gang. Ingen skjede skadd.

Kamerateamet finner Kristjánsson på bakrommet, hvor han sier følgende: «Hvis det blir en runde til, har jeg ikke mer å gi. Så nå er det bare å håpe at hun elleveåringen har fått det med seg, i hvert fall innsatsen som ble lagt ned». Det er ikke noe å si på innsatsen, Kristjánsson, det skal du ha.

Deretter kan programleder Neby avsløre at det er Flatland, influenser Oliver Bergset og Hilde Skovdahl Jørstad, bedre kjent som Charter-Hilde, som må ut i utslagskonkurranse. Det hele ender med at Flatland må ta julestrømpen sin og gå.

Det får’n si. Kristjánsson utnyttet seg på det groveste av brystvortene til Flatland for å unngå utslagskonkurranse. Sleipt, men effektivt. Heldigvis har TV-legenden flere enn én stue å tørke tårene sine i.

1. desember: Brutal start for Kristjánsson

Der er vi i gang! Etter en intro som tar for seg det store spørsmålet i livet, om hvorvidt julen er avlyst (nei, julen er selvfølgelig ikke avlyst), får vi se et første glimt av hele Stortingets Mímir Kristjánsson.

Med hendene på ryggen som en gutt på første skoledag, sier han seg enig i at dette må være en replika av Hallvard Flatlands stue, slik som lege Kaveh Rashidi spøkefullt påpeker. Kristjánsson står så langt ute på flanken at han forsvinner ut av bildet når Flatland enda mer spøkefullt innvender at det er en replika av den minste stuen.

Morsomt, men det må være lov for en Rødt-politiker å ta mer plass når noen påpeker at de har flere enn én stue, Kristjánsson. Her må du tilbake til stortingsgruppa og forankre strategien.

Wow, der er han igjen. Komiker Javad El Bakali foreslår at han og Kristjánsson skal gå og mingle med «gutta fra Dressmann-reklamene», noe Kristjánsson jovialt svarer «ja, ja, ja» på. Hva er det som skjer her? Først en fyr med flere enn én stue, og deretter gutta fra Dressmann-reklamen?

Programleder Markus Neby danser seg inn i rommet til voldsom jubel fra deltakerne, før han sier «it’s beginning to look a lot like» og henvender seg til Kristjánsson, hvorpå Kristjánsson svarer «christmas». Men der gikk han jammen rett i fella, for Neby følger opp med å si at han sa «Mimmi (Löfwenius Veum, fotballspiller)», ikke «Mímir».

Men her er det bare å henge med, for nå har Neby satt i gang en roast. Først spør han om hvorvidt det er første gang Mímir har tatt ordet fra en kvinne, hvorpå Mímir (noe ubekvem?) svarer «nei, dessverre ikke». «Du ser ut som en sånn fyr», sier roastmaster Neby og blir møtt med høflig latter fra Kristjánsson.

Dette er på «slik har du aldri sett ham før»-nivå. Hva skjedde med gode gamle Mímir fra «Politisk kvarter» og «Dagsnytt 18», angrep er det beste forsvar, corner e’kke mål, mål er mål? Vi setter det på regningen for premierenerver og noterer oss at det i det minste blir en del TV-tid.

Nå er det tid for å danse polonese, og Kristjánsson har havnet i par med skuespiller Tinashe Williamson. Yes, polonese er altså en dans av polsk opphav. Deltakerne får også utdelt en noe pyntet sykkelhjelm med en bolle på toppen.

Helt korrekt påpeker tidligere fotballspiller Ole Martin Årst at de ser teite ut. Deretter sier han «men», og dette er et stort «men», «jeg så på Mímir, og så er det noen som ser teitere ut, så det lever vi fint med». Ja, du gjettet det sikkert, her zoomer kameramannen inn på Kristjánsson.

Dagens julelek går som følger: Bollene (dette er boller, Neby, slutt å kall det bøtte) (spader er spader, boller er boller, ikke bøtter) fylles med 2,4 liter vann før det skal danses, og til slutt skal deltakerne fylle vannet over i en bøtte (ja, dette er faktisk en bøtte). Den som ender opp med minst vann i bøtta, ryker ut. Let’s go!

«Oi, dæven», sier Neby. Mímir sliter med å holde hodet rett, og det renner noe vann ut av bollen. Åja, plutselig blir det klart at det vanskelige i denne leken ikke er å danse polonese, men å helle vannet fra bollen til bøtta.

Noen av de andre deltakerne peker ut Kristjánsson som en kandidat til å ryke ut fra konkurransen, hvorpå han selv erkjenner at han sølte ganske mye underveis, i tillegg til at han bommet en del på bøtta. «Det var litt sånn stryk på begge oppgaver», konkluderer han. Litt sånn stryk? Han tar litt innlegg? Huff, er det sånn det skal ende?

Neida, det ender selvfølgelig ikke sånn. For Mímir Kristjánsson kommer på nest sisteplass, foran partner Tinashe Williamson. NEST SISTEPLASS. Oi, det var nære på. Altfor nære på.

For en brutal start. Her kommer folk som er glad i politikk for å se en koselig julekalender-TV-serie, og så ender man opp med hjertet i halsen. Heldigvis kom Kristjánsson seg ut av det, om ikke med æren i behold. Hm, hvilke uttrykk finnes det om at ting blir bedre? Det er i motbakke det går oppover, etter regn kommer sol, etter vinter kommer vår? Noe sånt.