%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ola Elvestuen svarer 
Andreas Bjelland EriksenHvorfor forholdt ikke regjeringen seg til vedtakene fra Bernkonvensjonens stående komité i sitt vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvorfor forholdt ikke regjeringen seg til vedtakene fra Bernkonvensjonens stående komité i sitt vedtak 20. desember om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen, og når vil regjeringen følge opp vedtakene?
I desember vedtok Bernkonvensjonens stående komité enstemmig å åpne sak mot Norge. Komiteen retter sterk kritikk mot Norges ulvepolitikk, og slår fast at den er i strid med Bernkonvensjonen.
Kritikken retter seg blant annet mot at ulvebestanden holdes på et kritisk lavt nivå, og at ulv kun får leve på fem prosent av landets areal, til tross for at arten er kritisk truet og oppført på den norske rødlisten.
Videre kritiseres regjeringen for praksisen med lisensfelling, noe som er i strid med artikkel 9 i Bernkonvensjonen. Komiteen oppfordrer Norge til å stanse fellingen av hele ulveflokker og revirmarkerende par i ulvesonen, og til å prioritere ikke-dødelige tiltak for å redusere konflikter. Regjeringen blir også bedt om å intensivere arbeidet for langsiktig sameksistens mellom mennesker og ulv. Dette anses som avgjørende for å nå målene i Naturavtalen og Bernkonvensjonens strategiske plan fram mot 2030.
I 2022 leverte en forening og tre privatpersoner inn klage til Bernkonvensjonen om norsk bestandsregulering av ulv. Klagen kom opp for forsamlingen av konvensjonsparter under møtet i Bernkonvensjonens permanente komité i desember 2024. Komiteen vedtok å åpne klagesaken.
Mitt syn er at den gjeldende praksisen for bestandsregulering av ulv er i samsvar med Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Jeg viser til at vedtak om lisensfelling av ulv er behandlet av Høyesterett ved to anledninger, i 2021 og 2023. De rettslige vilkårene for lisensfelling av ulv, både utenfor og innenfor ulvesonen, er i stor grad avklart gjennom disse dommene. Tolkningen av de folkerettslige forpliktelsene etter Bernkonvensjonen var en sentral problemstilling særlig i dommen fra 2021. I begge sakene fant Høyesterett, basert på en grundig gjennomgang og i tråd med folkerettslige tolkningsprinsipper, at vedtakene om å tillate lisensfelling var i samsvar med forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Verken komiteens avgjørelse i seg selv eller begrunnelsen i den rokker etter mitt syn ved Høyesteretts vurderinger og konklusjon.
Jeg ser samtidig alvorlig på at Bernkonvensjonens permanente komité har åpnet en klagesak om norsk bestandsregulering av ulv, og jeg legger stor vekt på å ha dialog med konvensjonens byrå og den permanente komiteen om saken. Den videre prosessen er at Norge er bedt om å sende inn etterspurt informasjon og eventuelt andre oppdateringer til konvensjonens byrå i februar 2025. Norske myndigheter vil i første omgang bidra med slik informasjon og med vurderinger for å ytterligere beskrive vår forvaltning og klargjøre vårt syn.
