%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Marius Arion Nilsen svarer 
Terje AaslandKan statsråden begrunne hvorfor regjeringen fører en politikk som reduserer- og i ytterste fall reverserer fjernvarmesatsing?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden begrunne hvorfor regjeringen fører en politikk som reduserer- og i ytterste fall reverserer fjernvarmesatsing, og forklare hvorfor energiministeren ikke ser økt bruk av fjernvarme som en viktig energisatsing, samt avklare om regjeringen ser for seg å gjøre noe med de mange barrierene som nå ødelegger for videre fjernvarmesatsing?
I landene rundt oss utnyttes fjernvarme i stort mon til oppvarming av bygningsmassen. I byer som Stockholm og København utgjør fjernvarmen 80 til 90% av varmemarkedet. Noe av det Norge bruker mest strøm på er oppvarming av bygningsmassen vinterstid. Dette skjer altså i sentrale strøk der fjernvarmen ligger rett under store bygninger uten å bli brukt.
I denne stortingsperioden er det satt av enorme milliardsummer til energisatsing. Det som kunne gitt oss mer kraft raskest er å avlaste kraftnettet med å utnytte varmenettet i større grad. En mer fornuftig balanse mellom hva vi bruker kraftnettet og fjernvarmenettet til, vil avlaste kraftnettet raskt og konfliktfritt. SINTEF viste i 2023 til et potensiale for å avlaste kraftnettet med 20 TWH ved utvidet bruk av fjernvarme der den allerede er etablert. Samtidig viser Norsk Fjernvarme, interesseorganisasjonen til fjernvarmeselskapene til at fjernvarmeleverandørene kan doble produksjonen sin innen 2030 dersom bygningene kan ta i bruk fjernvarme til oppvarming.
Rammevilkårene for bransjen har forverret seg de siste årene med Støre regjeringen, noe som gjør dette vanskeligere. Særlig rammer strømstøtteordningen (som må betales av bransjen selv) og regjeringens økning av avfallsforbrenningsavgiften hardt. Energimerkeordningen gjør det ugunstig å ta i bruk fjernvarme for utbyggere, og prisreguleringen er uavklart. Dette har resultert i nedleggelser av fjernvarmeanlegg istedenfor at det opprettes flere. Eksempler på nedleggelser finnes blant annet på kalde plasser som Røros og Alta. Statkraft har også lagt ut fjernvarmesatsingen for salg.
Økt utnyttelse av fjernvarmenettet ville gitt en mye større forutsigbarhet på strømpris og bruk på vinterstid, det ville raskt gitt mer tilgjengelig kraft, og redusert behovet for nettutbygging.
Regjeringen svarer at løsningen for alle energi og klimaproblemer er mer kraft, mer nett og mer enøk. Regjeringen virker dog å ha en blindsone for fjernvarme, som kan frigjøre mer kraft, redusere behovet for mer nett, og bidra med energieffektivisering.
Jeg er opptatt av å styrke fjernvarmens viktige rolle i det norske energisystemet. Der fjernvarme kan erstatte kraftforbruk om vinteren, kan dette redusere behovet for investeringer i kraftsystemet og virke positivt på effektbalansen vinterstid. I tillegg kan fjernvarme bruke strøm når kraftprisen er lav og andre energibærere når kraftprisen er høy. Jeg jobber derfor langs flere spor for å redusere barrierer mot en god utvikling av fjernvarme.
Energimerkeordningen er et viktig virkemiddel for å gi informasjon om bygningers energitilstand og kan benyttes for å avgjøre om bygg klassifiserer til grønn finansiering gjennom EUs taksonomi. I regjeringens handlingsplan for energieffektivisering ble det varslet at energimerkeordningen skal forbedres. Energidepartementet jobber nå med å fastsette endringer i energimerkeordningen for bygninger, blant annet med formål å i større grad premiere oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet, herunder fjernvarme. Endringene vi nå arbeider med er viktige for at fjernvarme skal fortsette å være en etterspurt oppvarmingsløsning. Departementet tar sikte på å fastsette endringer i energimerkeforskriften i løpet av første kvartal i 2025.
Regjeringen varslet i Prop.1 S (2024-2025) at Energidepartementet vil vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme, og vi arbeider nå med dette. Prisreguleringen er et sentralt rammevilkår for fjernvarmebransjen, og det er viktig at denne er tilpasset dagens varme- og strømmarked. Prisreguleringen har som formål å beskytte kundene mot at fjernvarmeleverandørene utnytter sin markedsmakt til å ta en høyere pris enn det samfunnet er tjent med. Jeg er opptatt av at eventuelle endringer i prisreguleringen gjøres på en måte som fortsetter å ivareta kundene som benytter fjernvarme til oppvarming.
Enova tilbyr investeringsstøtte til ny eller økt kapasitet for fjernvarme. Regjeringen har inngått ny styringsavtale med Enova for perioden 2025-2028. Energi er igjen en del av målstrukturen som Enova skal jobbe etter og Enova skal i all virkemiddelbruk tilstrebe å begrense belastningen på kraftsystemet.
Vi må bruke mer av overskuddsvarmen fra industri, datasentre og andre virksomheter. I mange tilfeller kan overskuddvarme utnyttes som fjernvarme. Sist høst fastsatte Energidepartementet to forskrifter med krav til energikartlegging og krav til vurdering av muligheten for utnyttelse av overskuddsvarme for virksomheter som bruker mye energi. Som varslet i handlingsplanen for energieffektivisering vurderer Energidepartementet nå en innskjerping av kravene knyttet til utnyttelse av overskuddsvarme.
Kommunene spiller en viktig rolle i utviklingen av fjernvarmesystemet. Sist høst vedtok regjeringen nye planretningslinjer for kommunene der dette ansvaret ble understreket. Kommunene skal samarbeide med fjernvarmekonsesjonærer for å utnytte lokale varmeressurser på en god måte, herunder overskuddsvarme. Jeg vil også vise til at NVE på oppdrag fra departementet, har etablert et kommunefordelt energiregnskap og et kompetanseforum for kommuner der de kan utveksle kunnskap og erfaringer.
Som nevnt innledningsvis er jeg opptatt av å styrke fjernvarmens viktige rolle i det norske energisystemet. Endringene vi jobber med er synlige bevis på dette.
