%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sivert Haugen Bjørnstad svarer 
Cecilie MyrsethKan jeg be statsråden redegjøre for hvilke vilkår som er bak lånet til Morrow på 1,5 mrd. kroner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan jeg be statsråden redegjøre for hvilke vilkår som er bak lånet til Morrow på 1,5 mrd. kroner og hva som er beregnede tapsavsetninger for lånet på 1,1 mrd. kroner på «markedsmessige vilkår», og dersom statsråden ikke kan redegjøre, kan jeg be om en begrunnelse for hvorfor, samt hvilke vurderinger statsråden har gjort rundt åpenhet i saken?
Åpenhet er en av Norges styrker i politiske prosesser. Åpenhet er en grunnleggende verdi i norsk demokrati, og er en av våre viktigste faktorer for at folk skal ha tillit til sine egne folkevalgte.
Nylig kom det frem at batterifabrikken Morrow får et statlig lån på 1,5 mrd kroner. Av summen er det kun 400 millioner kroner som kommer av regjeringens pott på fem milliarder kroner tilknyttet Grønn Industrifinansiering, som er behandlet i Stortinget og som har en kjent tapsavsetning på 35 prosent. De ytterligere 1,1 mrd kronene i lån er gitt på «markedsmessige betingelser» til Morrow, som er en bedrift som opererer i et marked uten tilgjengelig kapital. Hva som er markedsmessige vilkår for et lån på 1,1 mrd kroner i et marked uten tilgjengelig kapital må kunne beskrives som særs usikkert.
I en artikkel i Dagens Næringsliv 18. desember kommer det frem gjennom kommunikasjonsdirektør i Morrow, Naja Boone, at Innovasjon Norge har stilt krav til konfidensialitet rundt lånebetingelsene. Dersom påstanden stemmer, og det er Innovasjon Norge som har satt krav til at betingelsene holdes hemmelig, bør det ligge særskilte begrunnelser, i all tid selskapets utlån finansieres gjennom kreditt fra staten.
Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Blant annet benyttes ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å utløse private investeringer som skal bidra til å realisere nyskapende industriprosjekter og skape arbeidsplasser.
Gjennom budsjettforliket med SV i fjor besluttet Stortinget at regjeringen skulle etablere en Grønn industrifinansieringsordning. Det har regjeringen levert på. Jeg er tilfreds med at ordningen er operativ og at Innovasjon Norge har gitt de første tilsagnene over ordningen. Dette en ordning det er bred etterspørsel etter. Ordningen er et kraftig virkemiddel som skal bidra til å skape arbeidsplasser og realisere nyskapende grønne industriprosjekter.
Både offentlighetsloven og lov om Innovasjon Norge gir rammer for offentliggjøring av informasjon om finansiering fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge offentliggjør informasjon om positive vedtak på sine hjemmesider, men de er også begrenset av taushetsplikten i lov om Innovasjon Norge § 27. De omtalte tilsagnene til Morrow omhandler lån på markedsmessige vilkår. Det vil si at lånevilkårene minimum skal oppfylle betingelser om blant annet rentenivå og sikkerhet som stilles i veiledningen om markedsmessige lån fra EFTAs overvåkingsorgan.
På Innovasjon Norges nettsider fremgår det at de to tilsagnene som til sammen utgjør 1,1 mrd. kroner, er gitt under ordningen for lavrisikolån. Under denne ordningen er det lagt til grunn lignende egenkapitalkrav som i private banker. Det gjøres dermed ikke tapsavsetninger slik som det er beskrevet i Prop. 104 S (2023–2024) for ordningen Grønn industrifinansiering.
Når det gjelder spesifikke opplysninger om lånevilkår for Morrow Batteries ASA, er det min vurdering at dette er omfattet av taushetsplikten i lov om Innovasjon Norge § 27.
