%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Marius Arion Nilsen svarer 
Terje AaslandKan statsråden avklare hvilke grep regjeringen har tatt for å få til endringer på ITC, hvor Norge betaler hele transportkostnaden for krafteksport som andre land tjener på, uten å betale?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
ITC – Inter-Transmission System Operator Compensation ordningen virker å komme særs dårlig ut for store kraftproduserende og eksporterende land som Norge, mens land som Danmark som importerer, og deretter eksporterer videre til høyere pris, kommer særs dårlig ut. Kan statsråden avklare hvilke grep, om noen, regjeringen har tatt for å få til endringer på denne ordningen, hvor Norge betaler hele transportkostnaden for krafteksport som andre land tjener på, uten å betale?
Norge betalte hele 750 millioner kroner til ITC ordningen i 2023, og står eneansvarlig for transportkostnader av kraft fra Norge til andre "endeland". Samtidig med dette systemet deles flaskehalsinntekter på landene kraftene eksporteres mellom. Norge som stor eksportør får ikke større deler av inntektene, men 50%. Noe som gjør det systemet enda skjevere.
Formålet med ITC er å kompensere for kostnader ved tap i nasjonale strømnett og for å stille infrastruktur til rådighet. TSOer fra samtlige land i EU med mellomlandsforbindelser deltar i ordningen.
ITC-fondet er delt inn i to deler. Infrastrukturfondet, som har en begrensning på 100 mill. Euro, og nettapsfondet som ikke har en øvre begrensning. De høye kraftprisene i Europa har gjort at nettapsfondet har steget kraftig de siste årene. I 2023 utgjorde tapsfondet om lag 1 140 millioner euro. Endelige tall er ikke klare for 2024, men omfanget av fondet vil nok være lavere siden prisene har gått ned.
Statnett har betydelige inntekter på handel fra mellomlandsforbindelsene som benyttes utelukkende til å redusere nettleien for norske nettkunder, og kostnadene til ITC-ordningen må ses i sammenheng med disse. Deltakelse i ordningen er en forutsetning for kraftutvekslingen med land Norge har forbindelse til. På samme måte som fondets størrelse varierer fra år til år, varierer Statnetts kostnader og inntekter ved ordningen. Slik Danmark mottar inntekter fra ordningen i tilfeller hvor de har import fra Norge og eksport til Tyskland, får Norge inntekter i perioder med f.eks. import fra Sverige og eksport til Danmark. I 2023 var Statnetts netto innbetaling til ordningen 65 millioner euro. Disse kostnadene er betydelig lavere enn inntektene Norge får fra handel over forbindelsene. Statnetts samlede flaskehalsinntekter fra forbindelsene til utlandet var om lag 467 millioner euro i 2023.
